Klikk på en bok for å skrive en omtale.
Historie
Beckett skrev Proust sommeren 1930, som svar på en kommisjon utløst av Thomas MacGreevy, Charles Prentice og Richard Aldington, under oppholdet på École normale i Paris. I slutten av september leverte han den til Charles Prentice hos Chatto & Windus. Boken solgte 2600 eksemplarer innen 1937, og de resterende 400 eksemplarene ble stående i 1941. I ettertid avfeide Beckett det som å ha blitt skrevet i "billig prangende filosofisk sjargong".
Tolkning
Essayet tjener dobbel plikt som forfatterens estetiske og epistemologiske manifest, og proklamerer på vegne av dets tilsynelatende emne: "Vi kan ikke vite og vi kan ikke bli kjent". I tett og hentydende språk krediterer Beckett sine nåværende påvirkninger, spesielt Schopenhauer og Calderón, og forutsier hans fremtidige opptatthet, og leser dem inn i prosaen til Marcel Proust:
Minnelovene er underlagt de mer generelle vanelovene. Habit er et kompromiss som utføres mellom individet og dets miljø, eller mellom individet og dets egne organiske eksentrisiteter, garantien for en kjedelig ukrenkelighet, lynlederen av hans eksistens Habit er ballast som lenker hunden til oppkastet hans. Pust er vane Livet er vane Eller snarere er livet en rekke vaner, siden individet er en rekke individer; verden er en projeksjon av individets bevissthet (en objektivering av individets vilje, vil Schopenhauer si), pakten må kontinuerlig fornyes, brevet om sikker oppførsel oppdateres. Skapelsen av verden fant ikke sted en gang for alle tid, men finner sted hver dag. Habit er da den generelle betegnelsen for de utallige traktatene som er inngått mellom de utallige subjektene som utgjør individet og deres utallige korrelative objekter. Overgangsperiodene som skiller påfølgende tilpasninger (fordi gravarkene ikke kan tjene som svøping) -klær) representerer de farlige sonene i individets liv, farlige, prekære, smertefulle mystisk og fruktbar, når kjedsomheten ved å leve et øyeblikk erstattes av lidelsen ved å være (på dette tidspunktet, og med et tungt hjerte og for tilfredsstillelse eller misnøye til gideanere, semi og integral, blir jeg inspirert til å innrømme en kort parentes til alle de analogivorous, som er i stand til å tolke 'Live dangerously', den seirende hikken i vakuum, som nasjonalsangen til det sanne egoet som er forvist i vane. Gideerne tar til orde for en vane med å leve og ser etter et epitet. En useriøs bastardfrase En automatisk tilpasning av den menneskelige organismen til forholdene for dens eksistens har like liten moralsk betydning som å kaste en innflytelse når mai er eller er ikke ute; og formaningen om å dyrke en vane like lite fornuftig som en formaning om å dyrke en coryza)
Beckett fortsetter med å peke på sitt moralske fokus på de grunnleggende dilemmaene ved menneskelig eksistens, og fraskriver seg ethvert engasjement i sosiale spørsmål:
Her er Proust som alltid helt løsrevet fra alle moralske hensyn. Det er ingen rett og galt i Proust eller i hans verden (bortsett fra muligens i de passasjene som omhandler krigen, når han for et rom slutter å være kunstner og hever stemmen med plebs, mob, rabble, canaille). Tragedie er ikke opptatt av menneskelig rettferdighet. Tragedie er uttalelsen om en soning, men ikke den elendige soningen av et kodifisert brudd på en lokal ordning, organisert av knepene for dårene. Den tragiske figuren representerer soningen av arvesynden, av den opprinnelige og evige synden til ham og all hans 'soci malorum', synden ved å ha blitt født.
"Vel, forbrytelsen
Det er fra mennesket å være født".
Det siste sitatet er fra Pedro Calderón de la Barcas Life is a Dream, og "soci malorum" er et sitat fra Arthur Schopenhauers Studies in Pessimism:
Faktisk er overbevisningen om at verden og mennesket er noe som bedre ikke hadde vært, av et slag for å fylle oss med overbærenhet mot hverandre. Nei, fra dette synspunktet kan vi godt anse den riktige tiltaleformen for å være, ikke Monsieur, Sir, mein Herr, men min medlidende, Soci malorum, compagnon de miseres!
I alle sine påfølgende skrifter fortsatte Beckett å støtte denne hamartiologiske konklusjonen; sammenlign "Den eneste synden er synden ved å bli født", fra et intervju fra 1969.
