Ingen lesetilstand
2024
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Herr Knapp hadde nettopp innsett at fasttelefonen hans var død. Han hadde ikke engang vært til stede da det skjedde. Det var et talende eksempel. Når hadde han egentlig vært til stede? Hadde ikke det meste gått ham hus forbi, som det heter? En epoke i livet var uansett over. Han følte seg deprimert og betydningsfull. Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.
Forlag Flamme
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788282885577
EAN 9788282885577
Serie F° (522)
Språk Bokmål
Sider 143
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Språket er heilt i toppklasse. Merkar at Saabye Christensen er ein virtuos. Boka er skriven i fyrste person fleirtal. Eit allvitande vi fortel på vegner av Herr Knapp. Han kjente jo ingen, og var i det store og det heile einsam, oppbunden i rutiner og levde i melankolien, minner om det som kunne ha blitt. Dette er ikkje ei lystig bok, men vi får ein slags omsorg for stakkars Herr Knapp likevel, og språket er så godt og dei uforetta sakene til Knapp er så kvardagslege og samstundes sære at det blir tragikomisk.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet var for øvrig Knut Hamsun som hadde sagt at om hundre år er allting glemt. Det stemte altså ikke. Hundre år senere husker vi at han sa at om hundre år er allting glemt.
Han bodde som vi skjønner fremdeles hjemme, og var således mønstergyldig, det vil si at han foreløpig var en mindre utgift, og døde han hjemme også, ville han nesten gå opp i opp.
Herr Knapp sovnet igjen. Hva han drømte, er ikke godt å si. Slik det stod til, er det heller ikke godt å si hva som var drøm og hva som var virkelighet, akkurat slik grensen mellom kontoret og hjemmet også var flytende, og da kan vi like gjerne ta med tiden som også gikk i surr, det som var forbi og det som ennå ikke hadde skjedd fløt over i hverandre i uforutsigbare og likevel gjenkjennelige tablåer, alt ettersom hvor man rettet blikket, for bildene ble vist på begge sider av lerretet, speilvendt og i slow motion.