Jeg synes plutselig synd på henne. Synd på et menneske som ikke vet at man kan bli det man vil.

En viktig ledetråd for å gjenkjenne situasjoner der problemløsning gjerne fungerer, er de som dreier seg om ytre situasjoner, det vil si problemer utenfor oss selv. I vårt indre liv, i vår bevissthet, som er full av tanker, følelser, minner, kroppsfornemmelser, sanseinntrykk og handlingsimpulser, er problemløsning forgjeves. Det er umulig å finne en metode som fjerner eller blokkerer uønskede tanker, og nesten alle forsøk på å finne en løsning ender med mer elting og nye problemer.

Det er enkelt å identifisere konstruktiv problemløsning. Den følger som regel disse stegene:
1. Definer problemet
2. Finn løsningsalternativer
3. Velge en løsning
4. Planlegg og gjennomfør løsningen
5. Evaluer. ( Fungerte dette? Dersom ikke, start igjen på pkt. 3. )

Årsaken til at du ikke har funnet en strategi som virkelig fungerer som tankestopper, er at den ikke finnes. (.........) Din oppgave blir istedet å finne frem til en metode for å tåle tankene.

Det var rart, sa ekornet forbauset. -Den pappkartongen var ikke her før. Det må være noe galt med den. Ellers så er det gal hule. Det kan også være at jeg er et galt ekorn, men det vil jeg helst ikke tro.

Forskning har vist at ca 80% av oss får tanker som vi selv oppfatter som syke, eller i alle fall merkelige og ofte skremmende. Det som skiller en normal nordmann fra en som utvikler tvangslidelse, er ikke tankene i seg selv, men hvordan man forholder seg til tankene. Man får lett problemer hvis man forsøker å kontrollere eller bli kvitt tankene, og det kan også bli problemer om man tolker tankene som sanne.

Grubling er som regel rettet mot fortiden "Hvorfor gjorde jeg dette? Hvorfor skjedde dette?", mens bekymring som regel retter seg mot fremtiden, "Tenk om...".

When nothing seems to help, I go and look at a stone-cutter hammering away at his rock
perhaps a hundred times without as much as a crack showing in it.
Yet at hundred and first blow it would split in two,
and I know it was not that blow that dit it,
but all that had gone before together.

Jacob A. Riis

Ingen er perfekt. De som tror det, viser i samme øyeblikk som tanken kommer, at de i hvert fall ikke har en perfekt selvinnsikt.

"Jeg har gått mye i terapi. Nå valgte jeg å gå i meg selv."

Det går faktisk ann å gi folk en overdose med empati, slik at de marinerer seg i elendigheten sin!

Du sa at i forhold til bekymringer er 97% tenkte, som aldri kommer til å skje. Vil du virkelig bruke så mye tid, mesteparten av livet ditt, på ting som antagelig aldri kommer til å skje?

Kanskje kan konfrontering av og til være av det gode eller til og med nødvendig for at pasienten skal se sin situasjon og kunne ta nye valg?

Et barn som krenkes i sin verdighet, blir til en voksen som ikke verdsetter liv og helse.

Forskerne konkluderer at bruk av rusmidler er virkning av snarere enn årsak til psykiske problemer.

NÅR SKAL DU SØKE MER HJELP?

Her er listen over plager som kan bety at du trenger mer hjelp:

• Påtrengende minner eller fantasier fra dødsfallet fortsetter å plage deg utover den første måneden
• Du forsøker til enhver pris å unngå alt som minner om den døde. Du kan ikke samtale om dødsfallet, ikke høre andre snakke om det, og du forsøker til enhver tid å unngå å tenke på det.
• Du fortsetter å anklage deg selv for hva du kunne gjort, tenkt eller sagt, eller ha unnlatt å gjøre, tenke eller si, selv i ukesvis etter dødsfallet.
• Du har en sterk opplevelse av verdiløshet og opplever at ingen er glad i deg, og/eller du har ingen tro på deg selv.
• Du kjenner sterk og vedvarende redsel for en ny "katastrofe".
• Du er ikke istand til å fungere ( lære ) på skolen, i arbeid eller fritid.
• Du fortsetter å gruble og tenke på dødsfallet, er overopptatt av den døde, og det er ikke særlig plass for andre tanker.
• Bitterhet, sinne eller hevntanker fortsetter med uforminsket styrke utover de første 3 - 4 ukene.
• Savn og lengsel etter den døde viser ikke tegn på nedgang, selv måneder etter tapet.
• Du opplever uvirkelighet, har lite kontakt med egne følelser og kjenner deg "flat" følelsesmessig, og du kjenner avstand til de rundt deg.

Tristhet gir også tregere tanketempo, og dersom du er blitt mer redd eller engstelig som følge av dødsfallet, blir du mer på vakt. Slik alarmberedskap trekker ut mye energi.

Redsel
Du kan merke økt frykt og angst på ulikt vis etter dødsfallet. Du kan for eksempel bli redd for at andre også skal dø. Om noen du er glad i kommer for sent hjem, kan du bli fryktelig redd for at noe har skjedd. Du kan bli redd for å dø selv, og oppleve frykt for å sove fordi mørket forbindes med døden. Å miste noen i ung alder kan påvirke fremtidstroen, og du kan bli redd for å dø eller ikke klare deg i livet. Frykt forsterkes om du opplever flere dødsfall i løpet av få år. Da kommer raskt tanken: Hvem blir den neste?

Sorg beveger seg ikke fremover langs en rett linje, den snor seg i et ulendt terreng, hvor du noen ganger må opp over fjelltopper, andre ganger flyter du stille med strømmen.

Når det er gått måneder eller år siden dødsfallet skjedde, skjønner kanskje ikke andre at du fremdeles opplever hvordan mange ting vekker minner, og at sorgen kan vende tilbake i perioder. Noen kan også reagere lenge etter dødsfallet i forbindelse med større livsvalg, overganger eller kriser. Da kan sorgen være vanskelig å kjenne igjen.

Selv trodde sikkert Tom at tilstanden hans skyldtes skadene, men Daniel hadde sett det i øynene hans. Det var sorgen som pinte han, ikke nervetrådene.