Liker å ha en oversikt over innholdsfortegnelsen på bøker/diktsamlinger. For da blir leting etter dikt lettere på et senere tidspunkt.

Hva inngår i denne utgaven:

Den musikalske ål
Kamera med køkkenadgang
Den indre bowlerhat
Portrætgalleri
Den siste øh
Personlige papirer
Nomader med noder
Under begge øjne
Himmelspræt eller kunsten at komme til verden
Tiden og storken
Chagall & skorpiondans
Denne kommen og gåen
Verden uden for syltetøjsglasset

(Disse diktsamlingene leste av fra en bakside på en tidligere utgave på nettet)

Samt i 2016 utgaven:
Benny Andersens Samlede digte er den største og mest komplette hidtil, idet den inkluderer digtsamlingerne Andre sider fra 1987, Spredte digte fra 2005 og At elske eller ikke at elske fra 2014.

Bestilte boken i dag (18.04.24) derfor har jeg ikke tilgang på info.

Hva fikk meg til å bestille "Spinoza og jeg"?
Det var en melding fra Arild Pedersens datter Hilde Østby som jeg er venner med på Facebook. En bokomtale utenom det vanlige som fikk meg til å bestille boken og den vil vel komme om noen dager

Arild Pedersen, 10.04.1946 — 04.04.2022
Ting faren min lærte meg (og jeg skriver ikke dette for medlidenhet, men for at folk skal vite hva faren min gjorde, og at han var en fin og snill og rar mann som etterlater seg et hull her i verden):

1) at de beste feriene tilbringes med en bok i hendene. Da jeg var liten leste han ofte tjukke bøker om veldig vanskelige temaer, som den kalde krigen, liggende i en hengekøye. Etterpå bygget han litt på hytta. Det er ingen motsetning mellom håndverk og lesing, det skjønte jeg tidlig.

2) å omgås filosofi med uhøytidelighet. Jeg hadde ledd av mange Kant- og Kierkegaard-vitser lenge før jeg tok ex.phil. selv.

3) å le der man kan, egentlig! En gang laget han en samling eremittkrepsvitser (!!!) som på en eller annen rar måte hadde med filosofi (!) å gjøre, og samlet dem i et kompendium og delte ut til alle som ville ha. Det er jo ikke spesielt selvhøytidelig når man er filosof. På alle bildene av ham er han så alvorlig, men jeg husker ham mest som leende. Han lo høyt. Ofte av seg selv. Jeg tror jeg har lært det av ham, å ikke være for selvhøytidelig.

4) alt om Dickens (som han skrev sin første doktorgrad på). Han leste alle romanene til Dickens høyt på senga for meg. Etterpå leste han Tarjei Vesaas, og jeg gråt så mye av Fuglane at vi måtte ta en pause. Og nå gråter jeg også, så mye at jeg kanskje må ta en liten pause, og tenker på alt det vi delte sammen av leseopplevelser.

5) å elske klassisk musikk, som Bach og Sjostakovitsj, og moderne musikk, som Philip Glass og Arvo Pärt. Vi gikk i filharmonien da jeg var liten. Jeg tror han var ekstremt stolt da jeg sang i Oslo Domkirkes Ungdomskor, jeg husker hvordan han hadde stjerner i øynene da vi hadde fremført Faurés requiem en gang, for over 20 år siden. Det var så fint akkurat det, å gjøre ham så stolt. Jeg lurte aldri på om han var stolt av meg. Jeg angrer på at jeg ikke sa at jeg var stolt av ham.

6) at det som inspirerer deg kan være høy- som lavkultur, det spiller ingen rolle — det er fint å lese Superman, det er like bra å lese Spinoza. Og så, plutselig en dag, oppdaget han ABBA! Det var rart, og gøy. Han fremførte en tekst av ABBA da han tok doktorgrad nummer to om musikkfilosofi, og ingen skjønte hva det var, publikum mumlet seg imellom "hvilken poet har skrevet dette", for det var så utypisk å fremføre "thank you for the music" sånn, på en doktorgradsforelesning i filosofi. Sånn var han.

7) at barn har sitt eget, indre univers som skal tas på alvor. Han tok meg på alvor da jeg var liten. Jeg vet at jeg vil ta barnet mitt, hans barnebarn, på alvor på samme måte — det involverer blant annet å le av alle de rare vitsene og høre på de merkeligste bekymringer. Han hørte på meg, han var ekte interessert i meg. Jeg lærte uforbeholden kjærlighet av ham. Uforbeholden kjærlighet er som en slags kappe. Du blir beskytta av det, det er et varmt teppe rundt sjela og hjertet. Jeg vet det og er helt sikker: At jeg ble elsket uforbeholdent av ham. Og jeg elsket ham tilbake. Lenge var han min aller største helt.

8 ) å være nysgjerrig og alltid lære seg nye ting. Han ble kritiker da han ble godt opp i åra, begynte å skrive på nynorsk, det hadde han heller aldri gjort før. Han var ikke redd for å møte nye folk og oppdage nye ting. Etter hvert, helt motsatt av det som er vanlig, fikk han flere og flere nye venner, og det er så fint for meg å vite det, at han traff folk og at de satte sånn pris på ham.

9) å reise meg opp og stille spørsmål i plenum. "Ikke sitt stille, du må stille spørsmål", formante han, han ville ikke at jeg skulle være typisk jentete beskjeden. Og det fortsatte jeg med, jeg stilte masse spørsmål, og ble journalist.

10) å bite negler. Han bet alltid negler. Det gjør jeg også, og da tenker jeg på ham.