Bokomtale (hentet fra nettet for ingen omtale fins her på Bokelskere)
Ivo Andric (1892-1975) fikk som første jugoslav Nobelprisen i litteratur. Den foreliggende bok, Ex Ponto, som var det verket han først slo gjennom med i sitt hjemland, har en helt annen karakter enn romanene som gjorde ham verdenskjent. Andric skrev dette verket da han satt fengslet og internert i tre år for å ha deltatt i jugoslavenes kamp for frigjøring fra Østerrike-Ungarn. Ex Ponto er et slags dikt i prosa. Andric gir her korte, avsluttede samtaler med sin sjel, med dype tanker om menneskelivet, om filosofiske og etiske spørsmål og om sin egen skjebne.
Ex Ponto (I):
Have you ever had everything taken from you - and what can't be taken from a man?
When I die, feel free to write down that I squinted at the last moment.
Life is such that a person often has to be ashamed of what is most beautiful in him and to hide it from the world, even from those who are closest to him. (Ivo Andrić)
You will be ashamed as long as you live. You will always have opportunities for that. The world will give you enough of it, but even when it doesn't, you will try to find it yourself.
You will stumble but not fall; and if it happens - an exceptional case - that you fall, you will not hurt yourself, but as soon as you get up, you will continue your journey calmly and cheerfully. You are different from everything around you, everything threatens you, everything endangers you, but nothing bad can happen to you irreparably, because from the beginning there lives in you a hidden and indestructible spark of life's joy that is more powerful than everything that surrounds you.
You will only suffer for the whole century, until the last day, because of the unnatural position in the world into which you have been thrown.
So it can be said that through all the twists and turns of a long life, you are assured of two things: long suffering and sure victory.
It is a hope, a vague and hopeless hope, which torments us more than it comforts and strengthens us, and which never leaves us.
Bokomtaler:
Fant denne på nettet og kjøpte den sporens. Det å finne bokomtale av boken var ikke lett. Denne boken er på 768 sider, så mye er tatt med. Iom at denne boken er lagt til av meg så er den ikke søkbar, går under skjulte bøker. Det andre jeg tenkte på - om andre var interessert i boken også.
Presenterer den definitive Proust-biografien, som beskriver den urolige forfatterens barndomsforhold, forhold til kvinner og menn og en fantastisk litterær karriere.
''Ingen biografi har noen gang før kastet så mye lys over et mesterverk.
'' Raymond Mortimer. '' George Painter har gjort arbeidet sitt så bra at det er vanskelig å snakke i moderate termer om hans dyktighet og diskrete vidd.
'' Anthony Powell. '' Strålende og vitenskapelig. . . George Painters største triumf er i hans skildring av sted og mennesker, hans åpenbaring av råstoffet i romanen.
'' Angus Wilson. Med A LA RECHERCHE DU TEMPS PERDU oppnådde Marcel Proust en perfekt gjengivelse av livet i kunsten, av fortiden skapt gjennom hukommelsen. Det er både et portrett av kunstneren og en oppdagelse av estetikken som portrettet er malt etter, og det skulle ha en sentral innflytelse på litteraturen fra det tjuende århundre. George Painters arbeid har på en briljant måte fanget livet til den store forfatteren i en TOUR DE FORCE av vitenskapelig forskning og litterært håndverk.
PS! Fant boken hos Norli, 1996 utgave, Forlag: SD Books, 816 sider (min er 1983 utgave, men jeg har ikke mottatt den enda)
Leste på 'Nrk nyheter', da jeg kom over en rykende fersk anmeldelse om Ole Paus. Ikke viste jeg at der er en bok om ham, av ham. Den ble raskt satt på min ønskeliste. "Rørende om en rastløs sjel. Ole Paus kom aldri i mål med å skrive om livet sitt. Men som han lever mellom permene!"
Ole Paus var full av motsetninger. Han var en borgerlig anarkist, tvileren som gjorde salmer til hits, refseren som aldri sparket nedover. Før han døde, begynte han på en selvbiografi. Han skrev for å samle trådene, og skapte poesi ut av levd liv.
Ole Paus ble 76 år gammel. Dette er manuset han skrev mot slutten av livet, selvbiografien som han, på typisk Paus-vis, ga tittelen For en mann:
«Alt som ligger bak meg, er tilfeldige bilder og brokker. Jeg har ingen sammenheng i opplevelsene mine eller i livet mitt, men et sted begynte det. En gang var alt ugjort. Det er på tide å samle sammen brikkene og forsøke å få lagt dette fordømte puslespillet en gang for å se hvordan det ferdige bildet ser ut.»
Musikkjournalist Asbjørn Bakke har skrevet etterordet i boka, som er like langt som selvbiografien.
Rytterarmeen av Isaak Babel ble med meg hjem. Da jeg la den inn her i dag - var det ingen bokomtale - terningkast 1 > hva! Da var det straks en tur til forlaget. Tok også med bokomtaler fra andre for å få et nyansert bilde av boken.
Med forord av Erika Fatland.
