Nina vet ikke at hun er magisk. Nina tror hun er tjukk

Og DA kommer de kule jentene forbi...som også er femten, men som ikke skriker. De bare sklir forbi med løsvipper og rolige stavtak og sakte ord og ser på deg med lange himlende blikk, og hvis de står midt mellom barndommen og livet videre skjuler de det jævlig godt

Jeg har ikke mensen, jeg har ikke pupper og jeg har ikke stil

Jo, vi er ganske like, komodovaren og jeg. Jeg biter ikke, men jeg kan plage mamma i ukesvis med stillhet, sure gloser og korte svar til hun legger seg ned og gråter og er fortvilet. Men jeg biter henne ikke, jeg ber som regel om unnskyldning, for jeg mener jo ikke å være kjip, jeg bare er det

Og de så på hverandre og frykta det verste, og han kom seg jo, om han aldri ble den samme igjen

Jeg både røyker og drikker når det passer meg, og det passer meg ofte

Jeg skulle skilles, og jeg visste det. I én uke hadde jeg vært der og venta på henne jeg hadde sett bak meg i speilet nesten hver morgen i femten år, og nå prøvde jeg å glemme hvordan hun så ut. Det var så varmt at jeg var lam i kroppen, sola steikte og alt jeg hadde lyst til var å sitte i en stol og drikke noe sterkt, men det kunne jeg ikke, for jeg hadde døtrene mine med meg og måtte fylle dagene med all slags ting som hørte sommeren til så jentene skulle tru det var en helt vanlig ferie

Og jeg ble aleine og visste ikke hva jeg skulle gjøre med dagene annet enn å fylle dem

Jeg er tolv år, sa han og prøvde å det til å låte som atten

Lillebror døde. Men først blei han født tre måneder for tidlig i heisen opp på Ullevål sjukehus. Han var ikke mye lenger enn skolelinjalen til Arvid og veide mindre enn en sukkerpose og de la han i ei glasskasse som het kuvøse og etter ei uke sendte de mutteren hjem med beskjed om å glemme hele greia

Arvid lurte lenge på det om han ikke hadde det så greit, men han forsto ikke hva hun mente og til slutt glemte han å tenke på det

En kan gå ut av seg sjøl og være hva en vil og da er det ingen som kan nå deg

Hvor utrolig utilgjengelige følelsene hans er for meg, og hvor utrolig tilgjengelige mine følelser er for ham. Og hvor interessert jeg er i hans utilgjengelige følelser, og hvor uinteressert han er i mine blottlagte.

Jeg trodde egentlig det var omvendt, at jenter var mer sårbare enn gutter. Men da jeg tenkte på nevøene mine, virket de temmelig utilnærmelige, lukkede. Og Ulrik. Nei, ikke Ulrik. Han var så åpen. Han vill gi meg hele verden. En slags skjev tullegange over løvdekket slette, det ene beinet på parkdressen glidd over støvelen, et lønneblad, større en hodet hans, det skulle jeg få. Han ga meg steiner, smågodtdingser, tegninger, fortalte meg hva læreren hadde sagt, hva han hadde lekt med kompisen, hva han hadde lært om Pluto, Merkur, at han klødde i rumpa

Ingen som har vært elsket, forsvinner

Fra medisinen så lærer vi at det ikke finnes virkninger uten bivirkninger. Og sånn sett tror jeg åpenhet, som er så viktig, også har bivirkninger hvis åpenhet er åpenhet som ikke er i det trygge rom. Åpenhet kan også bli lekkasje, at folk bare driver og skvetter, og så vet vi ikke hva vi skal gjøre med det

Uansett, for en stund siden var jeg mye sammen med en fyr. Følte vi hadde det LOL. Han fortalte plutselig at han hadde møtt en morsom jente, fra Jessheim. Da kunne jeg ikke dy meg og sa: er det meg?

(Psykolog)La meg gjette: det var ikke deg?

Han var høflig. Han trakk for gardinene da han hang seg

Hvordan griper man inn i privatlivets fred?

Det er størrelser som ikke lar seg stanse, ensomheten og raseriet