11) at hardt arbeid er den eneste veien fremover her i verden. Du får ingen ting som er verdt noe, om du ikke jobber hardt for det. Det har sine fordeler og ulemper å tenke slik, men jeg tror at det tenkte han. Han jobbet veldig hardt, og regnet aldri med å få noe gratis, verken tjenester eller fordeler, og det lærte jeg av ham — en ekte ubestikkelighet. Han lot seg aldri imponere av makt eller titler, og sånn tenkte jeg at jeg også måtte være.

12) det er det som er inni hodet som er viktig, ikke hvordan du ser ut eller tar deg ut. Alle kan overraske deg med gode og interessante tanker.

13) å skifte mening. Han var helt imot å få katt, men da katten plutselig befant seg hjemme, elsket han den umiddelbart og den fikk bli. Franz hadde forrang. Etter hvert fikk han andre katter, som han også elsket høyt. Han pleide å sykle hjem fra jobb for å slippe Lussi ut i hagen, fordi hun foretrakk å gå ut på et bestemt, ubekvemt (for arbeidstagere) tidspunkt.

14) han kom fra en bakgrunn som ikke tilsa at han skulle bli professor i filosofi, faren hans var bilsakkyndig i Bodø, og kunne bare drømme om å bli historiker, faren hans igjen var børsemaker. Faren min ville bli filosof, enda ingen i familien hans hadde noen universitetsutdannelse. Han gjorde noe veldig imponerende. Jeg skulle ønske jeg hadde sagt det ordentlig til ham.

15) å fiske, å bake boller, å sykle, å svømme, å lese alle bøker jeg kom over, å argumentere, å tenke logisk, å skrive, å spille badminton, å være selvironisk og lattermild, å ville mye her i livet. TAKK pappa. ❤

Det er rart å sitte her med min lille utgivelse Ting jeg har mistet, og vite at den ble skrevet før jeg skjønte at jeg skulle miste pappaen min. Det er rart å tenke på at den nyeste boka hans, Spinoza og jeg, kommer fra trykken nå på fredag. Han får aldri se den ferdige boka. Det er veldig rart at Spinoza døde av eksakt det samme som faren min. Det er altfor tidlig å skulle si farvel til faren sin når han ikke har rukket å feire sin 76. bursdag.

Kjære lille pappaen min. Kjære Arild. Jeg elsker deg, og har alltid gjort det, så lenge jeg kan huske og i alle mine 46 leveår. Det siste jeg sa til deg, det siste noen sa til deg (så vidt jeg vet var jeg den siste som så deg ved bevissthet, bortsett fra sykehuspersonalet) — var «jeg er glad i deg».

OBS! Andre utgivelser ???????
Svarte kong Baltasar
de hellige tre konger: rase, religion og politikk
av Halvor Moxnes (forfatter).

Hva har denne boken noe som helst med Spinoza og jeg av Arild Pedersen ????? Ingenting
Ikke samme forfatter heller- ikke samme ISBN nr heller

Et etisk dilemma er et problem der det ikke er noe entydig riktig løsning, der det du gjør ofte uansett vil få konsekvenser for noen. Etikk er i bunn og grunn hvordan man begrunner sitt moralske kompass – for alle har en moral, men ikke alles moral er etisk forsvarlig. Øverenget tar sikte på å hjelpe deg når du kommer i den etiske klemma, og det er i og for seg en interessant, liten bok.

Jeg har bestilt boken og får den snart i posten snart. I forkant så jeg etter en omtale av boken, men det var svært lite.

Frihet, angst og død er grunnleggende betingelser i et menneskes liv. Derfor har filosofer fra antikken til i dag trukket dem frem som kilder til selvinnsikt. I denne boka knyttes filosofenes refleksjon over de store spørsmålene til det praktiske livet.

Kom over en link på NrK.no (2018): På kafè for å snakke om døden
Der kommenterte Øverenget:

Døden som en fornærmelse
Filosof Einar Øverenget tror ikke at folk flest er blitt mer åpne om døden. Han mener at død er et vanskelig tema som folk flest ikke klarer å forholde seg til. Han tror at folk har et mer anstrengt forhold til døden nå enn tidligere.
– Menneskene drømmer om å leve evig. Å møtes for å snakke om døden er mer å regne som et opprør enn en trend i tiden. I vårt samfunn er død i ferd med å bli en overraskelse og en personlig fornærmelse, sier Øverenget.

Døden er livsviktig : om livet, døden og livet etter døden, skriver Elisabeth Kübler-Ross. Hun har rett i det. Denne boken er ikke en filosofisk bok, men den er god og en klarer nesten ikke å legge den tilside - så vidt jeg husker på begynnelsen av 2000 tallet.

Høyst aktuelt i dag - er blitt en politisk fange slik jeg ser det.
At han i det hele tatt kan bli utlevert til USA sjokkerer meg. Man har egne domstoler i Europa. Assange er australier ikke amerikansk. Ville USA utlevere en av deres til Europa i samme situasjon - NEI.
Nå risikerer journalister strenge straffer å gjøre jobben sin hvis ikke myndighetene ikke liker det.

NRK
"Tidligere The Guardian-redaktør reagerer på spionasje-anklage
Siste runde i kampen mellom Julian Assange og britiske domstoler er i gang. Wikileaks-grunnleggeren kan bli utlevert til USA, der han risikerer 175 års fengselsstraff."

Leste på FB at den rykende ferske biografien er i handelen. Hvem har vel ikke hørt om Finn-Erik Vinje. Hos meg føyk den rett inn på min ønskeliste.

