2017
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Byen er okkupert, og rundt den er det reist en mur. Bare et minimum av matvarer slipper gjennom. Det finnes ingen veier ut eller inn, bortsett fra én. I all hemmelighet jobber Mikael med å grave ut en tunnel til den andre siden. Doktorgraden hans er det ingen som har bruk for, men han kan grave, og han kan bære. Når tunnelen åpner, blomstrer byen på ny. Befolkningen har mat å velge mellom, og Mikael finner igjen spor av glede i blikket til Miriam og Isak, hans kone og deres åtte år gamle sønn. Kanskje kan kjærligheten mellom dem likevel reddes. Håpet om å komme vekk og starte på nytt vekkes, men idet muligheten åpner seg, må også Mikael ta et valg som bryter med alt han står for. Men finnes det egentlig valg i situasjonen han befinner seg i? Det som en gang var jord beskriver en verden ikke langt fra vår egen. Det er en bok om ikke å gi slipp, om lengselen etter det tapte, og om å holde håpet levende, selv i det mørkeste mørke.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788210054136
EAN 9788210054136
Språk Bokmål
Sider 166
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En helt grei historie, men ikke så mye mer. En historie om okkupasjon ( det er lett å tenke på Gaza/Vestbredden her uten at det sies) og hva det gjør med en familie, om å håpe om en bedre tilværelse som fører til at man gjør ting man ellers ikke ville ha gjort, noe som fører til konflikt i ekteskapet og enda værre ting. Dessverre tilfører ikke romanen meg noe nytt verken innholdsmessig eller litterært. Den blir litt enkel, rett og slett. Stranger skriver lett og greit, men jeg synes boka mangler både undertekst og dybde, - den mangler kompleksitet i forhold til tematikken som er reel flere steder i verden nå. Litt spenning på slutten gir ekstra pluss. Men alt i alt kan boka kanskje betraktes som det man kaller et hvileskjær i forfatterskapet?
"Det som en gang var jord" handler om Mikael og hans lille familie. De bor i en okkupert by som er omgitt av en mur. Det finnes kun én vei ut og inn; gjennom kontrollpostene. Her blir både menn og kvinner trakassert av vaktene hvis de føler for det. Det er stor matmangel, og universitetet hvor Mikael jobbet er stengt. Sønnen Isak vet ikke om noe annet samfunn enn det de lever i, men begge foreldrene husker godt hvordan det var før muren ble bygd.
Mikael jobber i hemmelighet med et team som graver en tunnel ut av byen. Hvis de havner på den andre siden kan han og familien kanskje bli lykkelige igjen, men det koster mye å etablere seg der. Så får Mikael et godt betalt, men farlig oppdrag...
Alt i boka er fiktivt, men det kunne nok vært en okkupert by i dagens samfunn også. Tanken på det, gjør boka desto mer skremmende.
Dette er en kort men en meget sterk roman, som vekker et sinne og en fortvilelse over hvor urettferdig verden er. Samtidig er dette en umiskjennelig Stranger roman. Jeg har lest alt det han har skrevet og kjenner igjen måter å beskrive ting på fra mnem. For eksempel beskrivelsen av da Mikael løper gjennom et område som har blitt bombet og vi “får se” mer av omgivelsene enn andre forfattere ville lagt inn:
Mikael fortsetter over enda en sammenrast bygning, tråkker over restene av en kjøkkenvegg, med hvite fliser og smadrede skap … Han klatrer over liket av en tykk dame i sort skjørt, og klyver over et veltet badekar før han kommer ned til veien igjen.
Jeg liker denne måten å legge inn detaljer i hendelsesforløpet og anbefaler at du leser mnem hvis du også kan se det vakre i detaljer. Jeg synes også Stranger er dyktig til å beskrive det som skjer mellom mennesker. Igjen er det detaljene som blir trukket frem og som gir gjenklang i følelser. Men også naturen, verden, spiller en rolle. Romanen slutter slik:
For alt som lever er som en bølge som stiger opp fra bakken før det synker sammen, smulder opp og forsvinner.
Vakkert, lyrisk og tankevekkende.
Det er ingen hemmelighet at når du har lest helt hit så forstår du at jeg elsker boken. Det er en stund siden en bok rørte meg sånn at jeg måtte jobbe med meg selv for å klare å skrive om den. Den er en roman en husker, en roman en bærer med seg. Og, håper jeg, en roman som gjør mennesker mer opptatt av dem som er på flukt. En roman som gir deg lyst til å hjelpe, til å gjøre en forskjell.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Spennende og interessant. Tankevekkende.
Så ensomt kan ekteskapet være: som den plutselige beklemmende stillheten ved frokostbordet på en lørdag uten planer. Eller det klumsete forsøket på et kjærtegn som ikke besvares med annet enn et kjølig smil i badespeilet. Eller som nå, idet Mikael ligger våken i sengen og lytter til Miriams pust, uten å være sikker på om hun virkelig sover, eller om hun bare later som for å være i fred.
Hvis tilværelsen hans som ungkar hadde vært et lite, spartansk hus som ikke inneholdt mer enn en stue, et enkelt kjøkken og et soverom, så hadde forholdet til Miriam utvidet huset og renovert hvert rom. Det var kommet flere møbler, bilder på veggene, skulpturer is tuen og nye lukter fra kjøkkenet. Hun hadde tilført huset en annen utsikt fra vinduene og en summing av liv, musikk og samtaler der man tidligere kunne høre klokken tikke. Den kvelden etter fødselen, da Mikael satt alene på stuegulvet, var det som om noen plutselig dro et teppe til side inni ham og viste ham en luke som frem til da hadde vært skjult. Luken ble åpnet, og noen førte ham varsomt ned en stige og sa: Se her! Du trodde huset ditt bare besto av de rommene der oppe, ikke sant? Men nei! Her er det fire hele etasjer til som du aldri har brukt, aldri har sett.
Av alle tall i verden førte disse til henne.