Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788202508357
EAN 9788202508357
Genre Biografisk litteratur
Omtalt tid 1918-1939
Omtalt sted Russland
Omtalt person Dmitrij Sjostakovitsj
Språk Bokmål
Sider 208
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Rystende, velskrevet fortelling om moralsk forfall. Barnes tar for seg tre kriser i livet til komponisten Sjostakovitsj for å illustrere hvordan Stalin og hans nærmeste etterfølgere bruker terror og psykisk press til å kue ham. Under den Den store terroren på 1930-tallet reagerer Sjostakovitsj med velbegrunnet frykt, men etterhvert tar hans ettergivenhet overfor Makten mer preg av feilslått ironi og feighet. Hvordan kan man leve med sånt? Kan den gode musikken likevel overleve trass i andres motvilje og egen selvforakt? Barnes får likevel godt fram dilemmaene som Sovjetunionen stilte selv de mest framtredende innbyggerne sine overfor.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHe had betrayed himself, and he had betrayed the good opinion others still held of him. He had lived too long.
Han sendte et telegram der det sto at han ikke var frisk og dessverre ikke i stand til å overvære sin egen henrettelse.
The natural progression of human life is from optimism to pessimism; and a sense of irony helps temper pessimism, helps produce balance, harmony.
Fear: what did those who inflicted it know? They knew that it worked, even how it worked, but not what it felt like. "The wolf cannot speak of the fear of the sheep", as they say.
If you turned your back on irony, it curdled into sarcasm. And what good was it then? Sarcasm was irony which had lost its soul.
Hva kunne settes opp mot tidens larm? Bare musikken som er inne i oss selv - musikken i vårt innerste - som enkelte kan forvandle til virkelig musikk. Som med tiden, dersom den er sterk og sann og ren nok til å overdøve tidens larm, forvandles til historiens hvisken. det var dette han holdt fast ved
I tillegg var han forfengelig nok, eller dum nok, til å merke seg og huske at det Partiet sa i går, var ofte det stikk motsatte av det Partiet sa i dag.
I stedet for å drepe ham hadde de latt ham leve, og ved å la ham leve hadde de drept ham.
De forlangte "en optimistisk Sjostakovitsj". Om så verden sto med blod og slam til halsen, var det forventet at du hadde et smil om munnen. Men det lå i kunstnerens natur å være pessimistisk og nevrotisk.Så de ønsket at du ikke var kunstner. Men de hadde allerede så mange kunstnere som ikke var kunstnere! Som Tsjekov sa det: "Ikke let etter øl i kaffen du serverer"
Han ville være i fred med musikken og familien og vennene sine: det enkleste av ønsker, men fullstendig uoppnåelig.
I flere epoker har det skortet på personlig frihet og trygghet i Øst-Europa. Historikere og journalister har skrevet mye, men skjønnlitteraturen gir et vel så godt bilde om hvordan undertrykkelsen virker inn på det enkelte mennesket. Her er noen bøker jeg har lest: noen klassikere, andre ganske nye. (Sist redigert 26.2.23).
Listen er under arbeid.
Vi fikk spørsmål i biblioteket om romaner om komponister. Vi tok oss friheten til også å ta med biografier som står med fagbøkene, hvis de har et skjønnlitterært preg.