Kristin Dybdal Holthe
I en og samme person
av John Irving (forfatter) og Halvor Kristiansen (oversetter).
Gyldendal 2012 Innbundet
Kjøp boken hos
Kristin Dybdal Holthes eksemplar av I en og samme person
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Sommeren 2013Lesedato
2013
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanens hovedperson, den biseksuelle Billy, forteller om sin oppvekst i en amerikansk småby. Som 13-åring oppsøker han biblioteket for å finne bøker om å forelske seg i feil personer. Bibliotekaren, Miss Frost, gir ham bøker av Brontë-søstrene, og samme kveld forfører hun Billy. Romanen handler bl.a. om vennskap og kjærlighet på tvers av alder og kjønn.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788205423824
EAN 9788205423824
Omtalt tid 1945-1999
Omtalt sted USA
Språk Bokmål
Sider 522
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
10 46 51 25 8 1Bokomtaler
Lisbeth Kingsrud Kvisten om I en og samme person av John Irving:
08:06, 26. april 2013 Kommentarer: 1
Bifile Bill er bokens fortellende hovedperson. Han vokser opp i en amerikansk småby i Vermont med en heller eksentrisk familie. Da stefaren hans tar ham med til biblioteket som 13-åring, forelsker Bill seg hodestups i miss Frost som er bibliotekaren. Deretter baller det på seg. Bill går på gutteskole, hvor hele familien er engasjert - spesielt i teatergruppa hvor bestefaren Harry kun spiller kvinneroller.
Dette er en strålende roman om vennskap, kjærlighet, seksualitet, ømtålige politiske temaer, og selvsagt full av bisarre personligheter. Irving på sitt beste med andre ord!
Om seksuell forvirring, AIDs-epidemien og samfunnets forhold til homofili
Det har gått atskillige år siden sist jeg leste en John Irving-roman, og jeg må faktisk tilbake til slutten av 1990-tallet da jeg leste "Enke for et år" forrige gang dette skjedde. "Garps bok", "Hotell New Hampshire", "Siderhusreglene" og "En bønn for Owen Meany" - med førstnevnte som den aller, aller beste - står for meg som noe av det beste som finnes innenfor litteraturen. Siden dette har det gått litt opp og ned med John Irving, har jeg fått med meg, og helt greie bøker av den tykkelsen han normalt pleier å skrive (500 sider +++) frister vanligvis heller lite, for å si det sånn. Etter å ha lest - eller rettere sagt hørt - John Irvings siste roman, er det mulig jeg må revudere dette og begynne å grave frem tidligere bøker av ham som jeg ikke har fått med meg i årenes løp.
John Irving (f. 1942) har i årene fra 1968 utgitt 18 bøker. Hans definitive gjennombrudd kom med romanen "Garps bok" i 1978 - en bok jeg ble introdusert for i 1980/81 og fikk i gave av en medelev på skolen jeg gikk på. Jeg glemmer aldri denne boka! Kanskje var det første gang jeg opplevde å lese en bok som fikk meg til å le og grine ... samtidig ...
I romanen "I en og samme person" møter vi jeg-personen William Marshall Dean - kalt Billy blant venner. Han er nå i 70-årene og ser tilbake på sin ungdomstid på 1950-tallet i den lille byen First Sister i Vermont, hvor han gikk på en gutteskole. Veldig tidlig kommer det frem at Billy er seksuelt forvirret, for han forelsker seg både i gutter og jenter. Det er nesten det verste - at han kan komme til å svikte alle han blir glad i og ikke en gang er tro mot det kjønnet - gutter eller jenter - som han til en hver tid forelsker seg i. Han er nemlig bifil, skal det vise seg etter hvert.
På skolens bibliotek treffer han Miss Frost, en lærerinne som hjelper ham med å finne litteratur om å forelske seg i feil person. Og så ender han opp med å forelske seg også i henne, en kvinne som er nokså grovt bygd, men som har de vidunderligste små puppene Billy noen gang har sett. Miss Frost skal etter hvert vise seg å ha mange hemmeligheter, og det er kanskje ikke tilfeldig at Billy forelsker seg i nettopp henne? I tillegg forelsker han seg i morens nye kjæreste. Billys far forsvant for mange år siden - en nokså typisk detalj i det irvingske univers.