Jeg ante ikke at det var skrevet en biografi om ham før i dag. Hørt ham flere ganger på radioen fordi han hadde en forklaring på alt det som ble spurt om med snert. Som lytter satt en igjen en forklaring man ikke hadde spurt om, men som var interessant.

Som Vinje selv sa: Jeg har lagt meg ut med alle, bare ikke med alle på en gang.
Biografien om Finn-Erik Vinje er historien om en elsket og hatet språkmann, men er også en vandring gjennom etterkrigstidens språkhistorie. Hvordan kunne den ihuga samnorskforkjemperen ende opp hos den gamle erkefienden, som en slags assosiert riksmålsmann? Svaret får man i boken

I en tid hvor «coaching» er på alles lepper – og brukes i stadig flere sammenhenger – er dette en bok om coaching, som er noe og mer enn «nok en praksisbok». Boken er en grunnbok som setter coaching inn i et større perspektiv og en bredere kontekst. Boken favner trenerfeltet med fokus på tre sentrale områder, og boka består av 19 kapitler. De er generelt delt inn i ni praksisnære artikler fordelt på avsnittet «Coaching i praksis – retninger og metoder» og ni flere teoriorienterte artikler i avsnittene «Perspektiver på coaching – refleksjoner og forklaringsrammer» og «Effekter av coaching – dokumentasjon» og vitnesbyrd". Antologien avrundes med et etterord som setter i perspektiv mulighetene og risikoene ved coaching i fremtiden. Bokens målgruppe er deltakere på private og universitetskurs i og om coaching som trenger en bred lærebok. Bedrifter som bruker coaching og arbeid for å implementere verktøy, praksis og tenkning i arbeidsfunksjonen. I tillegg til alle med interesse for (og lurer på) coaching som trenger oversikt, et samfunnsperspektiv og større forståelse for hvorfor coaching fungerer. Boken er redigert av Kim Gørtz, utdannet ved Københavns Universitet (1997) i filosofi og psykologi. Har vært tilknyttet Learning Lab Denmark og Nordea som business Ph.D. siden høsten 2005. Anette Prehn er bedriftssosiolog og eier av where2next, som jobber med lederutvikling. Utdannet coach fra ITS, London og ICF-sertifisert coach (ACC).

Bonnevie (1872 - 1948) var datter av Jacob Aall Bonnevie (1838–1904), skolemann og stortingsmann, og halvsøster til juristene Thomas Bonnevie (1879–1960) og Carl Emil Christian Bonnevie (1881–1972).

Hun tok eksamen artium i 1892. Hun begynte deretter på medisinstudier, men etter kort tid skiftet til zoologi. Hennes forskning kan deles inn i 3 epoker;

• arbeid med marinbiologi,
• cellebiologi,
• arvelighet og genetikk.

I utlandet, med 1 års opphold (1900–1901) hos den høyt ansette professoren Theodor Boveri ved universitetet i Würzburg, ble hun opptatt av cellebiologi og cytologi, og dette fikk avgjørende betydning for hennes valg av doktoravhandling: «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos östergreni», som hun forsvarte ved disputas i 1906. Hun ble den første kvinnen som oppnådde doktorgrad i realfag ved et norsk universitet.

Etter forslag fra hennes gamle velgjørere & kollegaer, professorene Georg Ossian Sars og Robert Collett, ble Bonnevie som første kvinne innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.
På den tiden kunne ikke kvinner å inneha embetsstillinger, men hun kunne bli professor ved Bergens Museum som var en stiftelse på det tidspunktet og ble innstilt til et professorat der i 1910.

Sars og Collett ble engstelige for å miste den effektive og faglig oppdaterte Bonnevie, og de påvirket Stortinget til å vedta Lov av 9. februar 1912. Denne loven kalles også «Lex Bonnevie». Kvinner kunne deretter, på linje med menn, få embeter i form av professorater ved et universitet. Hun ble ansatt ved Universitetet i Oslo 4. juli 1912.

Bonnevie etablerte Institutt for arvelighetsforskning i 1916 - en vitenskapelig motvekt til Den konsultative norske komité for rasehygiene som i 1908 ble grunnlagt av John Alfred Mjøen (1860–1939). Bonnevie : «I vårt kultursamfund finnes det ingen rene raser» og «en rendyrking av en rase er derfor et alvorlig skritt mot naturen».

Hun var en klar antinazist og listes blant Norges viktigste kvinner i arbeidet med å få jøder over til Sverige under andre verdenskrig. Hun var kjent for sine inspirerende forelesninger og gjorde en stor innsats som populærvitenskapelig forfatter, foredragsholder og oversetter.

Hun gjorde også en imponerende innsats som initiativtaker til studentkantinene Aulakjelleren og Blindernkjelleren, dessuten Studenterhuset i Schultzgate 7 og Studiehjem for unge kvinner i Geitmyrsveien.

NrK Historiske storheter - Kristine Bonnevie

Niels Chr. Geelmuyden: Rotbløyte
«Vi var beruset», fastslo eidsvollsmannen Gustav Peter Blom. Det må man ha lov til å tro. Ifølge Nicolai Wergeland ble delegatene tilbudt 1853 liter vin da de ankom Carsten Ankers gods på Eidsvoll i vårløsningen tiende april. De kunne sant å si behøve en oppstiver, da fleste var som rullet i søle og slam. Selv greven blant dem, Wedel Jarlsberg, så ut som en gjørmebryter. Knapt noen kunne se at han utsteg av en atten karats gullkaret og ikke av jordgamme.