Ljutyj er ukrainsk jøde med borgerlig bakgrunn. Sommeren 1920 er han krigskorrespondent blant kosakker på sovjetisk side i krigen mot Polen. Han beveger seg gjennom krigens landskap - i det som nå er Vest-Ukraina - som i en drøm, eller snarere et mareritt: Ljutyj deler seng med lik, hører en stupfull kosakk spille på et kirkeorgel, ser ryttere kjempe mot brølende fly og passerer plyndrede landsbyer. Hendelsene i "Rytterarmeen" har historisk forankring, samtidig peker de bakover og fremover: på krig som aldri tar slutt, makt som aldri kan vinnes. For hvordan kan menneskelighet og forstand opprettholdes når vold og brutalitet blir betingelsen for alt?
De ekspressive og kraftfulle fortellingene i "Rytterarmeen" springer ut fra Isaak Babels egne erfaringer som korrespondent ved fronten i 1920. Boken har blitt kalt novellesamling, episodisk roman, barokkroman og moderne epos. Uansett sjanger hører den til den sovjetiske epokens største litterære klassikere. Våren 2023 utkommer den i ny norsk oversettelse.
TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN
"Babels fortellinger fra fronten i 1920, «Rytterarmeen», virker enda sterkere i lys av vår tids front i Ukraina … «Rytterarmeen» er en litterær, definerende fortelling om krigens redsler … Fortellingenes særskilte kvalitet ligger kanskje nettopp i presist å vise fram kaoset ved fronten – og gjøre det mulig å reflektere over den etterfølgende forvirringens konsekvenser … en uovertruffen skildring av krig – sett fra både kosakkenes, polakkenes og jødenes perspektiver"
IVAR DALE, VÅRT LAND
"Selv om få nordmenn er kjent med konflikten som danner bokas bakteppe, etterlater den sterke inntrykk fra en kaotisk tid i europeisk historie. … Babel er kjent nettopp for sine kompakte, presise formuleringer og evnen til å skape fargerike, levende verdener med færrest mulig ord … Babels tilsynelatende enkle fortellinger er samtidig en form for poesi ... Vi skylder Isaak Babel å lese det han rakk å skrive"
ODDMUND HAGEN, DAG OG TID
"Isaak Babel skildrar ein nær gløymd krig i Ukraina for 103 år sidan … Språket i desse novellene er både poetisk med flotte naturskildringar og nyansert bildebruk kring skumring og nattlys, nært og sanseleg, samtidig som det også er direkte, folkeleg og usentimentalt i skildringa av fattigdom, plyndring, stank, råskap, valdtekter, vilkårlege avrettingar og hjelpelause menneske, ofte jødar, som er ramma av krigen»"
INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN
"Denne korrespondenten skildret krigsforbrytelser begått av både høy og lav på begge sider, som voldtekter, tortur og likvidering av krigsfanger. Underlig nok er «Rytterarmeen» likevel lystbetont lesning. De harde partiene står side om side med vakre, burleske og følsomme skildringer. Glimt av galgenhumor trenger gjennom mørk materie …. «Rytterarmeen» setter dagens krigshandlinger i perspektiv og gir samtidig en unik leseropplevelse"
JON ROGNLIEN, DAGBLADET
"framragende ivaretatt av prisbelønte Marit Bjerkeng. Babel har evne til hele tida å mynte ut overraskende sammensetninger av ord, eggende metaforer, tankemessige saltomortaler og ville sprang … Til tross for gørra: givende og gøy å lese"
Bokomtale
At mennesket noen gang har klart å utvikle en ‘vitenskapelig’ holdning til den naturlige verden er et av de sanne underverkene i menneskelig tanke. Og å svare på spørsmålet om hvor og hvordan denne holdningen begynte kan hjelpe oss å bedre forstå verden vi lever i og vitenskapen som styrer den.
Eureka! viser at vitenskapen begynte med grekerne. Disipliner så forskjellige som medisin, biologi, ingeniørfag, matematikk og kosmologi har alle sine røtter i de gamle grekerne. Platon, Aristoteles, Pythagoras, Arkimedes og Hippokrates var blant stjernene, mesterarkitekter for all moderne vitenskap så vel som den eldgamle. Hva lå bak dette kolossale utbruddet av vitenskapelig aktivitet?
Fri for intellektuelle og religiøse dogmer avviste grekerne forklaring i form av myter og lunefulle guder, og ved å skille mellom det naturlige og overnaturlige oppdaget de effektivt naturen. Teorier begynte å bli testet, noe som førte til en rask økning i deres raffinement med nye og bedre under utvikling.
Videre kom grekerne til å være bevisste på skillet mellom vitenskap og teknologi. Andrew Gregory avdekker vitenskapens tilblivelse i denne fascinerende utforskningen av opprinnelsen til den vestlige sivilisasjonen, og vårt ønske om et rasjonelt, legitimerende system i verden.
