Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788202703257
EAN 9788202703257
Omtalt tid 1960-1969
Språk Bokmål
Sider 408
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fantastisk bok! Forfriskende! Trist, rørende, opprørende, morsomt, tankevekkende, alt i en herlig blanding med godt driv! En fest å lese!
Likestilling er et fremmedord på 60-tallet, og Elizabeth Zott's drøm om å kunne jobbe som kjemiker og forsker er så og si utenkelig. Hun blir, som mange andre kvinner på den tiden, seksuelt trakassert, og blir selvsagt ikke trodd når hun sier ifra. Møtet med en annen forsker, Calvin Evans, som er høyt respektert og berømt, snur livet hennes på hodet. Elizabeth er en kvinne med integritet som aldri går på akkord med seg selv, men hun faller for Calvin og han for henne. Da tragedien er et faktum, skifter Elizabeth beite og havner på tv-skjermen som programleder for et matlagingsprogram. Hun blir hatet av ledelsen for sin stahet, men elsket av kvinner for hennes evne til å få dem til å endre sine liv.
Jeg hadde ingen forventninger til denne boken, hadde ikke en gang hørt om den. Tydeligvis er det delte meninger om den, noe jeg knapt kan skjønne... Jeg ELSKET den!
Elizabet Gott er en fantastisk personlighet og hennes måte å se verden på, fører til de mest komiske øyeblikk. Alvoret ligger i den nevnte mangelen på likestilling og hvordan hun blir behandlet, til tross for sin dyktighet.
Jeg kan ikke anbefale denne sterkt nok!
Fantastisk historie :) Helt nydelig, for en bok.
En helt fantastisk bok, på alle måter. Denne må du lese!
Svak oversettelse til norsk, men herlig bok! Ble glad av å lese den, men med seriøse undertoner
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketIkke rart at mennesker ikke forsto dyrene. De forsto jo knapt nok hverandre.
Doktor Mason hadde advart henne om at det var mye arbeid med et spedbarn, men dette var ikke jobb: Det var tvangsarbeid.
Hun tenkte på lappen som moren hadde lagt i matboksen hennes den morgenen. Bibliotekaren er den viktigste læreren på skolen. Det hun ikke vet, kan hun finne ut. Dette er ikke en mening; det er et faktum. Ikke si det til Mrs. Mudford.
"Sliten? Opptatt? Du kommer sikkert til å argumentere med at du ikke har tid."
"Fordi jeg ikke har det."
"Hvem har vel det? Synes du ikke det er oppskrytt å være voksen?" undret han. "Akkurat i det man har løst ett problem, dukker det opp ti andre."
Både menn og kvinner er mennesker. Og som mennesker er vi et resultat av vår oppvekst, et offer for vårt uinspirerende utdanningssystem, og den som selv velger vår oppførsel. Kort sagt, det å redusere en kvinne til noe mindre enn en mann, og det å løfte en mann opp til noe mer enn en kvinne er ikke biologisk: Det er kulturelt. Og det begynner med to ord: rosa og blått. Fra da av spinner alt ut av kontroll.
"Når du begynner å tvile på deg selv," sa hun og snudde seg tilbake mot publikum, "når du føler deg redd, bare husk én ting. Mot er roten til forandring - og vi er kjemisk sett skapt for å forandre oss. Så når du våkner i morgen, gi deg selv dette løftet. Ikke hold deg tilbake lenger. Ikke hør på andres mening om hva du kan og ikke kan oppnå. Og la ingen plassere deg i ubrukelige båser som kjønn, rase, økonomisk status og religion. Ikke la talentene dine ligge brakk, mine damer. Skap din egen framtid. Når du går hjem i dag, spør deg selv hva du vil forandre. Og så begynner du."
Og så var det den ulogiske kunsten med et kvinnelig vennskap. Det lot til å leve at man hadde evnen til å holde på og avsløre en hemmelighet på akkurat riktig tidspunkt.
"Du sier", sa han langsomt, "at det faktisk er flere kvinner som ønsker å drive med forskning." Øynene hennes ble store. "Selvsagt ønsker vi det, Forskning, medisin, næringsliv, musikk, matematikk. Bare velg et område." Så stoppet hun, fordi sannheten var at hun bare hadde kjent en håndfull kvinner som ønsket å drive med forskning eller noe annet område, for den saks skyld. De fleste kvinnene hun hadde møtt på college, hevdet at de bare var der for å finne en mann. Det var nedverdigende, som om alle hadde drukket noe som hadde gjort dem midlertidig sinnsyke.
De lå side om side som felte trær.
Nei, hun visste ikke hvordan menn var. Med unntak av Calvin og hennes avdøde bror John, doktor Mason og kanskje Walter Pine virket det som om hun alltid fikk fram det verste i menn. Enten ville de kontrollere henne, ta på henne, dominere henne, få henne til å tie stille, korrigere henne eller rett og slett fortelle henne hva hun skulle gjøre, Hun forsto ikke hvorfor de ikke bare kunne behandle henne som et normalt menneske, som en kollega, en venn, en likeverdig, eller som en fremmed på gaten for den saks skyld, en som man automatisk viser respekt for..
Dette er en liste over bøker som bekrefter at vi fortsatt må markere 8. mars og ta dagen på alvor.
(Blir stadig oppdatert.)
Bøker jeg har lest i 2023