Marit Håverstad
Ære
roman
av Elif Shafak (forfatter) og Bente Klinge (oversetter).
Aschehoug 2013 Innbundet
Kjøp boken hos
Marit Håverstads eksemplar av Ære - roman
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Midtøsten/AsiaLesedato
2016
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I en kurdisk landsby ved Eufrats bredd blir to tvillingsøstre født i 1945. De får navnene Pembe og Jamila - Rosa og Vakker. Som voksen følger Pembe sin mann til London, der de starter et nytt liv med de tre barna sine. Men Tyrkia og tradisjonene bærer de med seg i blodet. Den eldste sønnen minnes hjemlandet og føler at han er blitt utsatt for et stort svik. Søsteren er lojal og trofast til tross for smerten og kjærlighetssorgen hun bærer på. Og yngstemann, som er født i London, er sky og annerledes. Barna er fanget i fortiden, og en dag blir livet deres smadret og forandret av et brutalt drap.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788203217975
EAN 9788203217975
Omtalt sted Tyrkia
Språk Bokmål
Sider 395
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
6 16 8 1 0 0
NorahSitater fra dette verket
Ilden lignet litt på livet hennes, det ulmet inni og lot ingen komme for nær, og dyrebare øyeblikk brant ned til glør, som døende drømmer.
Vi vet aldri hva som kommer i morgen, men vi starter alltid en ny dag full av håp.
Si meg, hvis du lærer en mann alfabetet, hvordan kan du hindre ham i å lese? Når en kvinne har smakt kjærlighetens eliksir, hvordan kan hun da la være å tørste etter den? Straks du har sett deg selv med din elskedes blikk, er du ikke lenger den samme. Hele denne tiden har jeg vært blind, og nå som øynene mine er åpne, er jeg redd for lyset. Men jeg vil ikke leve som en muldvarp. Ikke nå lenger.
I likhet med omflakkende stammer hadde ord ingen bestemt adresse. De reiste langt og vidt og spredte seg over jorden.
Det var som om himmelen hadde revnet for å avdekke et annet univers, og alt og alle var malt med Guds pensel.
Hvis dere ler for mye i dag, kommer dere til å gråte i morgen. Det er bedre å være lei seg med det samme enn straks etter.
Det var slik Gud hadde formet de to: Den ene var den andre overlegen. Nøyaktig hvorfor han hadde gjort det, var det ikke opp til mennesker å sette spørsmålstegn ved. Det som betydde noe, var at flekker ikke vistes på fargen svart, i motsetning til hvitt, som avslørte selv den minste prikk. I samme lei ville kvinner som var besudlet, øyeblikkelig bli lagt merke til og skilt ut fra resten, slik skallene skilles fra kornet. Så når en jomfru ga seg selv til en mann –selv om han var mannen hun elsket –hadde hun alt å tape, mens han hadde absolutt ingenting å tape.
Slik var det at i det landet hvor Rosa Skjebne og Nok Skjønnhet ble født, var «ære» mer enn et ord. Det var også et navn.
Man kunne kalle barnet sitt «Ære», så lenge det var en gutt. Menn hadde ære. Gamle menn, middelaldrende menn, til og med skolegutter som var så små at de fremdeles luktet morsmelk. Kvinner hadde ikke ære. Istedet hadde de skam. Og som alle visste, ville Skam være et ganske usselt navn å bære.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Her er en oversikt over bøker jeg har lest, de ligger kronologisk etter lesedato. Jeg prøver å gi terningkast til hver bok jeg har lest, det er en helt subjektiv vurdering!
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