Vi følger Billy og vennene hans gjennom de neste tiårene, og plutselig handler boka - i tillegg til en hel del om sex mellom menn, transer, menn og kvinner osv. - om AIDS-emidemien. Om alle som ble syke, som døde - og hvor det å være homofil nesten var ensbetydende med dødsdom i enkelte miljøer. Og hvor mye skjult homofili kom frem når diagnosen var et faktum ... Sjokket i omgivelsene - "var han også homofil/bifil?" osv. Sånn sett kan man si at John Irving har gitt epidemien et menneskelig ansikt og beskrevet i detalj hvordan dette virket inn på de som ble berørt. Og han skriver om forskjellen på å være aktiv og passiv homofil, og at de få som visste å beskytte seg, klarte seg - mot alle odds. Ingen - heller ikke jeg - sitter uberørt tilbake etter en slik lesning! Dessuten husker jeg AIDS-emidemien så godt, all angsten - også blant heterofile - og frykten for at kyss kunne smitte. Ja, til og med håndtrykk og klemmer ... Det visste man jo ikke ... Og jeg gjenopplevde en begravelse jeg selv deltok i på begynnelsen av 1990-tallet, hvor avdøde var homofil og døde av denne grusomme sykdommen ...
John Iriving skriver så lett og ledig at jeg i perioder måtte stille meg spørsmålet om dette er stor litteratur eller noe nesten hvem som helst kunne ha skrevet. Her er det lite motstand i teksten, og noen ganger følte jeg at jeg kunne gjette hva som kom til å skje. Men når jeg var som mest "ovenpå", kom den ene overraskelsen etter den andre, og ting ble ikke helt slik jeg hadde sett det for meg. Jeg likte at han her opererer med en jeg-person, for det var interessant å bli fullstendig oppslukt i Billys univers, å se alt fra hans perspektiv. Forfatteren har åpenbart hatt store ambisjoner med denne romanen, og jeg er ikke helt sikker på at han innfrir sånn rent litterært. Uansett har det blitt en sterk historie om hvordan det var å være homofil, bifil og transseksuell i en periode der åpenhet og aksept av det å være annerledes absolutt var på gli´og hvor AIDS-epidemien truet med å ødelegge alt ... Jeg likte Ole Christian Gullvågs opplesning, fordi hans stemme - litt snublende noen ganger og altså ikke perfekt - ga Billy akkurat den identiteten han fortjente. Her blir det terningkast fem! Og det beste av alt: jeg fikk lyst til å lese mer av John Irving!
Irving har en stigende kurve, denne boka tok meg som en virvelvind, men greide ikke helt å holde trykket oppe hele veien. Latter og tårer om hverandre og et herlig hovedtema.
Sterke personskildringer som sitter i, men du store, for en elendig lest lydbok! Oppleseren svelger ord, skynder seg av gårde og har en uttale som er helt hinsides, både av norske og engelske ord. Nei, Harry uttales ikke "heri" og Mary uttales ikke "mærri". Skrekkelig...
Denne fikk jeg bare ikke flyten i....
Denne boken endte jeg opp med å avbryte. Det er det ikke så ofte jeg gjør. Men må si jeg ble litt skuffet over John Irving. Jeg har lest flere av hans andre bøker med stor fornøyelse, og hadde gledet meg til å lese denne. Tematikken hørtes også så spennende ut. Men den ble rett og slett for anmasende og rotete, med dårlig flyt. Mulig jeg er litt vel kritisk her, men jeg kom rett fra en annen bok som grep meg så veldig, så mulig jeg prøver meg på den igjen senere.
Janne Kristin Høyland om I en og samme person av John Irving:
12:40, 17. november 2013 Kommentarer: 3
Var nok ikke forberedt på innholdet i denne boken. Har ikke lest noe tidligere av Irving, men da min søster hadde både lydbokversjonen og den innbundne boken lånte jeg lydboken. Denne hører jeg på når jeg vasker og henger opp klær og alt annet arbeid som følger med når en forvandler skitne klær til rene klær igjen. I samme rom er ofte sønnen, da oppholdsrommet hans er like ved. Hans syntes rett og slett det var litt ekkelt å høre brydd stykker av denne boken. Det kan jeg forstå, mens jeg som da har hørt det hele har en litt annen oppfatning. Det blir nærmest å sammenligne med en actionfilm, om en bare ser brydd stykker er det bare høylyd og pang-pang. Dette er nok den boken som har gitt meg den mest omfattende innføring i livet til en biseksuell. Og da dette ikke er en del av min verden, var det en ny verden. Men jeg syntes skildringen var god. Som så mye annet i livet synes jeg det er samsvar med den historiske utvikling som i dette tilfellet startet på 1920-tallet om en tenker på bestefaren og frem til i dag, og at en kan overføre den til ens egen personlige utvikling når det gjelder holdning til denne gruppen av mennesker. Med det mener jeg at for mitt vedkommende hadde jeg en barndom der en trodde at slike ting ikke fantes, så fikk en åpnet opp øynene i løpet av ungdomstiden. Da var det jo synd og skam, mente de fleste. Selv mener jeg jo at jeg aldri var så bastant. Nå er det vanlig, selv om at jeg forsatt merker at min foreldregenerasjon enda ikke er fortrolig med homoseksualitet. Denne boken beskriver en persons liv frem til "i dag" om hvilke opplevelse og utfordringer han har hatt. Det som kanskje var min største aha opplevelse var når hovedpersonen nok så tidlig i boken redegjør for motstand mot å inneha stempelet homofil. Verden er fremdeles ikke lett, men jeg håper at den blir bedre mens vi lever, og ikke verre.
