Folk gir gjerne fra sig noe, bare en er velklædt og litt elskverdig. Men når jeg står der fremme, så vokter jeg mig vel for å snu mig, det er svært få som slår et menneske i ryggen.

Det er så vakkert at det likner tristhet.
Det likner den følelsen man har når man erkjenner at om man ser alt litt på avstand, er tiden man har her på jorden egentlig ikke så lang.

Men et øyeblikk var du ett med verden. En verden som ikke er til å holde ut.

Men forsøket på ærlighet bringer en i det minste til steder man ikke har vært før og ikke kan forlate uten å ha fått merker av dem og jeg er kommet dit hvor jeg heller vil være merket enn umerket.

Det hadde vært en fin opplevelse. En svimlende luftferd rett inn i døden... Han hadde følt det som om Tuonelas, dødsrikets, svane hadde fløyet ved siden av han med tunge vingeslag mot det ukjente, den mørke slutten.

Den rå lukta fra molda gir ro og trygghet. En gang skal vi bøyes ned mot den og den skal ta imot oss. Kornene skal dø når de har gitt liv til en ny spire, dø og forene seg med den brune jorda. Ikke et eneste korn skal bli glemt, ikke en eneste av oss blir glemt.

Det er et stort skritt mellom opplevd angst og tilgjort, mellom fortvilelse og hysteri.

Sorg tar alltid tid, hadde han forklart. Den er en langsom flod, men det er mulig å ferdes på den i riktig retning, og før eller senere kommer man ut til havet. Strømmen er svak, du må ikke ha det travelt. Du har ingen årer, og det er ingen vind.

"Uten grep får han aldri tak på den halve virkeligheten som hadde gjort ham hel"

Ja, du er da oppe før faen får sko på.

«Ingenting er alt! For å bli sterk må du først sende røttene dine ned i intetheten og lære deg å møte din ensomste ensomhet.»

Sinnet dveler i en tilstand av stadig tilblivelse - et selvbilde som aldri blir ferdigstilt.

Konsekvensene av dårlig tilknytning er ikke alltid lette å se. Intelligente personer kan klare å skjule problemene sine helt eller delvis. Disiplinerte personer uten evne til å lese det sosiale spillet kan likevel trene opp sosiale evner. Men før eller siden kommer konsekvensen for en dag.

Underlig hvor vanskelig det er å oppfatte det ansiktet en kjenner best. Lik landskap du aldri har spurt deg selv om himmelrettingene i. Et landskap du er født i og som du må reise langt bort for å se.

og deretter skapte kombinasjonen av uheldige omstendigheter både ute og hjemme et altoppslukende ubehag.

Når du bestemmer deg for ikke å handle, bestemmer du deg også for å overlate skjebnen din til andre.

There's nothing like deep breaths after laughing that hard. Nothing in the world like a sore stomach for the right reason.

Ekte samtaler skjer i kontaktøyeblikket.
Derfor finnes ingen fasit svar for ekte samtale. Ingenting er alltid riktig, og ingenting er alltid galt - kanskje bortsett fra forsøk på alltid å si det "riktige" i stedet for det ekte som kommer spontant.

Det sies alltid at det er en jungel der ute, men i virkeligheten er det en trykk-koker. Det finnes folk, Fvonk, med en virklighetsoppfattning som.., ja, jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg fatter ikke hvilke briller de har på. Før var jeg aldri redd. Nå har jeg bare lyst til å sove.

-Sannsynligvis studiet av mitt eget hjerte, hvor jeg dag for dag finner stadige nye ansamlinger av smuss og dritt. Jeg dømmer om andre ut fra meg selv. Det kan være at det ikke er rettferdig, og at akkurat jeg er mye verre enn andre; men hva skal jeg vel gjøre? Det er blitt en vane hos meg!