Beruset var man også av det dypt absurde i situasjonen. I Kiel var Danmark blitt pålagt å avstå Norge til Sverige. Danskene hadde støttet Napoleon, den tapende part i verdenskrigen. Valget sto mellom å gi fra seg Norge eller selv å bli okkupert. Grunnen til at svenskene ikke straks overtok krigsbyttet, besto i at Karl Johan og hans soldater var opptatt med å fordrive Napoleon fra Frankrike. I dette vakuum øynet den 27 år gamle danske prinsen Christian Frederik en mulighet til å underlegge seg Norge. Han kom til landet i åpen båt forkledd som matros, og innkalte i februar en grunnlovgivende forsamling av 112 valgte representanter til sin venn, Carsten.

Samme dag som 112.000 soldater rykket inn i Paris for å gjøre slutt på den franske revolusjon, inntok 112 fortumlede nordmenn Eidsvoll for å gjennomføre den franske revolusjon i et land som altså tilhørte den svenske trone. Mot seg hadde de Europas samlede armeer. Det kunne umulig gå bra. Like fullt ville de forsøke, nesten lik uskikkelige gutter som rømmer hjemmefra en vilter og våryr periode. Den yngste blant dem, Thomas Konow, var da også bare 17 år.

Uthevet tekstForsamlingen skulle enes om mye på kort tid. Derfor har flere fremhevet det verdifulle ved at ingen nordlendinger rakk frem i tide. Arrangementet kan nesten minne om nåtidens realityserier på TV, i grenselandet mellom «Farmen» og «Big Brother». Med den fatale forskjell at man ikke inviterte noen av det annet kjønn. I en avsides bygning full av børst stuet man sammen 112 mannfolk som stort sett var vilt fremmede for hverandre. Oppgaven var å stable en grunnlov på bena så fort som mulig. Alle knep var tillatt. Mange startet dagen med øl og dram, eller madeira. Ondsinnede rykter ble satt ut om andre deltakere. Noen ble beskyldt for spionasje og forræderi, andre for korrupsjon.
I virkeligheten delte forsamlingen seg fort i to uforsonlige grupper. Majoriteten regnet seg som patrioter og gikk inn for selvstendighet. Mindretallet var realister og ville forberede en best mulig union med Sverige. Det første basketaket skulle illevarslende nok handle om salens veggpryd. Maleriet av kjærlighetsgudinnen Venus utfordret særlig representantene fra Vestlandet. De nedla krav om å få svineriet fjernet, og fikk sin vilje. Hvoretter salen ble dandert med granbar. Noe som fikk Blom til å føle at han overvar en likferd. Allerede i april noterte han i sin dagbok at forsamlingen besto av en tredjedel avsindige, en tredjedel usle kryp og en tredjedel bakvaskede ofre.
Prosten Schmidt tydeliggjorde tidlig hvilken av gruppene han tilhørte ved stadig å oppsøke en kolle, hvor han skrek for å høre sitt ekko. Allerede året etter emigrerte han til Danmark for alltid. Skipsreder John Moses fra Kristiansund, som var av jødisk herkomst, valgte for sin del straks å utvandre til England. Forståelig nok.

Frihetskjemperne på Eidsvoll vedtok som kjent med massivt flertall og minimal diskusjon å nekte jøder, jesuitter og munkeordener adgang til kongeriket. Forslaget ble begrunnet med at «jøder vil forderve allmuen». Bunadskledde festtalere liker å ære Henrik Wergeland for hans arbeid med å oppheve paragrafen. Ikke fullt så ofte får man vite at det var hans far, presten, støttet av Falsen og Sverdrup som sørget for at Norge fikk den mest antisemittiske konstitusjon i Europa.

Langt større strid skapte spørsmålene om verneplikt, adelskap, stemmerett og statsøkonomi. Det var neppe klokt å legge finansdebatten til fredag den trettende. «Man skvaldret som i et bondebryllup», står det å lese i en av dagbøkene. Etterfulgt av den megetsigende tilføyelsen: «Orden opphørte»”.

Gårdbruker og lensmann Olav Tveiten fra Valle i Setesdal tok til orde for at unionsmennene burde knivstikkes. Det kunne fremstått som en tom trussel, om ikke Tveiten hadde avlivet en mann ved navn Torjus Rysstad under et barselgilde på Brokke før sin ankomst. Det er et fortiet faktum at det midt blant eidsvollsmennene fantes en drapsmann. Han hadde også slått inn ansiktet på sorenskriveren i sine hjemtrakter da denne under et besøk tillot seg å klage over maten. Problemet var, som det ofte er, at han endret karakter ved inntak av alkohol, og ingen drakk mer på Eidsvoll enn ham. Under forhandlingene var han ofte høyrøstet og synlig beruset. Ryktene sier at han ble skjenket av Falsen for å skremme kretsen rundt Wedel. Et virksomt grep i så måte fant sted da Tveiten bar en fullvoksen hest over Ankers gårdstun.

Utsendingene hadde i hovedsak én ting til felles. Ingen hadde peiling på lovgivning eller statsstyre. En av delegatene, matrosen Even Thorsen, var til og med analfabet. Den som kunne mest var Norges eneste lensherre, Grev Wedel. Men forsvinnende få hadde interesse av å lytte til en greve. Man kan trygt si at det rådet en anti-adelig stemning. Falsen begeistret alle ved å frasi seg sitt adelskap, skjønt det kom som en overraskelse på de fleste at han var adelig i det hele tatt. Falsen og vennen Adler hadde vært så forutseende å nedskrive grunnloven under et vorspiel på Ås allerede i februar. Det må ha kommet som en overraskelse at det dokumentet de var samlet for å skape, allerede forelå. Med hensyn til styreform var forsamlingen ganske samstemt. Målet var å sikre maksimal makt til slike mennesker som de selv utgjorde. Det vil si drikkfeldige mannfolk i 40-årskrise, som fint kunne unnværes på sine respektive hjemsteder i seks uker.

