Kirsten Lund
Samlede dikt
av Inger Hagerup (forfatter).
Aschehoug 2015 Innbundet
Kjøp boken hos
Kirsten Lunds eksemplar av Samlede dikt
Lesetilstand
Ingen lesetilstand
Hylle
Poesi (favoritter)Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Samlede dikt er en gullgruve for alle lyrikkvenner: en samlet utgave av all Inger Hagerups lyrikk, hennes åtte diktsamlinger og tre bøker med barnedikt, dessuten dikt som ikke opprinnelig ble utgitt i bokform og en del gjendiktninger.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788203359927
EAN 9788203359927
Serie Klassikerbiblioteket
Språk Bokmål
Sider 261
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
48 36 4 2 0 0Bokomtaler
Her er det så mange fine dikt, at jeg kommer ut av tellinga.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Siri
Vivi Hatlem
elisabeth renberg
Veslemøy MyrstadSitater fra dette verket
Eivind Vaksvik siterer Samlede dikt av Inger Hagerup (side 123)
17:17, 3. mai 2012* 3 har det som favoritt. Kommentarer: 1
VÅRE SMÅ SØSKEN
Vi har en liten søster
vi har en liten bror
som er litt annerledes
enn andre barn på jord.
De kom til denne verden
det vanskelige sted
med mindre håndbagasje
enn vi er utstyrt med.
Vi voksne er så store
i gjerning og i ord.
Vår lille bror og søster
blir aldri riktig stor.
Vi har vår eng og åker
vi har vårt kjøpmandskap,
og vi beregner livet
i vinning og i tap.
Det er så lett å skubbe
de små og svake vekk.
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk.
Det er så lett å glemme:
når siste båt skal gå
må alle passasjerer
la all bagasje stå.
Da blir det kanskje lettest
for disse små fordi
de bare har et hjerte
med sorg og glede i.
Og gleden er så deilig
men sorgen er så trist.
Det har vår lille søster
og bror bestandig visst.
Så la oss gi dem gleden
til de skal gå ombord
med sine barnehjerter
vår søster og vår bror.
Eivind Vaksvik siterer Samlede dikt av Inger Hagerup (side 121)
16:57, 3. mai 2012 2 har det som favoritt.
ALT ER SÅ NÆR MEG
Alt er så nær meg
denne velsignede dag.
Svaberget ligger
åpent med rolige drag.
Havbrisen vugger
vennlig den duftende tang.
Alt er så nær meg
ennå en lykkelig gang.
Barndommens vekster
gror i hver fure og sprekk
med sin kjente
blide og rørende trekk.
Går her en liten
pike fremdeles hver kveld
og plukker blomster
og snakker høyt med seg selv ?
Lenge var jorden
øde og himmelen tom.
Dypt i mitt hjerte
åpner seg rom etter rom.
Alt som er nær meg
gav meg et klarøyet svar.
Nå kan jeg rekke
hånden til henne jeg var.
Eivind Vaksvik siterer Samlede dikt av Inger Hagerup (side 7)
16:41, 3. mai 2012* Ingen har det som favoritt.
Jeg er det dikt som ingen skrev. Jeg er det alltid brente brev.
Jeg er den ubetrådte sti og tonen uten melodi
Jeg er den stumme leppes bønn. Jeg er en ufødt kvinnes sønn.
en streng som ingen hånd har spent et bål som aldri er blitt tent
Vekk meg, forløs meg, løft meg opp av jord og berg, av ånd og kropp.
Men intet svarer når jeg ber. Jeg er de ting som aldri skjer.
stormdottir siterer Samlede dikt av Inger Hagerup (side 86)
16:08, 6. mars 2010 1 har det som favoritt.
AUST-VÅGØY Mars 1941
De brente våre gårder. De drepte våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen.
La våre hjerter hugge med harde, vonde slag: De brente våre gårder. De gjorde det idag.
De brente våre gårder. De drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen.
Står tusen andre samlet i steil og naken tross. Å, døde kamerater, de kuer aldri oss.
Langsomt blir allting til. Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen. Hva er det vi vil? Drømmer og utopier sier de kloke menn, de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger! Livet er ikke bare hus og mat og penger. Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger, alltid på vei mot menneskehetens seier eller nederlag.
