2012
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Zoë Ferraris debuterer med en usedvanlig spenningsroman som åpner vinduet mot Saudi-Arabia og kvinnene og mennene som bor der. Da sekstenåringen Nouf forsvinner sammen med en pickup og yndlingskamelen sin, kontakter den velstående familien hennes den muslimske ørkenføreren Nayir for å lede letingen etter henne. Ti dager senere da Nayir holder på å gi opp, blir hun funnet død i et uttørket elveleie. Men liksynsdommeren slår fast at hun ikke døde av uttørking, men av drukning. Familien virker mistenkelig uinteressert i å finne sannheten, og Nayir bestemmer seg for selv å finne ut hva som har skjedd. Men når han ønsker å snakke med ikke bare mennene, men også kvinnene i Noufs familie, støter han mot en mur av fortielse, sjenanse og fiendtlighet. Han allierer seg med den frigjorte Katya, et samarbeid som utfordrer den tradisjonelle Nayir, uvant som han er med å omgås kvinner uten slør. Menneskeskildringene er levende, og miljøbeskrivelsene er troverdige. Så har da også forfatteren levd i Saudi-Arabia sammen med en beduinsk storfamilie. "Ørkenkrim som underholder, forarger og opplyser [...] et forfriskende og meget lærerikt bekjentskap" Politiken
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788202325046
EAN 9788202325046
Serie Katya og Nayir (1)
Genre Spenning
Språk Bokmål
Sider 351
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Spennende, annerledes og underholdende. God driv i fortellingen.
Likte denne boka godt, fra en verden og kultur så fjern fra vår egen. Sympatisk hovedperson.
Det var stort behov for importert arbeidskraft. Svært mange saudiere var rike nok til ikke å jobbe, og, tenkte Nayir, de mente at arbeid var under deres verdighet.
Ikke engang ektepar gikk ved siden av hverandre; kvinnen gikk bak som et tegn på respekt.
Den beste kvinnen, sa Profeten, er hun som er behagelig å se på, og som utfører alle dine ordre når du ber om det.
En hustru hadde tatt livet av mannen ved å sette fyr på sengen hans. Katya visste lite om hustruen, men hun ante at dette var som de fleste tilfellene av drap på ektemenn: Kvinnen hadde fryktet for sitt liv.
Han snuste på dressen. Den luktet muggent, uten spor av den røkelsen hun av og til hadde brent i stuen. Da han lette gjennom lommene fant han en miswak, en ekstranøkkel til båten og sin gamle misyar. Det var en falsk ekteskapslisens, signert av en sjeik, med åpne felter for en tilfeldig brud og brudgom. Den skulle beskytte et elskovssykt par i tilfelle de ble tatt i å ha sex utenfor ekteskap. De kunne da gi den til politiet som bevis på at de var gift. Loven var ikke overbærende mot ugifte elskere. Straffen for å ha sex utenfor ekteskap – selv for å bli knepet med en enslig kvinne – var arrest, anklager om prostitusjon og offentlig uanstendighet, en rettssak uten advokat, og, hvis partene ble funnet skyldige, offentlig halshugging. Sjansene for å bli funnet sammen med Fatimah i hennes leilighet var praktisk talt lik null, men han hadde alltid drømt om å ta henne med til et sted, ut i ørkenen kanskje, eller til en stille strand. Det var for en slik utflukt han hadde kjøpt misyaren.
Nå så den fillete ut, krøllete av svette og slitt av å være brettet og stukket unna. I feltet for “brudgom” hadde han for lenge siden skrevet “Nayir ibn Suleiman ash-Sharqi” med sin peneste håndskrift, men feltet for “brud” hadde vært tomt siden han kjøpte lisensen av en egyptisk sjeik som hadde bijobb som slakter i gamlebyen.