Ingen hylle
2024
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er den første boken i en trilogi. Romanen er en oppvekstskildring og en familiekrønike, men også en hyllest til- og en avskyresolusjon mot Bucuresti. Handlingen i trilogien starter i Bucuresti og er til dels selvbiografisk.
Omtale fra forlaget
Orbitor. Venstre vinge - en storslagen metamorfose av en roman, førførende og blendende, uendelig og universell - en roman som tolker seg selv, kommenterer seg selv, skaper seg selv. Samtidig er dette en oppvekstskildring, en familiekrønike, en hyllest til og en avskyresolusjon mot en by - Bucuresti. Grenseløst utleverende og intenst sanset - en barokk roman unnfanget på tampen av det 20. århundre. Cartarescu er blitt sammenliknet med både Joyce, Kafka, Proust og Borges. Orbitor. Venstre vinge er den første av bøkene i en trilogi. "Og plutselig følte jeg også at jeg ble sett på. Jeg begynte å kaldsvette, spratt opp og gikk bort til vinduet. Jeg så på stjernene som var spredd over byen. Noen, dypt i den mørke natta, av et annet slag, holdt min verden i hendene sine og fulgte smilende banen min på krokete veier. Han blåste ensomhet og ulykke som svarte ildtunger fra munnen sin, og jeg klamret meg til livet og spredde de klebrige innvollene mine utover arket. I hvilken bok var vel jeg? Og hva slags hjerne måtte jeg ha hatt for å forstå det?" MIRCEA CARTARESCU, født 1956 i Bucuresti, har utgitt en rekke romaner, dikt- og essaysamlinger. Orbitor. Venstre vinge er den tredje av bøkene hans som kommer på norsk. Tidligere er utkommet: Travesti (Bokvennen 1998) og Nostalgien (Bokvennen 2001).
Forlag Bokvennen
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788274881600
EAN 9788274881600
Omtalt sted Romania
Språk Bokmål
Sider 394
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen for beste oversettelse 2008
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Og hun korset seg og korset seg, og gned spytt på brystet, og igjen nei og nei, hjertet.....
Alle tre lo, for på samme måte som feber, hemoroider eller gulsott, var ikke hjerteklapp en sykdom å bry seg om på landet. Sykdom betydde å ligge til sengs, utmagres og aldri stå opp igjen. Sykdom var kolera og tyfus og pellagra. Alt annet holdt man seg på beina med.
Fortida er alt; framtida er ingenting; tida har ingen annen retning.
Alle kvinner var nesten døve. Alle hadde hele fingre, for de som hadde fått dem i pressen, var aldri kommet tilbake.
Jenta lot seg av og til påspandere et kakestykke og et glass saft, men ville ikke for sitt bare liv gå videre. Nok om det. Hun var nær ved å ha fylt sine tjuefem år, og hvis hun ikke skyndte seg, ville hun snart komme til å flette hvithårede fletter, som alle disse damene med nesa i været, særlig fordi de aldri er fornøyd med noe som helst.
Vi har alle et minne om fortida, men hvor mange av oss kan huske framtida? Og likevel befinner vi oss mellom fortid og framtid som en billeformet sommerfuglkropp mellom dens to vinger. Den ene kan vi bruke til å fly med, for vi har sendt nervetrådene helt til dens ytterkanter; den andre er ukjent for oss, som om vi ikke hadde øyne på den siden. Men hvordan kan vi fly med én eneste vinge?
Stig Sæterbakken tar godt og grundig for seg melankolsk-obskøn litteratur. Dette liker jeg.
De fleste bokelskere har helst sikkert en del bøker de har på vent til sommerferien. Her er mine. Hvilke er dine?
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: