Overlevelsen, først og fremst gjelder det å overleve, og folk prøver seg med utveier, smuttveier, som kan ende på avveier, før de snur seg, fatter nytt mot, bestemmer seg for nye rettniger, nye mulige mål.

Noe må ta slutt hvis noe annet skal begynne, kanskje kjemper man imot, fordi en slutt er som en liten død, og man ønsker ikke at noe skal dø.

Hva denne siste angår likte han egentlig katten hennes bedre, den strøk seg mot buksebeina hans og kjeftet aldri.

At verden som skulle vært lik for alle synes så forskjellig fra menneske til menneske er en gåte en bare må godta, om det skal bli en evig kamp overalt to mennesker møtes. Slik kan slitet bli en velsignelse, for hvordan skulle en som er utmattet orke å slåss for sitt syn på alle ting?

Å bli stor innebar å ikke si alt man visste, å ikke alltid gi etter for trangen til å fortelle hva man var oppfyllt av.

Det er den samme fornemmelse av frihet i galskapen som i lykken. Man er fri, men helt for seg selv. Ubundet, fri fra de andre. Uten de andre. Uten sammenheng. Når det ikke gjør altfor vondt, er galskapen en ensom lykke.

Stjärnenatten

Onödigt lidande, onödig väntan, världen är tom som ditt skratt. Stjärnorna falla - kalla och härliga natt. Kärleken ler under sömnen, kärleken drömmer om evighet... Onödig fruktan, onödig smärta, världen är mindre än ingenting, ned i djupet glider från kärlekens hand evighetens ring.

for skjønnheten er som grusomheten, den kan bli for stor for et menneskehjerte, bli slik at en må skjerme seg mot den, snu seg til en annen kant.

To steder finnes kjærligheten, blir det sagt, i livet og i bøkene, de som ikke har det første søker seg mot det siste.

for ilden er som kjærligheten, den dør hvis den får for mye på seg, den må ha luft, må puste, som alt levende på denne jorda.

Uten ord finnes det bare handling, og handlingen tilhører den gamle verden der alt ble gjort for hånd. Handlinger er vel og bra, men de må krydres med ord.

Mennesket trenger bare to egenskaper: konsentrasjonsevne og fantasi. En konsentrer seg om det en gjør og lever seg inn i andres situasjon. Det er alt, det andre følger av seg selv.

Hvis det ikke er mulig å finne trøst, har ikke tårer noen hensikt.

Begynnelser og avslutninger er flytende, lange kjeder av begivenheter, hvor noen ledd virker så ubetydelige og andre så veldig avgjørende, mens de faktisk har like stor vekt alle sammen. Det som kan fremstå som etenkeltstående, dramatisk øyeblikk, er simpelthen et ledd mellom det som var før, og det som kommer etterpå.

Var inte rädd för mörkret,
ty ljuset vilar där.
Vi se ju inga stjärnor,
där intet mörker är.
I ljusa irisringen
du bär en mörk pupill,
ty mörkt er alt, som ljuset
med bävan längtar till.
Var inte rädd for mörkret,
ty ljuset vilar där,
vär inte rädd for mörkret,
som ljusets hjärta bär.

Erik Blomberg (Jorden)

Det hjelper alltid å vaske seg i fjeset. Det er rart. Det skyldes nok at det er i hode livet foregår, og fjeset er hodets frontrute.

der ute ser jeg skumringen langsomt sørge seg til døde

Sett utenfra er det meg, men ikke innenfra.

Jeg ber stemmene gjemme meg så ingen finner meg. Så jeg ikke finner meg selv.

For å møte skjebnen med verdighet og smerten med ynde er ikke bare å tåle og lide. Det er en aktiv bedrift, en positiv triumf.