De som ennå var friske, ble avvæpnet og internert, så for så vidt kunne vi like godt ha overgitt oss til rumenerne. Men oss som var syke tok polakkene seg så godt av som det bare var mulig, omstendighetene tatt i betraktning.

Ansiktsuttrykket ditt da du kom tilbake etter å ha dykket den gangen, fortalte meg alt; du har en sult i deg, Clark. En fryktløshet. Du har bare begravd den, akkurat som de fleste andre.

...storparten av tekstmassen i Luthers enorme forfatterskap ikke stammer fra hans egen penn, men er nedtegnet av ivrige tilhørere som hadde satt seg fore å samle hvert ord fra fra mesterens munn for å hjelpe boktrykkerne til å sikre dem for ettertiden

...Luther lever og ånder i språket og utnytter dets muligheter til det ytterste, både når han skriver latin og når han skriver tysk.

Vi gjorde holdt og tok ham ut av vognen. Marken var stivfrosne, og vi hadde hverken hakke eller spade. Og selv om vi hadde hatt det, ville ingen av oss orket å grave en grav. Vi la han så pent vi kunne på veikanten, la armene hans over kors, dekket han til med granbar og ba en bønn. Uten å se oss tilbake dro vi videre.

Jeg skal aldri glemme den lykkefølelse som grep oss - mine tre soldater og meg - da vi i en landsby fant en krukke med kirsebærlikør. Vi tok oss en mektig slurk hver og bar krukken forsiktig ut i kjerren vår. Det var ikke mer enn så vidt vi greide å holde gråten tilbake da krukken sprakk mens vi skrumpet av gårde. Vi forsøkte å skuffe opp sneen som likøren hadde rent ut i, det smakte litt søtt, men varmet ikke lenger, og tung til sinns måtte vi dra videre.

Dette skulle bli den sjansen vi så sårt trengte, den anledningen som jeg hadde søkt etter i to år. Noen tror på skjebnen, andre på sin lykkestjerne. Jeg tror på Vår Herre.

...maktet Luther i løpet av ti ukerpå Wartburg å oversette Det nye testamentet fra ende til annen! Resultatet fremstår til dags dato som en av de beste og mest helstøpte oversettelser av Det nye testamentet som noen sinne er laget. ... i dagens verden gjerne bruke ti år på det samme prosjektet, og det litterære resultat vil regelmessig være ti ganger dårligere.

For utviklingen av tysk som skriftspråk har ingenting hatt en mer grunnleggende og langtrekkende betydning enn Luthers bibeloversettelse.

Slottskirkedøren var ganske enkelt universitetets oppslagstavle, og professor Luther hadde ikke noe annet og mer i sinne med sine 95 teser enn å invitere til en vanlig akademisk debatt om den kirkelige lære om boten og om avlat. Han var også pinlig nøyaktig med å gå kirkelig tjenestevei som prestelærer, idet han sendte kopi til sin kirkelige foresatte, biskopen av Magdeburg.

En begivenhet kan forklares ut fra det som gikk forut for den, under ingen omstendighet ut fra det som fulgte etter.

Hadde Luther levet i dag, ville han ha snudd seg i sin grav!

Det ligger i sakens natur at en person som allerede i sin levetid opplever å bli symbol og kultfigur for en bred religiøs og politisk folkebevegelse, i ettertid vil få sitt bilde retusjert og nytegnet etter hvert som bevegelsen institusjonaliseres og får nye legetimeringsbehov i takt med at ideologi og selvforståelse skifter.

Vinen er velsignet og har vitnesbyrd i Skriften, - ølet hører til den menneskelige overlevering.

Det er ikke forbudt å oppføre skuespill om det handler om kjærlighet og undertiden endog forekommer tvilsomme scener. Om så var, kunne en kristen heller ikke lese Bibelen. For også i den forekommer det kjærlighetshistorier og mere til. Derfor er det tøv når mange vil la være å oppføre skuespill på grunn av de tvilsomheter som forekommer der.

Vi hadde instrukser om å bombardere et fiendtlig ammunisjonsdepot. Det hadde vært den letteste sak av verden, for våre kanoner bar langt, og vi ble bare møtt av ganske lett artilleri- ild fra land. Men depotet var plassert slik at vi var nødt til å beskyte en landsby som dekket det fra sjøsiden. Vi fulgte derfor ikke ordre, men fortsatte med uforrettet sak. En intetanende sivilbefolkning ville man under ingen omstendigheter utsette for krigsødeleggelse. Det er nokså underlig å tenke på etter å ha sett annen verdenskrig vanvittige ødeleggelser blant sivilbefolkningen.

Særlig fikk jeg utviklet min smak både for mat og drikke, og en av mine kolleger, som var en stor matkrok, lærte meg å sette sammen en meny riktig, og velge viner som passet til - en lærdom som jeg ofte har hatt bruk for, og som egentlig burde høre til ethvert menneskes almendannelse. Etter min private lille mening er denne kunnskap mer verd enn alt man vet om kalorier og vitaminer tilsammen.

Far arbeidet for baronen i Cesis. Han arbeidet 364 dager av året. Den 365. hadde han fri. Det var første påskedag.

He worked more furiously, trying to outpace the run of the rot. But the result was the same. No matter where he dug, the blight had been there before him, waiting for him, waiting to cover his hands with its black clinging cloyingness.

In the fields, husbands, wives and children did the same, until everywhere were hapless little bundles of people cut loose from life. Hopelessly hanging together. Each thinking the same thought. Wondering when death would claim them.