Forlagets omtale :
Dette er den første boka på norsk om det osmanske rikets historie. Forfatteren følger utviklingen fra rikets grunnleggelse rundt år 1300 til rikets fall i 1922, da den siste sultanen ble styrtet. På sitt største, rundt 1600, omfattet det osmanske riket blant annet Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus.
Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet sine undersåtter. Denne karikaturen av det osmanske har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager. I tillegg til å gi innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren et oppgjør med negative stereotypier om osmanene. En kort introduksjon til det osmanske riket viser at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.
Jeg vedlegger forlagets omtale siden bokens side - finnes den ikke her. Da kan andre lese om boken uten å forlate Bokelskere for å finne omtale om nevnte bok & vurdere om dette er av interesse.
Bokomtale /Forlag
Demokratiet, det er oss er et kampskrift for et styresett vi har begynt å ta for gitt.
Mens Norge troner øverst på demokratiske indekser er demokratiet i tilbakegang internasjonalt. Vår sikkerhet, handel og velferd avhenger av at så mange land som mulig er demokratiske. Men for å være en legitim forsvarer for styresettet ute, må vi holde vår sti ren hjemme.
Det norske demokratiet har flere sårbarheter som kan gjøre dette vanskeligere for oss, hevder tidligere stortingspolitiker for Arbeiderpartiet Jette F. Christensen i sin debutbok. For hva har Fosensaken, aksjehandel, organiseringen av NRK, seksuell trakassering i forsvaret, håndtering av pandemien, norsk Europadebatt, og avlysningen av Prideparaden med norsk sikkerhet å gjøre? Jo, de svekker både tilliten til det norske demokratiet og Norges mulighet til å kjempe for demokrati i andre land. Vi trenger begge deler. For trygghetens, pengenes og styresettets skyld.
Gjennom intervjuer og møter med sentrale representanter for blant annet rettsstat, presse, statlig voldsmakt, det sivile samfunn og politikken, ønsker Christensen å bidra til vår felles beredskap. For aldri har de demokratiske institusjonene våre vært mer presset, og aldri har vår tillit til de som skjøtter dem vært skjørere.
Jeg har en tråd hvor jeg ønsker forslag til bøker til å utdype emne
Omtale fra forlaget
I 1927 vedtok Stortinget et knippe lover som endret spillereglene i arbeidslivet, og som gjorde rettsapparatet til et redskap for den ene samfunnsklassen i kampen mot den andre. Dermed fravek lovgiveren det klassiske rettsstatsidealet om likhet for loven og rettens autonomi. Den nye lovgivningen ble kalt tukthuslovene.
Aksjonen mot lovene i 1928 var norgeshistoriens største sivile ulydighetsaksjon. Den fremkalte en lovløshet som ikke er overgått verken før eller siden. Aksjonen samlet stortingsrepresentanter, kommunepolitikere, lærere, forfattere, kunstnere, arbeidere og funksjonærer. Noen var respekterte samfunnsborgere, de fleste helt alminnelige, lovlydige folk. Politiet raidet avisredaksjoner, fengslet redaktører og bøtela hundrevis av personer.
Graver forteller historien om tukthuslovene, hvordan de ble til, hvordan de ble mottatt og møtte motstand, og hvordan de ble nedkjempet. Lovene og striden om dem truet selve rettsstaten, og det kom beskyldninger om at domstolene var politiserte. Graver ser en parallell i dagens politisering av rettsapparatet, både i land der populistiske krefter søker kontroll over domstolene, og her hjemme hvor et høyere konfliktnivå, som rundt klimakrisen og pandemien, utfordrer rettsstaten.
Litteratur som omhandler de harde 30-årene:
Inspirert av Ole:
1. Tranmæl og hans menn by Bjørn Gunnar Olsen
2. Martin Tranmæls metode : da arbeiderbevegelsen nedkjempet ytre høyre og hvordan vi kan gjøre det igjen by Mímir Kristjánsson
Streik! en historie om strid, samhold og solidaritet av Jonas Bals
Demokratiet, det er oss, 10 sårbarheter i verdens beste folkestyre by Jette F. Christensen
Funnet på et Antikvariat:
I arbeidsfredens tjeneste, Arbeidsretten gjennom 100 år av Alsos, Kristin
De lange linjer, arbeiderbevegelsens historie i Norge av Trond Gram
Det uferdige av Thomas Mathiesen
Inspirert av Hans Petter Graver:
Romantrilogien Grenseland, Flaggermusene, Hjemover av Sigurd Evensmo.
Inspirert av Piippokatta:
Norges Bank 1816-2016 av Einar Lie, Jan Thomas Kobberrød, Eivind Thomassen og Gjermund Forfang Rongved
Inspirert av Rune:
Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Bd. 3, gjennom kriser til makt, 1920-1935 av Per Maurseth
(hentet fra nettet)
A Summary of the plot
What is the novel about?
What kind of novel is Frankenstein?
Who is telling the story?
Is Victor Frankenstein a hero?
Is Victor Frankenstein a monster?
In what ways is Frankenstein's "miserable monster" monstrous?
In what ways is the monster Frankenstein's double?
In what ways is Frankenstein's monster virtuous?
Is the monster the novel's hero?
Is Frankenstein a feminist novel?
What makes Frankenstein such an extraordinary achievement?
NOTES
The many myths of Frankenstein
The sublime in Frankenstein
The myth of Prometheus
Frankenstein and The Rime of the Ancient Mariner
Science and the Shelleys
Frankenstein on film
Politics and Frankenstein
Ten Facts about Frankenstein
Frankenstein and Paradise Lost
A "horror story of maternity"
Education in the novel
Mary Shelley's family circle
What the critics say
A Short Chronology
Further Reading
'Frankenstein' bokomtale - inkluderer omtale av denne boken
Bokomtale / Amazon, utgitt 2002
En New York Times bemerkelsesverdig bok av året og en Washington Post beste bok i 2001, Mary Shelley har blitt kalt "et opprivende liv, fantastisk gjenfortalt" (The Washington Post). Denne "fantastiske biografien" (The New Yorker) beveger seg grasiøst gjennom det dramatiske livet til kvinnen bak historiens mest legendariske monster. En datter av Mary Wollstonecraft, forfatter av den vågale A Vindication of the Rights of Woman, og den radikale filosofen William Godwin, Mary Shelley vokste opp midt i den litterære og politiske avantgarden i London på begynnelsen av det nittende århundre.
Hun rømte til Europa som sytten med den gifte poeten Percy Bysshe Shelley, noe som forårsaket en stor skandale. På en berømt natt med uhyggelige tordenvær, i en villa nær Lord Byrons ved Genfersjøen, fortalte de spøkelseshistorier og skrekkhistorier, og fødte ideen om Frankenstein, et monster som har hjemsøkt fantasier i nesten to hundre år. Maria vi møter her, briljant vekket til live av Seymour fra tidligere uutforskede kilder, er modig, sjenerøs og heftig. Hun ble rammet av tragedie og mistet tre av sine fire barn, og da hun bare var tjuefire, druknet Shelley utenfor kysten av Italia.
Som Henry Carrigan fra Library Journal sa, er dette "en av de fineste og mest betydningsfulle litterære biografiene de siste årene." "Miranda Seymours biografi om Mary Shelley gir et gjennomtenkt overveid, naturtro portrett av en kompleks, ofte misforstått karakter." - Merle Rubin, Los Angeles Times "[Miranda Seymour] har levende narrative gaver og en oppfattende forståelse av hovedpersonlighetene." - Claude Rawson, The New York Times Book Review" Mary Shelley er den mest blendende biografien om en kvinnelig forfatter som har kommet min vei i et tiår." - Jackie Wullschlager, Financial Times
Frankenstein Case Studies in Contemporary Criticism av Mary Shelley
Frankenstein, eller Den moderne Prometevs av Mary Wollstonecraft Shelley
The Connell Guide to Mary Shelley's Frankenstein av av Josie Billington
Det har blitt skrevet en del i en tråd om Gunnar Larsen. Dette leste jeg på Store Norske Leksikon.
Larsen vokste opp på Kristianias vestkant i et velstående og harmonisk hjem. Han tok examen artium 1918 (Aars & Voss, latin) og var russeformann. Samme år begynte han å studere jus. Han utmerket seg tidlig, bl.a. som styremedlem i Studentersamfundet (1919–20), skribent og redaktør i gymnasbladet De Unges Forbund (1919) og redaksjonssekretær i studentbladet Akademisk Revy (1920). Ikke minst gjorde han seg bemerket gjennom sine dikt, og hans samtidige, som også puslet med “hjelpeløse rim”, så på Larsen som en mester, “hans dikt var så ekte, de var hans egne”. Det ble likevel ikke lyrikken han gjorde til sin kunstart, like lite som hans uinnfridde ungdomsdrøm om å bli arkitekt, skjønt begge områder kom til å prege ham som journalist. Som nybakt cand.jur. kom han 1923 til Dagbladet som sommervikar og ble i avisen til sin død.
Det er sagt om Gunnar Larsen at med ham kom en helt ny tone inn i norsk presse, og at han som få kunne kunsten å ta Oslo-tonen på kornet. Han gjorde seg straks gjeldende innen billedkunst, litteratur, teater, film og arkitektur, særlig med sine personlig pregede petiter og reportasjer fra inn- og utland. Som nyhetsredaktør fra 1930 forestod han en metamorfose av Dagbladet til å fremstå som en moderne nyhets- og kulturavis. Han åpnet også spaltene for unge lyrikere i en slik grad at det savner sidestykke i norsk presse.