Vel vitende om at franskfødte Karl Johan var katolikk, vedtok de at kongen av Norge skulle være lutheraner. Da Napoleon ble forvist til Elba første mai, svant Christian Frederiks håp om at Karl Johan ville gå med i dragsuget. Blom klamret seg til det halmstrå at Karl Johan ville synes at det ble for kaldt å bo i Norden. Og kaldt var det virkelig denne våren. Isen lå på vannene ved Eidsvoll i midten av mai.

Mange lengtet hjem. Kammerherre Løvenskiold skulle komme til å beskrive tiden som sitt livs ulykkeligste uker. Det hadde ikke bare sammenheng at han måtte sove i halm på et loftsgulv. På selveste 17. mai klarte man så vidt å forhindre en sabelduell mellom Løvenskiold og bergmester Steenstrup, som straks etter grunnla Kongsberg våpenfabrikk. Jacob Aall drømte 16. mai om å forlate landet. «Jeg vil forlate dette helvete så fort jeg kan», skrev han til sin kone. Wergeland noterte for sin del at vinen var like sur som tidene. Like fullt klarte delegatene å tylle i seg 3000 liter vin, i tillegg til 1000 liter brennevin. Derfor vet ingen om det er sant eller en hallusinasjon at Carsten Anker i et av sine skap oppbevarte en afrikansk slavegutt ved navn Sambo, som tente delegatenes langpiper når det led mot kveld.

Noen husket midt i all viraken at det burde forfattes et brev med anmodning om å utnevne Christian Frederik til konge av Norge. Flere mente at Georg Sverdrup var den rette til å skrive brevet, men han skal ha vært i en sørgelig forfatning da oppfordringen ble fremsatt. Han klamret seg langflat til en bøtte og sa: «Dere får smøre sammen noe».
Peder Anker tok til orde for å utsette kongevalget til noen hadde anerkjent Norge som selvstendig nasjon. Han talte for døve ører. Grunnloven ble undertegnet 17. mai, samtidig som Christian Frederik med overveldende flertall ble valgt til Norges første konge på mer enn fire hundre år. Etterpå sverget delegatene troskap til Dovre faller. Hvilket i praksis skjedde allerede dagen derpå, da både Russland og Preussen signaliserte at de ville støtte en svensk erobring av Norge.

Wedel Jarlsberg søkte tilflukt ved godset her i Tønsberg, ifølge professor Eyvind Smith livende redd for at man ville gjøre alvor av truslene om å skjære av ham både nesen og ørene. Til hell for greven kom Karl Johan tilbake til Sverige med store, veltrenede styrker i løpet av sommeren, og angrep Norge i slutten av juli. Christian Frederik lot seg omringe i Moss, abdiserte straks og reiste hjem til Danmark. Da slaget var tapt, viste det seg merkelig nok at Sverige i store trekk lot oss få beholde vår grunnlov. Karl Johan kunne brukt dokumentet, resultatet av seks ukers rotbløyte, til å fyre i peisen med. Men Jean-Baptiste Jules Bernadotte, som han egentlig het, ønsket ikke å være mindre liberal enn Napoleon hadde vært. Han hadde vært en av Napoleons fremste generaler. Følgelig fikk Norge ved det rene slumpehell en av de frieste og mest demokratiske forfatninger i verden. Hvilket forklarer hvorfor barnetoget 17. mai hvert år jubler med tusentallige flagg nedover nettopp Karl Johans gate.

REF;:
Eidsvoll 1814 : hvordan Grunnloven ble til av Eli Fure
De kom fra alle kanter : eidsvollsmennene og deres hus av Jørn Holme
Skammens historie : den norske stats mørke sider 1814-2014 av Sigmund Aas
Politiker og Skipsreder John Moses
Så mye drakk Eidsvollsmennene
Mannen i kottet på Eidsvoll: − En skrøne

Denne boken er resultatet av tjue års forskning på de jødiske samfunnene i Nord-Afrika og dekker en periode på mer enn to tusen år i historien til disse samfunnene. (Malta, Spania)

Chouraqui ble født i Aïn Témouchent, Algerie. Foreldrene hans, Isaac Chouraqui og Meleha Meyer, stammet begge fra spanske jødiske familier som allerede på 1500-tallet fungerte som dommere, teologer, rabbinere, poeter og vitenskapsmenn i Nord-Afrika. Fra 1935 studerte han jus og rabbinske studier i Paris. Han var aktiv i den franske motstanden i Maquis i Sentral-Frankrike (1942–1945). Advokat og senere dommer i distriktet Algiers lagmannsrett (1945–1947), Chouraqui ble doktor i jus i 1948 (University of Paris).

Introduction

PART 1. FROM ANTIQUITY TO THE BYZANTINE PERIOD

The Carthaginian Era: 813-146 B.C.E.
Pax Romana: 146 B.C.E.-430 C.E.
Vandals and Byzantines: 430-642 C.E.

