2012
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Disse soldatene hadde kjempet på tyskernes side. En latvisk løytnant stakk i siste øyeblikk en kniv i halsen og blødde i hjel på kaien i Trelleborg. Det ble den dramatiske finalen på en vinter fylt av voldsomme protester mot regjeringens beslutning. Selv i dag ses utleveringen som en av de største svenske politiske skandalene i moderne tid. Legionærene er en sterk dokumentarisk roman basert på denne historiske hendelsen. I forbindelse med boken gjorde Per Olov Enquist omfattende research; studier, reisenedtegnelser og intervjuer. Boken ble belønnet med Nordisk Råds litteraturpris 1969. «Det er en rystende og en skakende bok, et detektivarbeid der den historiske fiksjon brytes mot den historiske virkelighet, og den historiske virkelighet mot den kunstneriske fiksjon. Det er noe av det mest overbevisende som er gjort innenfor dokumentargenren …» Espen Haavardsholm i Dagbladet «Jeg skulle ønske Svenska Akademien hadde hatt mot til å gi Nobelprisen i litteratur til en stor europeisk forfatter, Per Olov Enquist, som er enormt mye lest og høyt verdsatt i hele Europa.» Günter Grass i intervju med Dagens Nyheter, 18. august 2001
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788205394667
EAN 9788205394667
Serie Gyldendal pocket
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 515
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nordisk Råds litteraturpris 1969
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Enquist går av og til i nitid detalj inn på enkeltskjebner som historien etter hvert har trukket et slør over. Likevel er denne tjukke boka svært så aktuell. Det skyldes at Enquist setter utleveringen av de baltiske soldatene til Sovjetunionen i 1946 i sammenheng med Sveriges tvilsomme behandling av flyktninger og asylsøkere før og under 2. verdenskrig. Han er også opptatt av hvordan disse flyktningene ble kasteballer i svensk politikk og blant folk flest i fredsåret 1945. Sånn kan leseren lett trekke linjer til norsk asylpolitikk i dag. Hvor ofte sender UDI/UNE mennesker til en uviss skjebne i sine opprinnelsesland?
Men selv om Enquist går grundig til verks for å dokumentere historien om utleveringen, inntar han selv en tvetydig posisjon. Det kan virke irriterende, men tillater også plass for ulike synsvinkler og forklaringer. Det gir driv til framstillingen, demper trangen til moralisering og utfordrer leseren. Samtidig virker det underlig at Enquist på den ene side kan beundre den mest konsekvente blant de sosialdemokratiske tilhengerne av utlevering, Ernst Wigforss, mens utenriksminister Østen Undén – som oftest måtte forsvare regjeringens utleveringspolitikk – blir framstilt som taperen.
Enquist unngår å argumentere juridisk; både FNs og Europarådets menneskerettserklæringer er kommet til etter 1945. Selv synes jeg det er mest opprørende at regjeringen ikke tok det minste hensyn til at mange av balterne hadde kone og barn i god behold i Sverige eller Tyskland. Mange fikk aldri se sine familier igjen.
Boka er klassifisert som dokumentarroman, men kan like gjerne ses på som et eksempel på New Journalism som amerikanske forfattere populariserte på 1960-tallet. Det er verdt å merke seg at boka ble først utgitt i 1968, 23 år før Estland, Latvia og Litauen ble selvstendige stater igjen.
Den våren, 1945, var Tyskland slått og Sverige atter nøytralt.
Selv om historien i en viss forstand er kilden til all politikk, så er historiens lærdommer som regel så tvetydige at det standpunkt man alt har tatt, ofte blir avgjørende for valget mellom alternative historiske tolkninger.
Han følte plutselig en voldsom, uutholdelig lettelse. Det var over, tenkte han. Han døde ikke for øynene på meg. Det er over. Jeg er en fantastisk egoist, jeg føler lettelse, det er over.
Han skuffet oss ikke, han fullførte rollen, bare på ett punkt skuffet han oss: ved å overleve. Han skulle ikke ha overlevd, det var vi alle enige om. Enda et tragisk selvmord ville ha løftet tragedien opp i et plan hvor de store nasjonale tragedier hører hjemme. Han skulle ikke ha skuffet oss idet.
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: