Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Temaet i Et Guds barn er menneskelig fornedrelse. Boken skal være løst basert på en virkelig mordsak i Tennessee og er en rystende sterk leseropplevelse. Cormac McCarthy er født i Rhode Island i 1933. Et Guds barn, hans tredje roman, utkom i 1973 og fikk en splittet mottakelse: Noen foraktet den, andre lovpriset den. I dag regnes den gjerne som et høydepunkt i forfatterskapet. McCarthy har gitt ut en rekke romaner og skuespill, og anses som en av de store samtidsforfatterne i USA. Grensetrilogien er blant hans mest leste og kjente bøker; Alle de vakre hestene, Over grensen og Byene på høysletten. Filmatiseringene av Ikke et land for gamle menn (som mottok fire Oscars, bl.a. for beste film i 2007) og Veien (2009) har gjort navnet hans kjent – også ut over den knallharde menigheten som alltid har elsket bøkene hans. Terningkast 6. «Ikke for tynne nerver … Men du verden for en litterær prestasjon.» VG «En klassiker!» Morten Harry Olsen, Klassekampen «… en av de merkeligste, jævligste og mest fascinerende bøker jeg har lest på lenge.» Fredrik Wandrup, Dagbladet Cormac McCarthys hjemmesider Om Cormac McCarthy på wikipedia Samtale i Time Magazine mellom Cormac McCarthy og Coen-brødrene om filmatiseringen av No Country for Old Men
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788205405325
EAN 9788205405325
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 168
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dersom man går rundt og lurer på hva som ligger i begrepet "white trash", så ligger svaret delvis i denne kortromanen. Grei å ha som bakteppe nå når den amerkanske valgkampen står for døren.
Huff, for en fæl historie! Hovedpersonen i denne boka, Lester Ballard, må da være en av litteraturens mest motbydelige skikkelser, fullstendig blottet for sympatiske trekk.
Trur'u folk var verre før enn dem er nå? sa betjenten. Gamlingen satt og så utover den oversvømte byen. Nei, sa han, jeg trur ikke det. Jeg trur folk er sånn som dem har vært fra Gud skapte den første av dem
Nei, det var en sørgelig gjeng på alle vis, en tre hundre og seksti graders drittsekk hver og en, som faren min sa betydde at dem var en drittsekk samme for en kant du så dem fra.
Mannen som passet fyllingen hadde avlet ni døtre og gitt dem navn fra en gammel medisinsk ordbok han hadde funnet i avfallet han rotet i. Dette skranglete avkommet med svart hår hengende fra arhulene satt nå med hendene i fanget og glante ut i luften dag ut og dag inn på stoler og kasser rundt på det lille tunet som var blittt ryddet i fyllingen, mens den herjede moren deres ropte på den ene etter den andre for å be dem om hjelp med noe husarbeid, og den ene etter den andre trakk på skuldrene eller blunket med de dovne øyelokkene sine. Uretha, Cerebella, Hernia Sue. De beveget seg som katter, og akkurat som katter i løpetiden trakk de ungkarene i traktene til søppelhaugen sin, til gamlingen begynte å gå ut om natten og skyte på måfå med hagle bare for å rense luften.
Han hadde lenge hatt som vane å snakke med seg selv, men han sa ikke et ord.
Han holdt en kleshenger som han hadde stukket potetskiver inn på, over åpningen på lampeglasset. Da de var nesten svarte, skjøv han dem løs fra ståltråden og ned på en tallerken med en kniv, spiddet en skive og blåste på den og bet i den. Han satt med åpen munn og sugde luft inn og ut med potetbiten liggende på tennene i undermunnen. Han forbannet poteten fordi den var så varm mens han tygde den. Den var rå inni, og smakte parafin.
Det finnes folk det er fantastisk å lese om, som du ikke vil ta i med tang, langt mindre dele seng, toalett, frokost eller lysthus med. Her er noen av dem
Heime hadde eg liggande ein del av desse bøkene, så eg tenkte eg skulle sette dei opp i ei liste.. så her er lista, lest og ulest..
Bøker utgitt i Gyldendal sin serie kalt vita, vet man ikke hva man skal lese er det bare å plukke en herfra.
Har forundret meg hvor mange det egentlig er. Dette er bare et utvalg av alle jeg har snublet over.