PART 2. THE RULE OF ISLAM

The Moslem Conquest of the Maghreb: 642-ca. 900
The Status of the Jews under Islam
Judaism in the Maghreb: The Oriental Components
Judaism in the Maghreb: The Spanish Component
The Condition of the Jews in the Nineteenth Century

PART 3. THE FRENCH PERIOD

The Emancipation of Algerian Jewry: 1830-1962
The Status of the Jews in Tunisia (1881-1956) and French Morocco (1912-1956)
Population Trends Among the Jewish Communities
Facing West
Social Conditions
Judaism in Modern Times

Linker som er greie å lese så man får et tidsperspektiv:
Jødene på Malta – en historie om sjørøvere, slaver og hemmelige agenter
Barbareskpirater

Marie Curie, best kjent som dobbelt nobelprisvinner for oppdagelser innen fysikk og kjemi, kastet seg ut i et nytt kunnskaps- og virkeområde under første verdenskrig: radiologien. Hun så røntgenfotografiets lysende potensiale for å diagnostisere de såredes skader og lokalisere fremmedlegemer.
Uselvisk og med utrettelig energi skaffer hun til veie et kjøretøy som kunne utstyres som ambulerende "røntgeninstitutt" og fikk dem kjørt ut til fronten (ofte satt hun selv bak rattet), lærte opp personell, utforsket alle metodens bruksområder. Resultatet var raskere og langt mer effektiv behandling.
I 1921 gav hun ut denne boken om røntgenfotograferingens epokegjørende bruk under ekstreme forhold. Hun gir også til kjenne sine store håp for fremtidens anvendelse av røntgenstrålene, kanskje vil de en dag kurere kreft?

Originaltittelen: La Radiologie et la guerre, oversatt av Jan Olav Gatland
På Lovisenberg Museum står et røntgen apparat fra 1905 husker jeg.

I forordet sitt nevner Øverland at han utgav sine diktsamlinger i "motivkrets" :
Den røde front (1937) > politiske kamp dikt
Ord i alvor (1940) > ritualdikt
Vi overlever alt (1945) > krigstid & fangenskap
Videre skrev han at han hadde flere dikt i skuffen helt tilbake til ungdomstiden som ikke var ferdige eller passet inn i de allerede utgitte diktsamlingene, "Masken" var ett av de diktene.

Skyggeliv:
Masken; Skyggeliv; Mit liv; In effigie; Ennu efter så mange år; Til innbrudd hos mig selv;

Før de kom:
Sjøfolkene fra Hustadvika; Våk over ilden; Soldatene synger ikke; Generalen;

Mørk sommer:
Avblomstring; Sommervers; En sønn gjør sig tanker; Aforismer; Til en idealist; Min kjæreste; Var jeg et tre; Hun;

Tre dikt fra Møllergata 19: (dikt smuglet ut fra fengslet, men han savner flere av disse)
Alene med dig; Erfaringsfrukter; Tre netter;

Tilbake til livet:
Prolog ved Universitets gjenåpning; Til de falne studenter; Hjemferd; Tilbake til livet;

Innholdsfortegnelse :

• Herren tok; Knappestøperen; Til et åndsfrit folk; Ordsprog;
• Seileren; Ønsket; På natlig vei; Den unge heks; En rose er utsprunget;
• Den første dag; Sommerbrev; Dit øie; Et brev, som ikke blev sendt; Et dikt med hale;
  Min elskede danser; Når du sover; En efterlatt kjole; Endnu engang;
• Stjerneskud; Hvad et menneske drømmer; Lykken; Et efterord;

DEN GLEMTE NORGESHISTORIEN

Den hvite slavehandelen tar for seg de norske jentene som ble utsatt for trafficking rundt 1900-tallet. Her skriver forfatter Roald Rynning om hvordan dokumentarboken ble til.

I forbindelse med hundreårsjubileet for kvinnenes stemmerett i 2013 leste jeg en biografi om kvinnesakskvinnen Fredrikke Marie Qvam hvor bekjempelsen av hvit slavehandel nevnes som en liten del av kvinnekampen. Jeg hadde ikke hørt om den hvite slavehandel, som trafficking ble kalt rundt 1900-tallet, ei heller om de norske jentene som ble offer for den. Dette var godt materiale for en artikkel, mente jeg, og dro til Riksarkivet i Oslo for å lete etter mer informasjon om kvinnehandelen.
Der fant jeg fire tykke mapper med avisutklipp om slavehandelen og årsberetninger til den norske nasjonalkomiteen som prøvde å hjelpe utvandrerjentene fra å ende opp som sexslaver i Nord-Amerika og Nord-Europa. I Nasjonalbiblioteket oppdaget jeg videre en bok med historiene til noen av ofrene og til en norsk kvinnehandler.

"Likheten mellom det som skjedde for hundre år siden og trafficking i dag var slående"

Research

Det er selvfølgelig en utfordring å skrive en bok som tar for seg et emne utenfor ens eget fagfelt. Som frilansjournalist hadde jeg dekket kultur for media i inn- og utland, men samfunnsrelaterte artikler gjorde jeg sjelden. I tillegg er det noe ganske annet å skrive en artikkel enn å forfatte en hel bok, og dette ville bli min første utgivelse. Jeg var derfor klar over at læringskurven kom til å bli bratt, men står du på, kommer du i mål, er min erfaring. Så jeg hoppet i det.

Rundt femti tusen enslige norske jenter som dro utenlands for å finne seg bedre liv

Research for boken ble en rik opplevelse, for jeg visste lite om den norske emigrasjonen til Amerika og ennå mindre om Kristianias bordeller, fattigdom og kriminalitet. Ei heller mye om et korrupt København og et London med åtti tusen prostituerte og sytten tusen tilfeller av mistenkt trafficking. I Amerika forsvant seksti tusen kvinner årlig, og bare i New York jobbet mellom to og tre tusen kvinnehandlere. Mange norske jenter møtte sin skjebne her. Det var rundt femti tusen enslige norske jenter som dro utenlands for å finne seg bedre liv mellom 1880 og 1914. De trodde de skulle arbeide som tjenestepiker og guvernanter, ofte i norske hjem, men i stedet ble de stengt inne på bordeller, voldtatt og tvunget i prostitusjon.

