Mona Hagen
L√∏perne
av Olga Tokarczuk (forfatter) og Aldona SzczepanÃÅska (oversetter).
Gyldendal 2018 Heftet
Kjøp boken hos
Mona Hagens eksemplar av L√∏perne
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Internasjonale forfattereLesedato
2021
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Løperne er navnet på en gammeltroende russisk sekt som ikke anerkjenner noen form for kirkelig eller verdslig autoritet, da de anser begge å være i hendene på Antikrist. Deres lære er at det eneste mennesket kan gjøre for å berge sin udødelige sjel og frelse verden fra ondskap, er å befinne seg i konstant bevegelse: å aldri slå rot, å aldri innordne seg, å dø navnløs i et fremmed land. Å løpe. Løperne utspiller seg i vår samtid. Nå har konstant bevegelse blitt et grunnleggende vilkår for den bestående orden. Hvor mye mennesket enn løper, kommer det ikke unna, verken fra seg selv eller systemene det er en del av. I Olga Tokarczuks roman er menneskene fullt sysselsatt med egne og andres forsvinningsforsøk. Scenen er vårt eget kontinent – en verden formet av menneskets fiksering på synet, på det å se. Se for å begripe, se for å nyte, se for å beherske. Menneskene er omringet av grenser de bærer helt inn på skinnet, grenser som generasjoner av karttegnere, anatomer, pornografer og organpreparanter ugjenkallelig har fastslått. I Tokarczuks roman møter vi dem alle: de sette og de usette, de flyktende og de våkende. Men hvor har det blitt av løperne i dag? Og hvor mange av dem finnes det? Vinner av Man Booker International. «En forfatter på nivå med W.G. Sebald.» Annie Proulx
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788205519275
EAN 9788205519275
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 391
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Booker international prize 2018
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
5 10 7 4 0 0Bokomtaler
En symfoni av en bok, som tar for seg det meste av vår tid.
Jeg ble både irritert og henrykt, men mest av alt fascinert over denne boken som beveger seg over mange lag, og spiller på utallige strenger.
Bevegelsen ligger der som en elv gjennom hele boken, for "alle vet jo at det virkelige liv utfolder seg i bevegelsen". Og hvordan alt i naturen har en enighet, men mennesket ikke.
Tokarczuk iakttar verden, punktet, mennesket, naturen, tiden, rommet, det fysiske og det metafysiske. Hun presenterer det vha små og lengre fortellinger, betraktninger og artigheter, som gjør at du blir trukket dypere og dypere inn i en vev som gir et bilde av den verden vi lever i, med tid og bevegelse som gjenganger..., overraskende og imponerende på samme tid.
Kronos og Kairos.
Tid og rom!
Det forgjengelige.
Kroppen og hvordan kroppen må venne seg til verden..
Hva er rett sted og rett tid?
Behovet for og nødvendigheten av å bevege seg videre, fordi "alle hus og alle steder er gjennomtrukket av andre menneskers død. Alt fortoner seg nytt og rent for folk i farten - jomfruelig og udødelig".
Ja, vi reiser mer enn tidligere, søker, oppsøker og besøker. Hvor går grensen mellom det å tilegne seg kunnskap, utvikle seg og inspireres - og kjøre på videre som et resultat av en kollektiv uro? Det er en type mennesker som flakser rundt i tidligere urørt landskap som ufyselige plastposer, forsøpler og forstyrrer.
Tid er et våre store mysterier, og noe av det som ligger i bunnen for denne fortellingen. Fortid og fremtid er uendelig, og "forskjellige øyeblikk henger i rommet som lakener - skjermer som fremviser det aktuelle øyeblikket, verden består av slike ubevegelige øyeblikk..., mens vi hopper fra det ene til det andre".
Forfatteren setter oss i møte med tid og rom på en måte som får oss til å forstå av det hele er en illusjon, vi beveger oss i realiteten ingensteds, fordi vi er innenfor nå´ets krets.
Alt er egentlig sirkulært.
