2020
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Ei jente fra et lite øysamfunn i Nord-Norge har vært forsvunnet i et par år. Lokalbefolkningen begynner å forsone seg med at hun har forsvunnet, men bygdetullingen Jon kommer med hentydninger og halvkvedede viser, og etterforskningen gjenopptas. Mange mørke sider ved livet i øysamfunnet avdekkes når det kommer en etterforsker fra Oslo.
Omtale fra forlaget
Ei jente fra et lite øysamfunn i Nord-Norge har vært forsvunnet i et par år. Lokalbefolkningen begynner å forsone seg med at hun har forsvunnet, men bygdetullingen Jon kommer med hentydninger og halvkvedede viser, og etterforskningen gjenopptas. Mange mørke sider ved livet i øysamfunnet avdekkes når det kommer en etterforsker fra Oslo.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1993
Format Innbundet
ISBN13 9788252526066
EAN 9788252526066
Omtalt sted Nord-Norge
Språk Bokmål
Sider 175
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nota Bene bokpris 1989
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En av Jacobsens mest elskede bøker, og den første fra Nord-Norge. Om en lettere tilbakestående hovedpersons syn på bygda han bor i, og en forsvinningssak som får sin oppklaring. Dette er antakelig ei god bok, men det er en intrikat liten sak som krever en konsentrasjon jeg ikke hadde da jeg leste den samtidig med at faren min døde.
Livet var ikke rettferdig. Det begynte, man holdt det ut, og det sluttet, både for mennesker og måker.
"Det fullstendige fravær av enhver byrde fører til at mennesket blir lettere enn luft, flyr sin vei, fjerner seg fra jorden og fra den jordiske tilværelse, at mennesket bare blir halvt virkelig og til at dets bevegelser er like frie som de er betydningsløse", heter det hos Kundera.
Fra Øystein Rottem's etterord
[...] når vi lever våre skinnliv som bildenes og klisjeenes fanger
i en verden som beveger seg mer og mer vekk fra realitetene,
hvor vi speiler våre liv i fortellingene om andres liv,
og imiterer fortellingenes klisjeer så godt vi kan,
for i det minste å skape oss en fornemmelse av mening og sammenheng i våre liv
- samme hvor illusorisk den måtte være,
hvor fortellingene fungerer som fikserbilder på liv vi kjenner og ikke kjenner,
liv vi drømmer om og ikke drømmer om.
Fra Øistein Rottem's etterord
[...] skjønnheten var ikke for ham. Den kom heller aldri til å bli det. [...] Han leste [...] om de tjukke og de stygge, og han led med dem. Men de stygges fellesskap var ikke noe fellesskap, det var frustrerende ensomhet, fortapelse hver for seg.
Jeg leser meg gjennom forfatterskapet! Påbegynt sommeren 2019.