Å skrive det første utkastet til boken gikk greit nok. Min redaktør ba meg om å sette opp en kapitteloversikt, og så fordelte jeg opplysningene fra min opprinnelige artikkel (som var blitt til bokforslaget) på disse kapitlene. Deretter plasserte jeg alt av interesse inn i de passende kapitlene, og skrivingen ble hovedsakelig en redigeringsjobb hvor hvert kapittel føltes som å jobbe med en lang artikkel. Litt ensom var forfatterjobben, for som journalist møter man masse mennesker, og i løpet av åtte måneder, gjorde jeg kun to intervjuer. Men å skrive bok var såre enkelt, mente jeg. Lite visste jeg att kun grunnmuren på mitt bokhus sto ferdig.

Boktips, Cappelen Damm.no, Roald Rynning (2016)

Hos Nasjonalbiblioteket kan man lese boken digitalt. Nå er det ikke alle bøker man man får tilgang til å lese der. Da kan man se etter en annen utgave av samme bok.

Innholdsfortegnelsen til denne boken:

Fra Deilig er jorden (1923) :
Det hvite hus

Den ensomme fest (1911) :
Den døde time; Angst; Midnat: Den siste nat; Landevei; Et aar er gaat; Jeg kan ikke; Barcarole, Spurven; Fluen; Musen; Lille Adam; Vestre gravlund; Sang ved vinen

Fra de hundrede violiner (1912) :
De hundrede violiner; Natten, som kommer; Den gule rose; Døden i skogen; En vise om Kari og Prest og Paal; Kvide; Kongen; Ved krucifiset;
Liv

Advent (1915) : I kongens hus; Ballade; Folkevise; Vuggevise; Salme; Ahasverus; I denne natt; Hvor er der en vei; Blade av en dagbok; Augustaften; Besvergelse; Et svar; Fire aar; Vor lykke; En rose; Epilog

Brød og vin (1919) :
Rettergang; Fra feltlaserettet; Væ victis; Døperen; Bibliografisk notis

PS! Hvorfor legge ut innholdsfortegnelse? Når man er på jakt etter dikt så er det greit å vite om diktet er i denne utgaven eller ei. Det er heller ikke alltid at man husker diktets rette overskrift og da blir det leting i blinde. Tittelen på boken sier jo ingenting egentlig. Så hvorfor gjør jeg dette > kort og godt for egen del, dernest for andre.

Ved hjelp av Nasjonalbiblioteket har jeg funnet hvilke dikt som hører til de nedenfor nevnte diktsamlingene. Her er ikke diktet Vestre gravlund med.

Den ensomme fest (1911) : Barcarole, Fluen, Lille Adam, Pause, Genre, Sang ved vinen

Advent (1915) : I kongens hus; Ballade; Folkevise; Vuggevise; Alrunen; Salme; Et barn; Zigeunersang; Ahasverus; Jeg; I denne natt; Feberen; Det røde kapel; Frostnætter; Snøløsning; Skumring, Søvnen, Vaar og hav, Hvor er der en vei, Blade av en dagbok, Augustaften, Besvergelse; Et svar; Fire aar; Vor lykke; En rose; Epilog

Brød og vin (1919) : Nadverd; Faderen; Bibelske variationer; Advent; I dødens vaar; Sælsomt er stjernenes hus; Men da jeg stod på ensomhedens bjerge; Der seiler så høie skyer; Græsset hvisker om natten; Stjerner og hav; Natten blir stummende mørk og svær; Det jodlet i røde skoge; Et seil glir bort i kveldens blaa; Den sorte søvn, den hvite seng; Og sig mig, hvorfor du vil fare; Der flakker saa røde stjerner; Jeg fulgte en vei; Jeg spør mot hennes læper; Den sorte vin på gamle kro; Jeg har tændt lys i stuen; Du la din haand på min pande; Fra feltlaserettet; Le morthomme - La fille morte; Vaaren 1918; Væ victis; Maal og midler; Freden; Døperen; Det tusenaarige rige; Den røde jord

Berget det blå (1927) ; Riket er ditt; Opbrudd; Utgangen; Tjeneren; En bønn til det blå; Aforismer; Oraison funébre; I kveldingen; Mørketid; Jul; Sommernatt; Den gamle lind; Julinatt i byen; Fiskerens aftensang; Havsø; En jegervise; Tre brødre; I berget; Berget det blå

Hustavler (1929) : Et dikt om døden; Berthold Schwarz; Gammelt papir; Aftenstjernen; En hustavle; Lyktemanden; Mit hus; Her og hisset; Såmanden; Til en misantrop; Vort land; Dagvise; Min kjærlighed; Lindormen; Brev; En liten vise; Tysk folkevise; Gengangere; Ved Rudolf Nilsens båre; Matti Aikio

Jeg besverger dig (1934) : Herren tok; Knappestøperen; Til et åndsfrit folk; Ordsprog; Seileren; Ønsket; En natlig vei; Den unge heks; En rose er utsprunget; Den første dag; Sommerbrev; Dit øie; Et brev, som ikke blev sendt; Et dikt med hale; Min elskede danser; Når du sover; En efterlatt kjole; Endu en gang; Stjerneskud; Hvad et menneske drømmer; Lykken; Et efterord