Larsen debuterte som forfatter 1932. Rundt de tider forlot han sin kone og sine to barn og gikk inn i et nytt familieforhold med Bergliot Langaard. Dette skrittet utløste en midtlivskrise og ny skapertrang, og han høstet suksess med romanene I sommer (1932), To mistenkelige personer (1933), Week-end i evigheten (1934) og Bull (1938). 1948 kom Sneen som falt i fjor.
Oslo-romanen I sommer regnes av mange som en av de fineste kjærlighetshistorier i moderne nordisk romankunst, og fra boken går det linjer frem mot tendenser og livsholdninger som i dag hører til litteraturens hovedtemaer. Larsens andre roman, den Hemingway-påvirkede To mistenkelige personer, innvarslet også noe nytt – en ny sjanger, dokumentarromanen. Stoffet bygger på en faktisk kriminalhistorie (de såkalte lensmannsmordene 1926) som Larsen også dekket som journalist. Boken ble senere filmatisert av Tancred Ibsen, men filmen ble forbudt; tilknytningen til levende modeller var for nær.
Gunnar Larsen mente at den beste nasjonale kunst var den som fant frem til sin egen styrke gjennom kjennskap til den beste utenlandske. Med Week-end i evigheten, et av de djerveste romaneksperimenter i mellomkrigstiden, berører han mange linjer i kulturhistorien: Han introduserer psykoanalytiske metoder fra Freud og berører Jung og Kafkas samvittighetsroman Prosessen.
Sentralt i Larsens forfatterskap står handlingshemmede mannlige outsidere som ikke har evnen til å leve i øyeblikket. I Bull blir brutte drømmer, resignasjon og angst knyttet til kjønn og ekteskap. Her nærmer outsider-mentaliteten seg den klassiske romantikerfiguren; kikkeren som blir opphisset av erotikken “sett gjennom et nøkkelhull”.
Knapt noen norsk roman siden Hamsuns tidlige bøker rommer en slik rikdom av psykologisk betont naturlyrikk som Larsens siste bok, Sneen som falt i fjor, en naturpoetisk perle i prosadrakt. Samtidig er den et underfundig oppgjør med heltedyrkelsen i tiden etter den annen verdenskrig.
Også for sine oversettelser og bearbeidelser for teater oppnådde Larsen stor anerkjennelse. Det samme gjaldt biografien Stanleys liv og reiser i Afrika (1942). Han innehadde verv i Forfatterforeningens litterære råd, Oslo journalistlag og Norsk Redaktørforening, og han var Oversetterforeningens første formann (1948). 1954 overtok han som sjefredaktør i Dagbladet (sammen med Helge Seip).
Gunnar Larsen ble tidlig rammet av sykdom, skriveangst og konflikter mellom lojaliteter og roller – mellom diktning, avisarbeid og privatliv – som satte stengsel for en diktergjerning han ikke maktet å fullføre. Senere i livet var hverdagen også preget av et høyt forbruk av alkohol og piller. Han døde bare 58 år gammel av kreft, psykisk nedbrutt, og ligger gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.
Alle hans bøker er å få kjøpt. Alle de 5 romanene er å kjøpt på Norli i pocket utgave.
Om boka :
Dette er en bok som handler om smerten, fornedrelsen, fortvilelsen og skammen mange næringsdrivende opplever i sitt møte med Skatteetaten. Derfor begrepet «voldtekt». Boken er dels bygget på konkrete intervjuer med næringsdrivende, dels en oppsamling av eksempler, og til slutt tilsatt noen gram fri fantasi.
Mafiaen er brukt som synonym for Skatteetaten i boken fordi så mange av de som er intervjuet, har trukket denne parallellen. Et ubegripelig sett med innviklede regler, og nær sagt umenneskelige straffer for å bryte dem. I tillegg den overdrevne maktbruken som de som blinkes ut av mafiaen – eller av Skatteetaten – forteller at de opplever seg utsatt for.
Dypest sett er dette en debattbok som stiller spørsmål ved hvordan samfunnets kontrollfunksjoner skal utføres. Og hvilken grad av maktbruk som skal være tilrådelig – og tillatelig. Er det greit å skyte alle hunder fordi du har hørt at en av dem kan ha rabies?
Til nå har små næringsdrivende i stillhet båret sin smerte og sin skam påført dem av noen som sies å skulle handle på vegne av oss alle. Denne boken forteller deres historie.
Boken kan kjøpes hos Norli
Å bruke short-rows for å lage fargerike mønstre er ikke en ny teknikk. Den har blitt brukt av mange strikkedesignere på tvers av mange ekstremt populære mønstre. Overraskende nok har ingen forklart teknikken i full detalj eller lært den bort til et utbredt nivåer til nå.
Woolly Wormhead, kjent for sine innovative hattekonstruksjoner, presenterer den første boken som utvikler, underviser og fullt ut utnytter short-rows fargestrikking. Fra og med en dyptgående og illustrert trinn-for-trinn-seksjon, underviser Woolly kjernen i teknikken.
