Vegard Lyngvær
Tilståelsen
av John Grisham (forfatter) og Truls Holst Kopperud (oversetter).
Cappelen Damm 2012 Innbundet
Kjøp boken hos
Vegard Lyngværs eksemplar av Tilståelsen
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
2013
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En uskyldig mann blir snart henrettet. Bare en skyldig mann kan redde ham. I 1998 ble en cheerleader voldtatt og drept i Sloan, Texas. Donté Drumm, en lokal fotballstjerne får dødsstraff for ugjerningen. I bakgrunnen står Travis Boyette, den egentlige drapsmannen og betrakter det hele. Han har ingen planer om å oppklare misforståelsen. Ni år senere er det bare fire dager til Donté skal henrettes. Travis Boyette har fått en uhelbredelig hjernesvulst og bestemmer seg for å tilstå drapet på den unge cheerleaderen. Men hvordan overbevise advokater, dommere og politikere om at en uskyldig mann er i ferd med å henrettes?
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788202381141
EAN 9788202381141
Genre Thrillere
Språk Bokmål
Sider 444
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
8 29 14 1 0 0Bokomtaler
Tankevekkende og etterhvert veldig vanskelig å legge fra seg!
Har hørt denne som lydbok. Måtte bare høre en cd til og bare en til, og innser nå at hele dagen har gått mens jeg har vært i min egen boble!
Läser den på norska "Tillståelsen" och boken är full av överraskningar. Ett krsftfullt inlägg i debatten om dödsstraff och karaktärerna är frodigt beskrivna av Grishams flödande skrift.
Dødsstraffdrama
(Link til omtale på bloggen min som jeg startet opp et drøyt halvår før jeg oppdaget Bokelskere, derfor legger jeg ut et knippe av de tidligste bokomtalene.)
Den første boka jeg leste av Grisham var Tid for hevn. Den har blitt stående som en av mine favorittbøker, og jeg blir aldri lei. Det er også en av få filmer jeg kan si jeg synes er like bra som boka.
Tilståelsen havner helt der oppe sammen med Tid for hevn. For meg skriver Grisham i denne boka på samme fengende, detaljerte og gripende måte som han gjorde i Tid for hevn, og i motsetning til noen av hans andre bøker, trenger man i denne ikke å være så godt inne i jusen for å kunne følge med.
Gripende på flere plan, og virkelig en tankevekker!
Mitt eksemplar var på norsk. Som alltid (Grisham): Svært engasjerende. Men vanskelig å huske titlene fra hverandre, han har jo svært mange fra jusmiljø.
"Hele oppsettet var tragikomisk- Keith i Slone med en serievolds-og drapsmann preget av tvilsom troverdighet for å få noen til å lytte til en eiendommelig historie mens hele byen telte med Donté Drumms siste timer. Det umake paret ville bli latterliggjort, kanskje til og med skutt. Og når han vendte tilbake til Kansas, kunne pastor Keith Schroeder finne seg tiltalt for en forbrytelse det ikke fantes noe forsvar mot. Jobben og karrieren kunne henge i en tynn tråd. Alt sammen på grunn av et krek som Travis Boyette." Tilståelsen
Første gang John Grisham behandlet dødsstraff i en av bøkene sine, var resultatet –"Dødskammeret", en bok som etter min mening manglet det mest sentrale i Grishams bøker; et hjerte.
Hovedpersonen, Adam Hall, var forglemmelig i boka, og enda mindre imponerende da han ble spilt av Chris O’Donnell. Halls bestefar, spilt av Gene Hackman i filmen, var en usympatisk rasist og morder. Ikke akkurat en karakter leserne eller filmpublikumet var engstelige på vegne av jo nærmere han kom gasskammeret i Mississippi. Med mindre du er mot dødsstraff, selvsagt. Noe jeg ikke er.
Den andre boken som tok opp temaet, "En uskyldig mann" fra 2006, var langt, langt bedre. Faktisk vil jeg si at boka er en av Grishams beste. Minst topp fem. Og sammen med Douglas Prestons "The Monster Of Florence" og Erik Larsons "The Devil and The White City", er den en av mine absolutte favoritter blant krimdokumentarer.