Den røde front (1937) : Det røde flag; Marsjsang; Fylkingens sang; Kampsang; Vi vil ikke mere; Det dages i Norge; Russland 1927; Rent flag; Læreren og disciplene; En sang som jeg har diktet; De landflyktlige; Du må ikke sove; Spania 1937; Guernica; Du skal slåss

Ord i alvor til det norske folk (1940) : /Gravfærd; (Kor; Recitativ; Seks taler (Ved en arbeidsmanns grav, Ved en kvinnes grav, Ved en ung manns grav, Ved en ung kvinnes grav, Ved et barns grav, Ved en forbryteres grav)); /Tre koraler; (Den som du elsker, Vi står ved nattens dype port, Som jorden legges øde) ; Johan Svendsen 1840 - 1940

Innholdsfortegnelse

Optakt:
Glade Jul; Kennest du das land wo die kanonen blühn;

Under mørklegningen :
Mørkelagt by; Vi overlever alt; Vennene kom; De falne; Til Kongen; Ukens kronikk; Et sted i Europa; En vei til frihet; Sang til flagget; Vårt fedreland; Våre menn; Han som skal komme; Skjebnetimen; Til "føreren"; 17. mai 1941

Grini :
De samme stjerner;

Møllergaten 19 :
Min celle; I fengselsgården; Brev fra Møllergaten til Grini; En liten spurv; Budet; Til mine sko; Gud; Menneskets liv; Syvende måned; En hemmelig port; Sjakk med blindemann; Midnatt; Vi leker; Ulv i bur; Deilig er den himmel blå;

K.L. Sachsenhausen :
Dysteribarakken R. 5; Jul i Sachsenhausen; Fjerde jul i fangenskap; Aften på appellplassen; Leirsang; Hjem fra Sachsenhausen;

Why Muslims See the Crusades So Differently from Christians
Er en artikkel hentet fra "History". Skrevet av : MISSY SULLIVAN,
UPDATED: SEPTEMBER 3, 2018 | ORIGINAL: DECEMBER 10, 2017

It’s often said that winners dictate history. Not so for the medieval holy wars called the Crusades.

Ref fra Wikipedia :

The Rewriting of History in Amin Maalouf's The Crusades Through Arab Eyes

In 1785, just a few years after U.S. Independence, a young American named James Leander Cathcart is kidnapped at sea and carried as prisoner to the maverick North African statelet of Algiers, where he is held as a political hostage along with hundreds of other seamen captured on the open seas. The piratical corsairs of Algiers have decided, without any warning, to exploit the vulnerability of the newborn United States by seizing its mariners and holding them for ransom while ruthlessly exploiting their free labor. Today, the name of James Leander Cathcart has been all but forgotten by history. And yet he was one of the most remarkable figures in the early story of the fledgling United States.

The Lionkeeper of Algiers reveals the extraordinary and unlikely story of Cathcart, who, thanks to his flair for languages and his formidable human intuition, rose steadily up the ranks from lionkeeper at the Dey’s private zoo to become Chief Clerk at the Palace, along the way amassing a chain of taverns in Algiers that functioned as safe houses and food banks for American prisoners.

Eleven years later, just one among more than one hundred US hostages in Algiers, Cathcart was paroled back to America and charged with delivering a vital letter to President George Washington, saving a tenuous peace deal and bringing the other captives home. Remarkably, his sense of honor compelled him to go back to Algiers – where he had never formally been made free – to see the peace project through. Cathcart would go on to become a U.S. diplomat in the lands where he was held captive for more than a decade.

Featuring some of the most prominent Americans of the era like Thomas Jefferson and John Adams, as well as ordinary citizens like Hannah Stephens, the wife of a sea captain who tirelessly lobbied Congress until she was finally reunited with her husband after more than a decade, author Des Ekin’s captivating storytelling brings this adventure to life. This page-turning narrative follows the twists and turns of Cathcart’s own life upon the international stage of diplomacy, trade, and maritime statecraft at a time when America’s place in the world was hanging in the balance.

Elsker patent strikking (brioche knitting)? En helt ny strikketeknikk.

Hater det faktum at det ikke er 100% reversibelt, og tar for lang tid? Dette er DEFINITIVT boken for deg.

Sockmaticians Double-Knitted Brioche eBook er det komplette kompendiet og den omfattende manualen for denne splitter nye strikketeknikken, og dekker alt fra det grunnleggende, helt opp til ekspertnivå.

Dykk rett inn, og begynn å lære alt du noen gang ønsker å vite om dette fascinerende og allsidige dobbel strikk teknikken.

• Ingen forkunnskaper om verken patent/brioche eller dobbeltstrikking kreves. Alt du trenger å vite finner du her, på disse sidene.
• Inngående essays om evolusjonen av teknikken.
• 16 spesialdesignede mønstre, som viser et bredt utvalg av emnene som læres i boken.
• 96 videoopplæringer, med trinnvise instruksjoner om hvordan arbeid med de mange teknikkene som er omtalt. Få tilgang til videoene ved å klikke eller skanning av QR-kodene på hver veiledningsside.
• Helt interaktivt! Denne e-boken inneholder klikkbare kryssreferanser, en klikkbar innholdsfortegnelse og aktive bokmerker, gjør navigering din vei gjennom det en lek. Tusenvis av detaljerte bilder, som viser nærbilder av hvert trinn av hver enkelt instruksjon.
• Tydelige, presise instruksjoner, slik at du aldri blir forvirret over hva som går hvor. Når du har lest denne boken, er det en god sjanse for at du kanskje aldri vil gå tilbake til å strikke patent/brioche på den tradisjonelle måten, noen gang igjen!