Med den nye kunnskapen kan strikkere utforske og øve fra en ordbok med 50+ mønstre. For å avrunde boken er 10 tilbehørsmønstre fra forskjellige designere fra hele verden inkludert, som viser skjønnheten, den enkle tilgjengeligheten og allsidigheten til denne teknikken. Fargearbeid er alltid en hit blant strikkere, og denne nye måten å lære og deretter bruken av short-rows i fargestrikk vil vekke oppmerksomheten til både strikkere og designere.
Bokomtale:
'Et mesterverk... På sitt felt er det den beste boken noensinne' Guardian Winner of the Wolfson Prize for history, Reformation: Europe's House Divided 1490-1700 kartlegger et seismisk skifte i europeisk kultur som markerte begynnelsen på den moderne verden. I en tid da menn og kvinner var forberedt på å drepe - og bli drept - for sin tro, rev reformasjonen den vestlige verden fra hverandre.
Diarmaid MacCullochs historie, som er hyllet som den definitive beretningen om disse epoke hendelsene, gjenskaper på en briljant måte de religiøse kampene til prester, monarker, lærde og politikere, fra den nidkjære Martin Luther som spikrer tesene sine til døren til en Wittenburg-kirke til den radikale Ignatius av Loyola, grunnlegger av jesuittordenen; fra Thomas Cranmer, martyrdød for sine reformer, til den ambisiøse Filip II, urokkelig i sin kampanje mot Europas 'kjettere'.
Ved å veve sammen de mange trådene av reformasjon og motreformasjon, som spenner vidt over hele Europa og til og med til den nye verden, avslører MacCulloch også som aldri før hvordan disse omveltningene påvirket hverdagen - veltet ideer om kjærlighet, sex, død og det overnaturlige, og forme den moderne tidsalder. 'Magisterial og veltalende'
Vinner av Wolfson-prisen for historie, Reformation: Europe's House Divided 1490-1700 kartlegger et seismisk skifte i europeisk kultur som markerte begynnelsen på den moderne verden.
Følgende er en tekst jeg kom over. Boken er bestilt hos en antikvar i USA. Interessant kvinne.
"Siden hennes død i 1979 har kvinnen som oppdaget hva universet er laget av ikke så mye som fått en minneplakett. Hennes dødsannonser nevner ikke hennes største oppdagelse. [...] ] Enhver videregående skoleelev vet at Isaac Newton oppdaget gravitasjon, at Charles Darwin oppdaget evolusjonen, og at Albert Einstein oppdaget tidens relativitet. Men når det kommer til sammensetningen av vårt univers, sier lærebøkene bare at det mest rikelige atom i universet er hydrogen. Og ingen lurer på hvordan vi vet det."
—
Jeremy Knowles, diskuterer den fullstendig mangel på anerkjennelse Cecilia Payne får, selv i dag, for sin revolusjonære oppdagelse (via allitterate)
Å VENT LA MEG FORTELLE DEG OM CECILIA PAYNE.
Cecilia Paynes mor nektet å bruke penger på høyskoleutdannelsen hennes, så Cecilia Payne vant et stipend til Cambridge.
Cecilia Payne fullførte studiene sine, men Cambridge ville ikke gi henne en grad fordi hun var kvinne, så hun sa det og flyttet til USA for å jobbe på Harvard.
Cecilia Payne var den første personen noensinne som fikk en doktorgrad. i astronomi fra Radcliffe College, med det Otto Strauve kalte "den mest brilliant Ph.D. avhandling som noen gang er skrevet i astronomi. «
Ikke bare oppdaget Cecilia Payne hva universet er laget av, hun oppdaget også hva solen er laget av (Henry Norris Russell, en astronom, får vanligvis æren for å oppdage at solens sammensetning er forskjellig fra jordens, men han kom til sine konklusjoner i fire år senere enn Payne – etter å ha sagt til henne at hun ikke skulle publisere).
Cecilia Payne er grunnen til at vi i utgangspunktet vet alt om variable stjerner (stjerner hvis lysstyrke sett fra jorden svinger). Bokstavelig talt alle andre studier om variable stjerner er basert på hennes arbeid.
Cecilia Payne var den første kvinnen som ble forfremmet til full professor innen Harvard, og blir ofte kreditert for å ha knust glasstaket for kvinner i Harvard vitenskapsavdeling og i astronomi, samt for å inspirere hele generasjoner av kvinner til å ta opp vitenskap.
Cecilia Payne er fantastisk og alle burde kjenne henne.
Selected bibliography, Published academic books:
The Stars of High Luminosity (1930)
Variable Stars (1938)
Variable Stars and Galactic Structure (1954)
Introduction to Astronomy (1954)
The Galactic Novae (1957)
Harvard Magazine :
Cecilia Payne-Gaposchkin
Brief life of a breakthrough astronomer: 1900-1979
Høsten 2019 utgav Oskar Aanmoen ut en bok om en glemt del av Norges historie. Boken "Napoleons norske forrædere" er basert på forskningen han gjorde til sin mastergrad og forteller de ukjente historiene til noen av de som ble dømt for å hjelpe Sverige under krigen i 1808.
