Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Den 11. september så en hel verden det umulige skje! "To ting ble like tydelig i løpet av en halvtime den 11. september 2001. Vestens selvbilde som uovervinnelig og usårbar er en illusjon. Bildet av vestens motstandere som forvirrede, planløse og amatørmessige morderbander, er like falskt. På den ene eller annen måte må angrepet på New York forstås. Det enkleste – og derfor det mest utbredte – er å betrakte det som en blind terrorhandling, et stykke hat uten mål og mening. Mer utfordrende, og derfor mer ubehagelig, er det å lete etter en tanke bak." I Bruddet tar Kari Vogt og Anders Heger oss med på en kunnskapsreise fra profeten Muhammads tid frem til vår egen. Hva vet vi egentlig om hellig krig, om martyrtanken og om politisk islam? Hvem er de hellige krigerne som frivillig vil ta sitt eget liv og dra tusenvis av uskyldige med seg i døden? Hvordan har dette intense hatet mot USA oppstått? Hva er al-Qaida, og hvem er Osama bin Laden? Og hva vet vi om landet, folket og regimet som skulle bære byrden av Vestens reaksjoner? Hva representerer Taliban, og hvilken historisk rolle har de spilt? Forfatterne gir oss bakgrunnskunnskap for å forstå hva som ledet frem til terroraksjonen mot USA i september i fjor. Gjennom å spenne opp et bredt historisk lerret gir boken en mangefasettert kunnskap om islam, hellige krigere og den nye verdenssituasjonen. Anmeldelser: «Et etterlengtet, innsiktsfullt og godt formidlet bakgrunnbilde for å forstå angrepet mot USA 11. september i fjor.... ...Boken har i høy grad klart å kombinere faglig ekspertise med god fortellerkunst, og henvender seg til et allment publikum» Terningkast 6! VG, Sten Inge Jørgensen «Her har vi den første norske oversikten som henvender seg til et vidt og bredt publikum. "Bruddet" kan både gå rett inn i undervisningen i videregående skole og fungere som samlingspunkt for de brokkene av kunnskap en orientert avisleser har ervervet i løpet av de siste fem månedene (...) De litterære grepene i "Bruddet" gir den klare likhetstrekk med en kriminal-eller etterretningsroman, uten at tyngden og alvoret glipper underveis» Ingunn Økland, Aftenposten Les hele anmeldelsen «Innsiktsfullt om terrorbakgrunn» Bjørn Egil Eide, Kulturnytt, P2 Les hele anmeldelsen
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788202220730
EAN 9788202220730
Språk Bokmål
Sider 207
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI 1925 hevdet den egyptiske sharia-dommeren Ali Abd al-Raziq at "islam er et budskap, ikke en styreform, en religion, ikke en stat". Den som uttrykker seg slik, målbærer et syn som forutsetter at det finnes flere, likeverdige måter å tolke verden på, at mennekene ikke nødvendigvis trenger å ordne sine samfunn etter en allmenngyldig eller gudegitt sannhet.
Slik tekning er farlig for den som forvalter sannheten. Derfor ble al-Raziq trukket for retten, og fradømt sin stilling. I all sin enkelhet demonstrerer historien begrepet "fundamentalisme" forbilledlig klart. Ikke minst fordi den viser hvorledes selv en relativt moderne stat i gitte tilfeller kan falle tilbake til innsnevrede, totalitære tenkemåter straks man nærmer seg skjæringspunktet mellom religion og samfunnsorden. 1925 er ikke middelalderen, relativitetsteorien feiret 20-årsjubileum det året. Det var samme år som en biologilærer i Dayton, Tennesee delte skjebne med al-Raziq. Han ble fradømt sin stilling fordi han hadde latt elevene ta del i Darwins utviklingslære, hvilket var forbudt etter delstatens lover.
"Fundamentalisme" er et begrep skapt i USA. I begynnelsen av 1900-tallet hadde en gruppe protestanter sett seg lei på historisk-kritisk bibeltolkning, Jesu liv-forskning og utviklingslære. De produserte en serie pamfletter, The Fundamentals - A testimony of the truth, som ble publisert fra 1909-15, ment som et forsvar for kristendommens fundamentale sannheter, i kontrast til naturvitenskap og teologisk liberalisme. Det er først på 1970- og 80-tallet betydningen utvides. Med dagligtalens løse presisjon brukes det litt diffust om noe i overgangen mellom stivbeint religiøs forståelse og politisk fanatisme, enten det gjelder islam, hinduisme, jødedom, sikhisme eller kristendom.