Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen foregår på 1650-tallet i London, og romanens jeg-person er Coriander, en silkehandlers datter. Hennes idylliske barndom tar slutt da mora dør og faren forlater henne og lar henne bo hos stemora si. Coriander blir stengt inne i ei kiste og forlatt for å dø, men hun forsvinner isteden inn i den alveverdenen mora hennes kom fra, og hvor tid ikke betyr noe. Når hun kommer tilbake til den virkelige verdenen, er hun blitt 17, og hun har fått ei oppgave som vil forandre livet hennes.
Omtale fra forlaget
Et fantastisk eventyr, en spennende historisk roman, og en fascinerende heltinne. En rik, magisk og vakker fortelling fra 1600-tallets London. Mitt navn er Coriander Hobie.Jeg ble født i det Herrens år 1643 som eneste barn av Thomas og Eleanor Hobie, i huset ved bredden av Themsen i London. Fra de første årene husker jeg ikke annet enn at jeg var lykkelig. Det var før jeg oppdaget at denne verden hadde så mye ondskap i seg, og at min skjebne var å bli låst inne i en kiste og forlatt for å dø.Dette er min historie.Dette er mitt liv.«Mitt navn er Coriander» er et overflødighetshorn av en fortelling, full av magi og eventyr .; et par sko i sølv, skyggen til en alv, en prins i reveskikkelse .; i skarp kontrast til den hjerteskjærende sorgen og ondskapen i Corianders liv i den virkelige verden.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788205354180
EAN 9788205354180
Genre Fantastisk litteratur
Omtalt tid 1600-tallet
Omtalt sted London
Språk Bokmål
Sider 298
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Menneskene i vognen måtte være på vei til et bryllup, tenkte jeg, men et bryllup som jeg aldri hadde sett maken til, for de var kledd i skjørter og underskjørter, jakker og vester så flotte at selv ikke den ivrigste rojalist ville våge å iføre seg noe slikt. Alle hadde perfekte sko, og ingen av dem så ut som om de kunne få vondt i kroppen eller svarte tenner eller sørgmodige hjerter, som folk i London.
Jeg snudde meg og skvatt da jeg fikk øye på en underlig utseende mann som sto der. Han hadde langt skjegg som var knyttet opp i en knute, og sto og holdt på en lykt, like rund som månen...
...Er jeg død? spurte jeg, noe som fikk den underlige mannen til å knekke fullstendig sammen i et latteranfall, og han sa det var den morsomste ideen han noensinne hadde hørt. "Døden og tiden hører ikke hjemme her, Coriander."