Under Napoleonskrigene var svenskene Norges største fiende. Gjennom årene 1808 og 1809 ble det utkjempet en krig på det norske Østlandet. Denne krigen skapte grunnlag for at norsk menn og kvinner, av ulike grunner, valgte vende Norge ryggen for hjelpe Sverige. Hvem var disse menneskene? Hva var deres historier, og kanskje viktigst av alt, hvorfor valgte de vende ryggen mot sitt fedreland?
På denne tiden var det hungersnød i Norge. Danmark hadde enevelde på å forsyne Norge med mat -> mel. Kanskje noen har hørt om barkebrød. Man lagte mel av bark. Noen rodde til Danmark i mørket for få få tak i mel i Danmark. Hvorfor - fordi Engelske skip patruljerte Skagerrak. I denne tiden og fram til 1814 var nordmenn aktive sjørøvere. De bordet engelske skip og tok det i arrest og solgt alt de kunne selge på auksjon. Mange nordmenn ble også tatt til fange og satt i Engelske fengsler.
Denne er til salgs. Den virker å være veldig interessant & aktuell og kjøpte den i dag på Solum Forlag:
Vold og islam, samtaler med Houria Abdelouahed av Adonis (forfatter), Houria Abdelouahed (medforfatter) og Tom Lotherington (oversetter).
«Jeg har oppdaget at hele vår historie var forfalsket, fabrikkert fra ende til annen, og at de som skapte den arabiske sivilisasjonen og dens storhet, ble bannlyst, fordømt, forkastet, fengslet, om ikke korsfestet. Denne sivilisasjonen må leses om igjen og ses på en ny måte, med et nytt blikk og en ny humanisme» (Adonis)
François-Marie Arouet, mer kjent som Voltaire, var en av de viktigste opplysningsfilosofene og forfatterne. Han skrev mer enn 20 000 brev og 2000 bøker og hefter i løpet av sin levetid. Hans forfatterskap dekket nesten alle litterære former fra skuespill til dikt til essays til historier. Kjent for sin vidd og skarpe kritikk av religion og politikk, spesielt romersk-katolisisme og slaveri, tok han til orde for sivile friheter som ytringsfrihet og skille mellom kirke og stat. Voltaires magnum opus er Candide - en novelle som satiriserer mange temaer som er utbredt i det attende århundres Europa som intoleranse, religiøse dogmer, byråkrati etc. Gjennom dette arbeidet - og alle verkene hans - etterlot Voltaire en varig arv til samfunnet vårt i dag, og satte et eksempel for de som ønsker å uttale seg mot standardnormer som truer.
Jean Calas.Voltaire var den første franske forfatter som engasjerte seg offentlig i en rettsdom. Allerede i 1762 kjempet Voltaire for en annen protestantisk familie, Sirven, som ble beskyldt for å ha druknet sin datter som hadde vært i et katolsk kloster. Også denne familien var uskyldig.
François-Marie Arouet, som skrev under pseudonymet Voltaire, ble født i 1694 i en parisisk borgerlig familie. Utdannet av jesuitter var han en utmerket elev, men ble raskt rasende over dogmer. (Voltaire trodde fremfor alt på fornuftens effektivitet. Han mente sosial fremgang kunne oppnås gjennom fornuft og at ingen autoritet—religiøs eller politisk eller på annen måte— burde være immun mot å bli utfordre av fornuft. Han understreket i sitt arbeid viktigheten av toleranse, spesielt religiøs toleranse.) En tidlig rift med faren som ønsket at han skulle studere jus, førte til "lampoons " (en skarp, ofte virulent satire rettet mot et individ eller en institusjon) på ledende notabiliteter og ble to ganger fengslet i Bastillen.
I midten av trettiårene utløste hans litterære aktiviteter et fire år langt eksil i England hvor han mottokros fra Swift og Pope for sine politiske traktater. Hans publisering, tre år senere i Frankrike, av Lettres philosophiques sur les Anglais (1733)—et angrep på den franske kirken og State— tvang ham til å flykte igjen. I tjue år bodde Voltaire hovedsakelig borte fra Paris. I denne, hans mest produktive periode, skrev han slike satiriske historier som “Zadig” (1747) og “Candide” (1759). Hans alderdom i Ferney, utenfor Genève, ble hans liv fylt med glede og håp av hans adopterte datter, “Belle et Bonne,” og preget av hans forbønn på vegne av ofre for politisk urettferdighet. Skarpvittig og mager i sin hvite parykk, utålmodig med alle passende ritualer, døde han i Paris i 1778—, den fremste franske forfatteren på sin tid.