«Tilståelsen» havner et sted i midten; langt bedre enn «Dødskammeret», men et par trinn under «En uskyldig mann». Det skyldes tre ting; for det første er boka irriterende mye opptatt av å preke. Den preker og preker, og preker og preker. Og akkurat i det du tror at den ugjendrivelig har fastslått poenget, preker den enda mer.
Så er det karakterene: Fordi Grisham en agenda fremstilles dødsstraffmotstanderne som uselviske, humanistiske, sympatiske og liberale. Dødsstrafftilhengerne derimot, veksler mellom å være rasistiske, korrupte, beregnende og smålige paragrafryttere som heller drar på hyttetur og golf, enn å redde et uskyldig menneske.
Det siste er ikke en spoiler. Såpass avsløres i baksideteksten. Den skyldige heter Trevor Boyette, er dømt for seksuelle forbrytelser i flere stater, og har akkurat sonet ferdig en ti år lang dom i Kansas for enda et voldtektsforsøk når han oppsøker en av heltene; Keith Schroeder.
Schroeder er en liberal prest i midten av trettiårene. Gammel nok til å være sikker på veivalget, men ung nok til ikke å ha fått troen og kallet testet. Så kommer Boyette til ham og avslører ugjerningen sin: I 1998 voldtok og kvalte han tenåringsjenta Nicole Yarber i Slone, Texas. Deretter begravde han liket hennes et sted i skogene i Missouri, for så å komme seg unna med det hele.
Men i Slone tror de at de har nappet drapsmannen. I deres øyne var det fotballtalentet Donté Drumm som kidnappet og drepte attenåringen Nicole. Han som tilsto, og han som nå er fire dager fra å bli henrettet for forbrytelsen. Med mindre nye beviser dukker opp i ellevte time.
Enda Boyette nærmest hinker inn i kirken, informerer Schroeder om den uhelbredelige hjernesvulsten som er hovedårsaken til at han nå løsner på tungebåndet og påstår at han vil redde livet til Donté Drumm, er Keith først ikke sikker på om Boyette, en mann som lyver om selv trivielle ting, snakker sant. Og viktigere, om han er villig til å bli med ham til Slone, seks hundre og femti kilometer unna, og tilstå.
Samtidig, i Slone, banker Robbie Flak, forsvarsadvokaten til Donté Drumm, hodet mot veggen. Nesten ti år, utallige anker, økonomisk ruin og sosial utstøttelse senere, står han på bar bakke og ingenting annet å tilby klienten enn tomt håp.
Så ringer Keith og informerer ham om at seksualforbryter som oppholdt seg i Slone i 1998, har oppsøkt ham i Kansas og tilstått drapet. Flak avviser først Schroeder som en av disse skrullene som pleier å dukke opp på slutten av enhver dødsstraffsak. Men prestens pågåenhet og insistering på å kjøre over seks hundre kilometer for å levere Boyettes tilståelse på et fat, mykner ham opp.
Det er da noe som truer med å få tragiske resultater skjer; Boyette forsvinner.
Selv om «Tilståelsen» er spennende, aktuell, realistisk, til tider tankevekkende og har et stort og bankende hjerte, må jeg si at det er en bok som bare kan anbefales til de allerede omvendte, som mener at det er noe aktverdig ved å forvsare drapsmenn og deler forfatterens sterke motstand mot dødsstraff.
Det gjør ikke jeg.
Les den om du må. Styr unna ellers.
Viktig bok i debatten om dødsstraff, og hvorfor det er viktig å være mot.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
AnneGSitater fra dette verket
Norah siterer Tilståelsen av John Grisham (side 115)
22:26, 29. november 2023 Ingen har det som favoritt.
Avdelingen med dødsceller er et mareritt for seriedrapsmenn og øksemordere. For et uskyldig menneske er det et liv fylt av en mental tortur som menneskesjelen ikke er utrustet til å kunne overleve.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Rett og slett de beste bøkene jeg har lest i år!
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
- 9.