Mitt mål for slutten av 2014, var å lese ferdig Cress. Og det klarte jeg faktisk! Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle rekke å lese denne mursteinen ferdig på 4-5 dager, men det gjorde jeg. Og det viser hvor mye jeg ELSKER den! Jeg hadde skyhøye forventninger til Cress, siden alle synes at det er den beste boka i serien til nå. Boka levde virkelig opp til forventningene mine, det skal være sikkert!

Cress er bok tre i the Lunar Chronicles, og bøkene er basert på eventyr. Denne boka er basert på Rapunsel(jeg tipper du har hørt om henne.) Marissa Meyer introduserer en ny karakter som heter Cress, og jeg tror hun er hovedgrunnen til at jeg elsker boka så mye som jeg gjør! Hun skal på en måte forestille Rapunsel, men istedenfor å være låst inne i et tårn, er hun fanget i en satellitt. Og hun har vært der i sju år! Men Cinder og gjengen skal prøve å redde henne, men selvfølgelig går det ikke som planlagt. . .

Cress er så "socially awkward",(kanskje fordi hun har vært fanget i en satellitt for sju år) men det er det jeg liker best med henne. Jeg mener ikke at hun er rar! Men hun har vært alene nesten hele livet sitt(med noen besøk i blant.) Hva kan man forvente fra en jente som har brukt livet sitt med å sitte foran pc'en og forbedre hacke-egenskapene sine? Men hun gjør også masse "research". Gjennom årene har hun sakte men sikkert blitt forelsket i Captain Carswell Thorne, en ettersøkt kriminell som er på rømmen sammen med Cinder. Og hun håper på å måte ham en dag.
Og det gjør hun, fordi han er med i redningsteamet som prøver å redde henne. Og det er så morsomt å lese om dem sammen!

OK, nok om Cress. Jeg kan fortsette å skrive om henne dagen lang. . . Fordi jeg elsker boka så mye, har jeg begynt å like de tidligere bøkene mer og mer. Det er noe jeg liker godt med en bok; hvis den får deg til å like de andre bøkene i serien også! Denne serien er definitivt en av mine favorittserier(nå har jeg ganske mange. . .)

Under hele boka satt jeg å tenkte på hva som kom til å skje, og hva som kunne gå galt. Og jeg hadde egentlig forventet at boka skulle ta en annen retning enn det den gjorde. Jeg følte at alt gikk så bra, kanskje litt for bra. Jeg synes ikke at det var noe negativt, og er glad det endte som det gjorde. Men jeg hadde forventet noe annet.

Jeg må skive litt til om Cress(ikke døm meg. . .) Forholdet mellom henne og Thorne er så utrolig morsomt å lese om; jeg satt å lo gang etter gang. De er utrolig søte sammen. Cress-som vet alt om Thorne siden hun har "stalket" ham på Internett-var supernervøs da hun først møtte ham. Tenk hvor rart det må ha vært for henne! Etter hvert som de ble bedre kjent, skjønte Cress at Thorne ikke var hvem hun hadde innbilt seg alle de årene. Men jeg likte å lese om hvordan forholdet deres utviklet seg:)

Det blir utgitt en bok 27. januar, om Queen Levana, som heter Fairest. Jeg gleder meg til å lese den, men jeg vet ikke når jeg kommer til å få sjansen. Har på en måte en liten "book buying-ban", så jeg kommer ikke til å kjøpe bøker på en stund.

Jeg anbefaler denne serien, men mest til folk som liker å lese. De to første bøkene er ikke like gode som denne, så det kan hende at mange gir opp serien. Men det må du ikke! Cress er fantastisk, og en av mine favorittbøker fra 2014! Kan ikke fatte at jeg må vente til november på neste bok:(
Opprinnelig publisert her!

"Cress" er den tredje boken i "The Lunar Chronicles" serien. Bøkene i serien er svært populære innenfor YA sjangeren og serien har allerede rukket å bli en bestselger. Hvis jeg skal karakterisere serien så vil si at den både er underholdende og actiondrevet. Meyer bruker først og fremst action til å drive handlingen fremover, noe som etter min mening både har sine styrker og svakheter.

Da jeg begynte å lese denne boken, var jeg svært nysgjerrig på hvordan Meyer ville håndtere alle de nye karakterene som var blitt introdusert for oss i de tidligere bøkene. Selv om Cinder er hovedkarakteren i serien, så spiller de andre karakterenes perspektiv en viktig rolle i plottet. Spesielt siden en uforutsett hendelse i begynnelsen av "Cress" finner sted som gjør at karakterene blir separert fra hverandre. Det er her denne oppfølgeren skuffer. Meyers forsøk på å presentere alle karakterenes perspektiv i de ulike kapitlene gjør boken ustrukturert og kaotisk, i ihvertfall slik jeg opplever det. Dessuten ser jeg ingen karakterutvikling og jeg får heller ikke følelsen av at jeg blir kjent med persongalleriet særlig godt. Jeg føler at hendelsene som finner sted ikke har noe annet formål enn å skape action i plottet, og det er nettopp her "Cress" kommer til kort. Forfatterens forsøk på å stadig drive plottet fremover ved hjelp av action går på bekostningen av karakterutviklingen, noe som gjorde at jeg etter kort tid begynte å miste interessen for både karakterene og historien. Jeg vil si at "Cress" er den type bok der veldig mye skjer, uten at jeg som leser får følelsen av at historien blir drevet fremover. Jeg skal helt ærlig innrømme at denne oppfølgeren kjedet meg.

Jeg vil likevel si at fans av denne serien vil like denne oppfølgeren, spesielt for de av dem som liker plott drevet av action. Helt generelt så vil jeg si at alle bøkene i serien har mer enn nok action. Karakterutvikling og bakgrunnsinformasjon er likevel seriens største svakhet, spesielt siden "The Lunar Chronicles" er en dystopi serie, der bakgrunnsinformasjon og såkalt "worldbuilding" er viktig. Verken karakterene eller den verden de lever i blir godt utforsket.

Synes det var veldig greit å lage liste over bøker etterhvert som jeg leste dem i fjor, så tenkte å gjøre det samme i år. :)

Når forfatteren definerer sitt univers!

Mål 1: 70
Mål 2: 90

Lest totalt: 113 bøker

Bøker i 2020