Det gikk en liten flokk av kamerater
i tog engang i kalde mai-gater,
mens vinden smalt i strie, røde flagg.
Fra messingblanke horn og dype trommer
steg sangen første gang til værs: Vi kommer
mot fremtiden i slitte søndagsplagg!
Til hverdags bodde de i slitte gråbeingårder.
Men etter vintrer kommer alltid vårer,
da ikke bare trærne skifter ham.
Og menn og kvinner, barn og gamle koner
sang med på hvert sitt språk til samme toner.
- For første mai steg menneskene fram.
Og han som ellers lempet kull på bryggen,
og hun som vasket trapper året rundt,
fikk denne dag i året rettet ryggen.
Og håpet våknet, krevende og sunt.
Velsignet denne lyse dag, da blodet
slo ut mot slavekår og nederlag
i livet, og da alle løftet hodet.
For første mai er menneskenes dag.
Det var en flokk av arbeidsfolk som trodde
på alles rett til levelige kår.
Og de som stod på fortauet og glodde,
ble ofte med i toget neste år.
Slik ynglet drømmene, mens våren grodde.
Og første mai ble menneskenes vår.
Så kom den trygge lykkelige tiden
da dagen var en bølgende appell
av røde faner. Det var dengang striden
var så selvfølgelig som livet selv.
Hva hendte siden? - Meget hendte siden.
Men mennesket består allikevel.
Europa ligger mørklagt, kamerater.
Vår fremtid er en dyster tunnelgang,
der blinde skapninger går rundt og hater
og rovdyr ligger lurende på sprang.
Men det er lys og fest i andre gater,
der mennesket står fram for første gang.
Og vi vil være med og bygge broen
fra oss til dem. Så lenge det er noen
som bærer i sitt hjerte livets frø
av kjærligheten, tilliten og troen,
kan menneskene aldri, aldri dø!
Eivind Vaksvik siterer Samlede dikt av Inger Hagerup (side 152)
21:00, 3. mai 2012 3 har det som favoritt.
Forleden dag flyttet Galdhøpiggen på seg nesten to centimeter. Det var et tiltak den hadde gruet seg for en million år minst.
Det haster, det haster idag! Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor! Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord. (Inger Hagerup)
Vær utålmodig, menneske!
Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket ble lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.
Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.
Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt avsted.
Styrken ble makt og makten vold. Og mennesker
trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmene den ytterste virkelighet.
Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier sier de kloke menn,
de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!
Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seir eller nederlag.
Det haster, det haster idag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord.
Eva Rogneflåten siterer Samlede dikt av Inger Hagerup (side 79)
01:43, 28. februar 2010 4 har det som favoritt.
Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje?
Mauren
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
født 14. april 1905 i Bergen,
død 6. februar 1985 i Fredrikstad
Bøker (skjønnlitterære og sakprosa) som Sissel Gran henviser til i sin samlivsbok Det er slutt (2016). Dessuten henviser hun til disse filmene: Skal vi danse?, Fire bryllup og en gravferd, Før midnatt og Tatt av vinden.
Bøker av henne og om henne. Inger Hagerup er en person man blir glad i ved å lese hennes dikt. Fikk tidlig møte med henne via ABC boka vår på barneskolen.
Som løfter
Der fins en evighet av fred
bak alle stjernene et sted
Vi skulle kanskje vraket først
vår lille tid av sult og tørst,
vår lille tid av sult og savn
mot ting vi aldri kan gi navn.
Som løfter i en gjerrigs munn
er denne korte, korte stund.
Forfatter Inger Hagerup
Diktsamling: Videre fra 1945
Vi holder livet
Vi holder livet i en knyttet hånd
Vårt hjerte må bestandig ha det sånn.
Det tåler gjerne spott og overlast
når bare det får holde noe fast.
En mann, et barn, en drøm skal være vår
og evigheten måles ut i år.
For i vår gåtefulle, blinde angst
blir alle ting erobring eller fangst.
Vi bærer skrekken med oss natt og dag,
den bleke skrekk for hjertets nederlag.
Forfatter: Inger Hagerup
Fra diktsamlingen; Den syvende natt fra 1947
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
- 11.
- 12.