Fra tid til annen treffer jeg mennesker som kjente meg som barn, men som ikke ventet å møte meg som voksen. Alminnelig høflighet får dem som regel til å skjule overraskelsen over å se meg ute i verden. Det kreves en åpning i samtalen, et tomrom, for at de skal få sagt høyt det de først tenkte da de så meg: Lever du fremdeles?

[..]fagbrev i stedet for gjeldsbrev og inkassobrev og aidsbrev og hva faen slags brev man man nå kan få når livet går en så i mot som det gjør for Melissa Dahle, 42, trebernsmor, manisk depressiv, uføretrygdet barnehageassistent fra Ganddal[..].

Så er korridoren tom. Men gjenlyden av skrittene er der fremdeles. Det er avtrykkene fra elevene fra årenes løp som bare en gammel lærer kan høre

Er det slik han skal huskes? Som han som alltid var der og likevel ble glemt?

Når de kommer ut i skolegården igjen, skjer det som er uungåelig, som skjer i alle skolegårder når første skoledag er slutt: Med magnetisk kraft trekkes noen til hverandre, og vennskap innledes som også skal vare livet ut, mens andre støtes fra, støtes ut, til en like stor ensomhet

Egentlig burde hun tatt noen kjøretimer for å bli tryggere. Men hun er redd for å bli avslørt, at kjørelæreren skal melde henne til politiet for uaktsom kjøring i alle disse årene hun har latt som hun kan kjøre bil

Hun prøver å smile til seg selv. Hun har hørt at hvis man bare fortsetter å smile, blir man glad til slutt

Du tar en prat med elevene. Lytter. Legger deg flat. Du er her for dem, ikke de for deg. Skjønner? sier rektor. Også får du kollegaveiledning i tysktimene de neste tre ukene. Kollegaveileding? sier Margot, oppriktig forbause. Ja, Maren blir med deg inn i tysktimene og observerer og veileder deg etter timene. Griper fatt i det som ikke funker, ser de svake sidene ved undervisningen din, gir deg råd og tips om forbedringer. Rapporten blir vurdert i ledelsen, så tar vi en ny samtale i november. Maren? Som kom rett fra universitet i august? Som har hatt to måneders undervisningspraksis? sier Margot. Nettopp. Sier rektor

Graden av trivsel er omtrent den samme med kunstige planter som med ekte, overhørte jeg personalsjefen kåsere om en gang. Men jeg tviler på at det finnes planter nok i verden, kunstige eller ekte, som kan få trivselen til å blomstre på Nav

De sier at brent barn skyr ilden, men min erfaring er at brente barn blir pyromane

Jeg hadde et hvitt hull i hjernen hvor alt jeg ikke likte, fikk plass, mamma hadde alt man trengte for å overleve dagene i et skap på badet

Hør her, sa mamma, jeg har ikke hatt det så lett jeg heller. Det var en lek jeg pleide å leke som unge, kanskje du kan gjøre noe av det samme. Se for deg at du har et laken. Også tar du de tingene som er ille, og kveler dem i lakenet. Så tenker du ikke på dem og går videre

Jeg var så nær han. Jeg kunne ikke være nær. Jeg hadde aldri vært nær. Jeg hater nær. Men Lykke var bare et dyr, og han kunne ikke skade meg, og plutselig kjente jeg noe bak øynene og i halsen som jeg ikke hadde kjent siden jeg var seks, og jeg la ansiktet helt inntil halsen til Lykke og lot pelsen hans bli våt

Jeg stjal Paralgin forte av mamma for at kjærligheten skulle gjøre mindre vondt

Kong Alkohol sa hun, endelig en mann som er trofast

Det er ikke lett å gå fra barndom til ungdom, sier hun. - I barndommen er vi bare til stede der vi er, uten å tenke på at det kan være noen annen måte å være på. Så kommer ungdommen og alt man tror man bør være

Det tok nesten ti år før kreften tok knekken på faren min. Men han døde egentlig da han fikk diagnosen, det var som om han hadde gått hele livet og venta på en knagg og henge alt tungsinnet på, og da den knaggen endelig var på plass, fant han en slags ro

Vi var tolv[...]. Den alderen der barndommen begynner å føles som en genser som ikke helt passer lenger

Hvor lenge kan man holde andre ansvarlig for at man er ulykkelig?

Ett eller annet sted i universitet spilles det alltid fotball. Det finnes sikkert en lov mot å la ett minutt på jordens overflate passere uten at 22 menn løper rundt på en gressplen og aktiviteten sendes direkte