som vanlig hos Irvingstartet boken med at jeg lurte på om jeg skulle gidde å lese videre- men erfaringen med den forfdatteren gjorde at jeg holdt ut og det lønte seg!!! Han bare smelter stoffet inn i bevistheten Karakterene får liv og det blir dr4iv og nerveog etter hvert nøster han også elegant inn alle trådene. En fryd å lese
Jeg får lyst til å si: det er ikke deg det er noe galt med, det er meg". Kjærlighetsromaner har aldri fengt meg så denne boka skummet jeg bare gjennom da det gikk opp for meg at den er a la en legeroman bare i ny innpakning. Homser og transer gjorde ikke boka mer spennende for min del. Sorry, bortkastet tid...
Dette er min første Irvingbok, og jeg tror ikke det blir min siste. Det tok nærmere 300 sider før jeg følte jeg kom "inn i handlingen", noe jeg syns er rimelig drøyt. Vurderte flere ganger å avbryte boken og gruet meg til hver gang jeg skulle lese videre, men da jeg endelig kom igang ble jeg stor fan av boka. Kunne ønske den varte mye lengere. Tommel opp!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Caroline H Heitmann
Turid Kalvatn Schøyen
Eli HagelundSitater fra dette verket
Ann Helen E siterer I en og samme person av John Irving (side 59)
16:34, 5. februar 2014 2 har det som favoritt.
Når du elsker en bok, bør du pugge en av de minneverdige setningene i den. Kanskje yndlingssetningen din. På den måten glemmer du ikke språket i historien som rørte deg til tårer.
Ann-Elin siterer I en og samme person av John Irving
19:22, 10. april 2016 Ingen har det som favoritt.
I økende grad blir barndommen frastjålet oss, både på målbare og umerkelige måter - ikke alltid som én momentan hendelse, men ofte i form av en rekke små tyverier som alt i alt utgjør det samme tapet.
Findus siterer I en og samme person av John Irving (side 43)
10:10, 31. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
La oss gå og skaffe deg ditt eget lånekort - det er en begynnelse. Bøkene kommer senere; hvis jeg skal gjette, tror jeg bøkene snart kommer til å strømme på.
Norah siterer I en og samme person av John Irving (side 321)
09:00, 9. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
I det øyeblikket du vil bli voksen - på noen som helst måte - er det noe i barndommen som dør.
Norah siterer I en og samme person av John Irving (side 322)
09:05, 9. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
Hukommelsen din er et monster; du glemmer - den glemmer ikke. Den bare arkiverer ting; den oppbevarer ting for deg, eller skjuler ting for deg. Hukommelsen din har en egen vilje til å påkalle ting du skal huske. Du innbiller deg at du har en hukommelse, men det er hukommelsen som har deg!
moira siterer I en og samme person av John Irving (side 207)
17:50, 11. mai 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg kjenner "den fæle damen" best gjennom virkningen hun hadde på min venn Elaine - slik jeg kjenner meg selv best gjennom mine vedvarende forelskelser i feil personer, slik jeg ble formet av hvor lenge jeg skjulte hemmeligheten om meg selv for menneskene jeg elsket.
Eli Haugen siterer I en og samme person av John Irving
11:49, 23. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Jeg har satt en firer på denne boka, men kunne kanskje ønske at jeg kunne ha lagt til en stjerne eller to. Ikke så veldig mye handling, men en lang reise....
Camilla Nilsen siterer In one person av John Irving (side 198)
15:15, 7. august 2012 Ingen har det som favoritt.
My dear boy, please don't put a label on me - don't make me a category before you get to know me!
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bøker jeg har lest av forskjellige grunner i år. Alle hjerter gleder seg! :)
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
- 8.
- 9.