Vi er ikke bundet av hverken tid eller sted. Det gjenstår bare å forstå det....
Slik jeg forstår boken er det et spørsmål og Kronos og Kairos.
Kronos - det lineære, tidsmessig rekkefølge.
Kairos - "som alltid gjør seg gjeldende mellom menneskets lineære tid og guddommens sirkulære", at tiden er her nå, en tid som bare er her og nå.
"Det punktet, der den rette linjen fra ingensteds til ingensteds for et sekund kommer i berøring med omkretsen".
Vi kan løpe etter, reise hit og dit, forfølge, oppsøke...., men vi er uansett i samme kropp i det samme øyeblikket, som er akkurat nå.
Det er godt mulig jeg leser denne boken igjen, og det skal litt til !
Eg er glad for at eg er med i lesesirkel, hvis ikkje hadde eg kanskje ikkje lest vidare i denne heilt spesielle boka. Ho består av mange delar, nokre korte noveller, skissar, essays innimellom, men gjennomgangsfiguren er ei kvinne på reise, med fly, tog, båt, alltid på veg. Undervegs er det mange oppdagingar, og ho/vi blir oppslukte av historia om den utstoppa tenaren hos den austerrikske keisaren ( sann historie), om kvinna i Moskva som ein dag rett og slett ikkje reiser heim att, men som tar t-banen att og fram...Reise/å vera i bevegelse, både fysisk og psykisk er i det heile tatt gjennomgangstemaet. Godt omsett av Aldona Szczepanska.
Ikke en lett bok å omtale. Denne essayistiske, kollasjaktige romanen omtales som et mesterverk.
Romanen er svært modernistisk i sin form - man kan vel kalle det et intellektuelt prosjekt. Her er ikke en historie å følge. Det får meg til å føle meg svært detl etter å ha lest denne boken. Boken er svært interessant, men litt vel fragmentisk etter min smak, og krevende å lese. Tekstene varierer i lengde, form og innhold, og er dermed så godt som umulig å sammenfatte. Tokarczuk skriver godt, og som sagt er mange av tekstene svært interessant og givende.
Løperne forteller om et liv i bevegelse i form av reiseskildringer fra vår moderne verden, men tar også historiske tilbakesteg til tidligere århundre.
Jeg kan forresten anbefale Tokarczuk sin roman "Før plogen din over de dødes knokler" - en fantastisk roman - viss du foretrekker sammenhengende historier framfor kollasj.
Hjelpe meg, for en kjedelig bok! Hadde tenkt å lese ferdig, men ga opp etter 250 sider.
Jeda meg kor kjedelig! Eg er sikkert ikkje intellektuelt sterk nok til å forstå nobelprisvinnaren, men det får so vere. Her er nok av andre bøker å forsyne seg av.
Mange kapitler, noen korte, noen lange. Mye om kroppens anatomi og anatomer som forsker på kroppen og oppbevaring av kroppen. Så er det litt om reiser og flyplasser. Det reises mye, gjerne med fly. Joda, det er sikkert mange gode setninger, filosofiske betraktninger og sitatvennlige utsagn, men man må følge godt med for å få de med seg. Jeg ble ikke fengslet av disse korte historiene og betraktningene, noen gullkorn innimellom, og kanskje jeg hadde fått mer ut av den dersom jeg kunne ha lest den sammen med noen for å sparre litt.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sitater fra dette verket
ingar h siterer L√∏perne av Olga Tokarczuk (side 239)
21:12, 7. november 2019 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Hun er lykkelig, for hun har ingen tanker i hodet, ingen bekymringer, ingen forventninger eller håp. En fin tilstand.
ingar h siterer L√∏perne av Olga Tokarczuk (side 339)
20:01, 12. november 2019 Ingen har det som favoritt.
Bøkene som står i hyllene viser bare ryggen for mennesker, det er som om man bare skulle sett folk i profil, tenker Kunicki. De frister ikke til synd med fargerike omslag, skryter ikke med vaskesedler der alt er mest og best; lydige som rekrutter presenterer de bare distinksjonene sine, forfatter og tilttel, intet mer.
