"It was the best of times, it was the worst of times"Charles Dickens i A tale of two ciries

At jøder selv kan begå krigsforbrytelser, er ikke til å holde ut. Dessverre inneholder historien få eksempler på folk som lærer noe av sin egen historie.

Stéphane Hessel

Den verste av alle holdninger er likegyldigheten, det å si: "Jeg kan ikke gjøre noe med det, jeg klarer meg som best jeg kan." Den som oppfører seg slik, mister en av de vesentlige bestanddelene som utgjør det menneskelige. En av de uomgjengelig nødvendige bestanddelene, nemlig evnen til å bli sint og det engasjementet som følger denne evnen.

Stéphane Hessel

Denne lille boka trekker spennet fra et annet av Europas skjebneøyeblikk - den annen verdenskrig - til samfunnspolitiske spørsmål i en annen tid, i en annen politisk virkelighet.: Palestinaspørsmålet. Menneskerettighetene. Velferdsstaten. Kampen mot nazismen og hverdagens små og store spørsmål et par generasjoner senere er bundet sammen via en enkelt manns livsskjebne. To ytterpunkter i det samme livet: En ung frihetskjemper og en eldgammel diplomat. Felles er et brennende engasjement - og en klippefast tro på at det spiller en rolle hva vi mener. Det har betydning hva vi gjør. For det er vår tid som er viktig - alltid. Det er her og nå som gjelder.

Det er dette som er så lett å glemme - i et liv som består av hverdager, av få eller ingen heroiske øyeblikk, av alt det alminnelige og tilsynelatende uviktige. Vi blir gående og tro at de store kampene tilhører andre mennesker, andre steder, andre tider. Derfor kan vi komme til å tro at det egentlig ikke så viktig hva vi gjør.

Men det er vi som bebor historien.

Det er vårt engasjement og våre handlinger som skal avgjøre hvordan morgendagen skal se ut.

Anders Heger

Sartre lærte oss å si til oss selv: "Dere er ansvarlige i egenskap av å være individer." Det er et ultraliberalt budskap. Ansvaret til et menneske som verken kan henvise til en makt eller til en gud. Tvert imot må man engasjere seg i kraft av sitt ansvar som menneske.

Stephane Hessel

En 93 år gammel fransk motstandsmann skriver en pamflett på 29 sider. Den er ikke spesielt glitrende skrevet. Innholdet er sentrert rundt argumenter, selv om tonen er båret oppe av en moralsk patos som er sjelden å høre i det samtidens mer kyniske Europa. Hessel tar et moralsk oppgjør med elitenes politiske og finansielle maktarroganse. Han angriper sosial og kulturell ulikhet, og han freser mot politisk likegyldighet. Han gjør det under henvisning til den franske motstandsbevegelsens holdninger i kampen mot nazistene. Alt dette har vi hørt før. Eller har vi? So what?

Bernt Hagtvet

Når jeg leser om norske fly som bomber i det fjerne Libya – vi er altså i krig, uten offer – på vår side.

Vigdis Hjorth

Hvis alle som intet har, ikke lenger viser oss hvor
mat blir solgt
kan man tro at intet vi trenger.
Men kommer vi og ikke kan betale
kan man vite hvordan det er.

Bertolt Brecht

Øyne og ører ble til, universet kunne se og høre [..] Og så, for bare et øyeblikk siden, begynte noen små dyr som levde i trærne å ta seg ned på bakken. De begynte å gå oppreist og lærte seg å bruke redskaper, oppfant språket. Asken etter stjerneakymien var nå blitt til bevissthet. [..] For dette er noe av det hydrogenatomer kan utrette når de får til disposisjon femten milliarder år med kosmisk evolusjon.

Den universelle menneskerettighetserklæringen står i gjeld til den universelle avskyen for nazismen og totalitarismen - og takket være vår deltakelse ble den også preget av motstandsbevegelsens ånd. Jeg hadde en følelse av at vi måtte handle raskt og ikke la oss lure av hykleriet i seierherrenes erklærte tilslutning til verdier som ikke alle hadde til hensikt å gå lojalt inn for, men som vi prøvde å tvinge på dem.