Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Å bruke en livstid på å skjule den erotiske sannheten om en selv har vel en slags kumulativ, forsakende effekt. Seksuell skam er i seg selv en slags død.
Det fins tre verdener - fattig hetero, rik hetero, og kunstnerisk intellektuell.
At selvmord mislykkes er ikke nødvendigvis den mest bedrøvlige sak i verden. Ingen kan lykkes med alt.
Har De ikke lagt mærke til, at de mennesker der ude ved det åbne hav er ligesom et folk for sig selv? Det er næsten som om de leved havets eget liv. Der er bølgegang – og ebbe og flod også – både i deres tænkning og i deres fornemmelser. Og så lar de sig aldrig omplante.
Solness.
For Aline – hun havde sit livskald, hun også. Ligeså godt, som jeg havde mit. (dirrer i stemmen.) Men hendes livskald, det måtte forkludres, det, knuges, knækkes sønder og sammen, – for at mit kunde vinde frem til – til et slags stor sejr. Ja, for De skal vide det, at Aline – hun havde sine anlæg til at bygge, hun også.
Hilde.
Hun! Til at bygge?
Solness
(ryster på hodet).
Ikke huse og tårne og spir – og sligt noget,
som jeg går og driver på med –
Hilde.
Nå, men hvad da?
Solness
(blødt og bevæget).
Til at bygge op små barnesjæle, Hilde. Bygge
barnesjæle op slig at de kunde rejse sig i ligevægt
og i ædle, vakkre former. Så de kunde højne sig
til ranke, voksne menneskesjæle. Dette her var det,
som Aline havde anlæg for. – Og alt det, det ligger
nu der. Ubrugt – og ubrugeligt herefter. Og til
ingen verdens nytte. – Akkurat som grushaugene
efter en brand.
Great wakering (participial vb.)
Panic which sets in when you badly need to go to the lavatory and cannot make up your mind about what book or magazine to take with you.
En dame er en dame. Selv i helvete.
"Skal vi leke?" sa Snorkfrøken. "Skal vi leke at jeg er vidunderlig vakker og at du bortfører meg?"
"Jeg vet ikke riktig om jeg er opplagt," sa Mummitrollet.
Husbonden kunne ligge med den han ville, når han ville. På den måten krydde det av hans uekte barn rundt omkring. Det finnes distrikter der så og si alle har samme etternavnet. En av forfedrene mine la seg på kne og bad til Gud, etter hver voldtekt. "Herre. Jeg driver ei hor av last eller lyst, men for å få barn som for deg gjør en dyst."
You get stressed and you say asshole or c''ksucker or motherf''ker, and they're ALL just WORDS. The world dosen't end when they're uttered aloud. But you feel a tiny, tiny bit better, if only because you know that saying those words is the one freedom you'll always have.
And lo, he walked among them, healing the sick and the infirm of mind, and yet they knew him not...
But it came to pass that word spread of his passing and of the great miracles he was performing...
And someone said - Whoa brethren, check out his initals! And someone else said - Fuck me, you're right!
And it came to pass that they did put two and two together and start a religion around him, and it did spread far and wide across the land...
Which of course he secretly kind of dug...
Vitlaus mann
vaker all natti
tenkjer både upp og ut.
Han er trøytt og mod
når morgonen kjem,
og alt er flokut som før.
Ildfluene
De var den aftenen med ildfluene
da vi sto og ventet på bussen til Velletri
at vi så de to gamle som sto og kysset hverandre
under platantreet. Det var da
du sa, halvt ut i luften
halvt til meg:
Den som har elsket lenge
har ikke levd forgjeves.
Og de var da jeg fikk øye på de første
ildfluene i mørket, knitrende
med lysblink rundt hodet ditt.
Det var da.
Ny gul duk på bordet.
Og nye kvite ark!
Her må då ordi koma,
her som er so fin duk
og so fint papir!
Isen la seg på fjorden,
so kom fuglane og sette seg.
Det måtte ha vært en hallusinasjon. Eller et lite tre som jeg aldri hadde lagt merke til. Det måtte være ett av to, innbilning eller furu.
Ingen vet hva som kan skje i neste øyeblikk, og likevel fortsetter folk å gå videre. Fordi de har tillit, fordi de har tro.
Du drukner ikke av å falle i vannet, men av å oppholde deg for lenge under overflaten.
Du er ikke gal selv om du tror på ting som ikke fins. Du er gal hvis du er alene om det. Der ligger forskjellen på religion og galskap.
Å være hetrofil er som å kunne sykkle. Når du først har lært deg opplegget glemmer du det ikke, men du lager heller ikke noe vesen av det.
Vær som kilden som renner over, ikke som brønnen som alltid inneholder det samme vannet.