Frøken Trass W siterer Løperne av Olga Tokarczuk (side 11)
08:19, 22. oktober 2012 1 har det som favoritt.
Tydeligvis mangler jeg det genet som gjør at man slår røtter så snart man blir værende litt lenger på et sted. Jeg har forsøkt flere ganger, men røttene mine har alltid vært grunne, og et hvilket som helst vindkast var nok til å velte meg. Jeg har aldri klart å spire, jeg er blitt berøvet denne botaniske egenskapen. Jeg suger ikke saftene fra jorden, jeg er en anti-Antaeus. Energien min kommer fra bevegelsen - fra bussenes risting, fra flyenes brumming, fra fergenes og togenes gynging.
Lillevi siterer Løperne av Olga Tokarczuk (side 15)
23:41, 6. november 2019 Ingen har det som favoritt.
... vi begynte å forstå at om det ikke fantes noen rasjonalisering, sublimering, fornektelse, og alle disse triksene som vi trakterer oss selv med, om det gikk an å se på verden uten noen beskyttelse, ærlig og modig -- så ville hjertet briste.
Randi siterer Løperne av Olga Tokarczuk (side 6)
20:35, 3. november 2019 Ingen har det som favoritt.
Bare omrisset av mitt eget nærvær blir tydeligere, det dirrer, bølger seg opp; og det gjør vondt. På et blunk oppdager jeg sannheten: Ingenting kan gjøres med det - jeg finnes.
Mens jeg sto der på demningen og tittet inn i strømmen, skjønte jeg at det som er i bevegelse - til tross for alle farer - alltid vil være bedre enn det som står stille; at forandring er edlere enn stabilitet; at det bevegelige kan vare i en evighet.
Kari-Anne siterer Løperne av Olga Tokarczuk (side 22)
17:38, 23. februar 2020 Ingen har det som favoritt.
Tiden har med årene blitt min medsammensvorne, slik det skjer med enhver kvinne - jeg har blitt usynlig, gjennomsiktig.
Torill Revheim siterer L√∏perne av Olga Tokarczuk (side 57)
07:05, 7. november 2019* Ingen har det som favoritt.
Alle vet jo at det virkelige liv utfolder seg i bevegelsen
Torill Revheim siterer L√∏perne av Olga Tokarczuk (side 74)
08:43, 7. november 2019* Ingen har det som favoritt.
Verdens borgere, skriv!
Dette er den beste måten å komme seg ut av fattigdom på...
Om vi bare leste hverandres bøker, sukket hun.
Jeg likte veldig godt at hun betraktet lesingen som en broderlig og søsterlig moralplikt overfor vår neste.
Kari-Anne siterer Løperne av Olga Tokarczuk (side 82)
17:35, 23. februar 2020 Ingen har det som favoritt.
hans fraværende blikk tydet på at Eryk nå var i ferd med å reise ut på de indre hav
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Forfattarar som har fått Bookerprisen (The Man Booker Prize)
av Torill Revheim . 58 bøker. Kommentarer: 1
Bookerprisen (engelsk navn: «Booker Prize for Fiction» og «Man Booker Prize») blir årlig utdelt til den beste romanen skrevet på engelsk og utgitt i Storbritannia (tidligere begrenset til innbyggere i Samveldet, Irland og Zimbabwe). Prisen ble innstiftet av bokhandlerkjeden Booker plc i 1968. For å bevare prisens eksklusivitet velger man ut jurymedlemmer blant kritikere, forfattere og akademikere. Siden 2002 har prisen også blitt omtalt som «Man Booker Prize» for å reflektere at prisen blir sponset av et investeringsselskap, Man Group plc.
Nobelprisvinnere - lest
Her er bøkene jeg har lest som medlem av Lesesirkel 2014 på Bokelskere.no -
Bøker jeg skal lese i 2023
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
