Grundtvigs glade kristendomsform og optimistiske menneskesyn måtte komme til kort i møte med den asketiske og alvorstunge norske kristentradisjon.
...
Grundtvigs innflytelse på norsk kristenliv kan best spores i våre salmebøker.

...Bjørnson er ikke i tvil om at det er Grundtvigs kristendomsform som har livets rett.

For mange i Norge var Grundtvig om ikke Gud, så i alle fall en av tidens store menn. ...
Til og med Stortinget avbrøt forhandlingene for å lytte til høvdingen.

Skolen for livet var en historisk- poetisk skole som skulle vekke undringen hos de unge - undringen over livets rikdom og menneskets muligheter. Under hele folkehøyskoleideen ligger Grundtvigs syn på mennesket som det guddommelige eksperiment av ånd og støv. Det var skolens oppgave å vekke mennesket til bevissthet om eget verd og egen verdighet. På denne måten kunne grunnen beredes for Guds tale til mennesket.

Jo mere grammatikk eller matematikk en gutt lærer, dess mere forderves han både for livet og lærdommen, for vingene hvorpå hans sjel skulle oppsvinget seg og hans ord bevege seg, klippes derved av ved roten for å gjøre dårlige penner av dem, og der innledes blekk i stedet for blod i hans årer, så livskilden forstoppes og hjertekammeret forvandles til et blekkhorn...

I det lavloftede, beskjedne kirkehus kom det levende ord til å tenne en ild. Vartov ble et åndelig kraftsentrum, Grundtvig en institusjon. Ikke minst fikk hans virke uante konsekvenser for skolen.

Skolen burde være eksamensfri, den obligatoriske kristendomsundervisning i folkeskolen skulle avskaffes, borgerlig vielse burde innføres, trykkefriheten skulle være uten begrensninger, og han kunne godt tenke seg en borgerlig konfirmasjon. Dette nærmest demonstrative frihetskravet skyldtes dels hans tro på det gode i mennesket og dels hensynet til det levende ords muligheter.

Menneske først og kristen så, ble Grundtvigs valgspråk.

Det var noe i Grundtvig som protesterte mot dette pessimistiske menneskesynet. Rommet ikke dette dypest sett også en ringeakt for mennesket, skapt i Guds bilde?

Gjennom hele sitt liv var han på leting etter svaret på menneskets gåte. Hans studier i mytologi og historie, religion og filosofi var dypest sett rastløse forsøk på å erkjenne sannheten. Jeg skriver meg til klarhet. ...
Mennesket var en pilegrim, livet en botsvandring. Døden en befrielse. Men var dette hele sannheten?

Boken har jeg jo på en måte skrevet, men fortalen har Vårherre gjort, skriver han i et brev til Ingemann. Det spørs om Vårherre ville ha vedkjent seg forfatterskapet.

Midt under valgets kval går hans kone en dag inn til Grundtvig i hans arbeidsværelse, legger hånden på hans skulder og sier: Jeg ser godt hva som piner deg, og at du engstes for kone og barn. Glem oss og gjør trøstig hva Vårherre byder deg. Han vil nok vite hvorledes han skal gi oss brødet.

J P Mynster, som Grundtvig tidligere hadde forsøkt å få kontakt med, hadde denne kommentaren ved utnevnelsen: Det er med noen mennesker, som med elefanter og løver; det er meg rett kjært å ha sett dem, men jeg ønsker ingen videre omgang med dem.

Dessuten - det går også an å lyve sannferdig. Religiøse myter f eks kan ofte fortelle mer om virkeligheten enn nakne fakta.

Det siste veistykket vil han gå til fots. Da han omsider får kirken i sikte, setter han seg ned på en sten, tar testamentet fram, og øyet faller på et Paulus- ord: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? ( 1 Kor 15,55). En personlig seier hadde han vunnet, men det var en ydmyk seierherre som første søndag etter pinse holdt sin tiltredelsespreken i Udby kirke.

Det var din kjærlighet jeg ville ha, og du gav meg - teologi.

Lærerkollegiet representerte en underlig blanding av allmennreligiøsitetet og naiv opplysningstro. Professor Gamborg var ektefødt barn av sin tid. Han arbeidet energisk for menneskers - og dyrs- fremgang. Blant annet hadde han skrevet en vidløftig avhandling om Forslag til at bedre fuglenes sang i våre skove. Ideen gikk ut på å la spurveegg utrustes av kanarifugler.

I en årrekke gikk han aldri til sengs. Han satt ved sin lampe i sofaen og arbeidet utrettelig- med føttene i vann. Ble han søvnig, skrudde han lampen litt ned og la seg tilbake en kort stund, beredt til å kaste seg over arbeidet så fort han våknet.

Når ein i Danmark det siste tiåret har registrert at stadig større del av folket omtaler seg som kristne, er det neppe eit uttrykk for at vekkingskristendom er på frammarsj i Danmark. Det er meir nærliggande å oppfatte dette som ei form for kulturkristning og som ein reaksjon mot auka kulturelt og religiøst mangfald.

Gjennom historia har vekkingsrørsler ofte oppstått nettopp i oppbrotstider, der gamle forankringspunkt blei borte og det var trong for nye tilknytingar. Historikarar har til dømes peika på ein samanheng mellom oppløysinga av det gamle bondesamfunnet mot slutten av 1800- tallet og brei oppslutning om vekkingskristendom.