Lise Munthe
Alle elsket moren din
roman
av Toril Brekke (forfatter).
Aschehoug 2017 Innbundet
Kjøp boken hos
Lise Munthes eksemplar av Alle elsket moren din - roman
Lesetilstand
Skal lese denneHylle
Norske romanerLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Året er 1949. Agathe blir født inn i en fargerik familie der hver især har lengsler de bærer på i det skjulte. Men aller størst er Agathes lengsel; etter å bli sett og passe inn. "Hvem er faren min?" Agathe spør flere ganger, men moren hører det visst ikke. Hun vokser opp i skyggen av en mamma som ikke ser henne, en pianistinne som helst ville vært et helt annet sted, på et konsertpodium i London eller Paris. Mormor, som er Agathes trygghet, måtte selv en gang gi opp drømmen om å bli operasangerinne da hun forelsket seg og ble med barn. Attpåklatten onkel Jannik ønsker aller mest å oppleve verden og slett ikke studere, slik foreldrene vil. Vi befinner oss i Oslo på 50- og 60-tallet. Istedenfor å finne faren sin, får Agathe en ny stefar og må flytte fra mormor og morfar på Bekkelaget til et nytt boligfelt på Valle-Hovin. Der får hun gjøre som hun vil, og det hun vil, er både fantastisk og iblant livsfarlig.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788203361715
EAN 9788203361715
Serie Agathe (1)
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 333
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
5 44 21 2 0 0Bokomtaler
God oppvekstroman frå 50-talet og utover på bl.a. Hovin i Oslo, der alt er sett frå barnet si side. Agathe prøver å finne svar på grunnleggande spørsmål i livet, men dei vaksne ignorerer henne eller skjuler bevisst svara. Ho prøver å finne ut av ting på eigahand, og her ligg spenninga i boka. Fine skildringar av venskap og rivalisering mellom barn, mellom barn og andre vaksenpersonar (enn foreldra). Eg håper me får fortsettelsen på denne historia!
Agathe vokser opp i en staselig villa på Bekkelaget. I huset bor også mormor, morfar, mor og onkel Jannik.
Under krigen var mormor motstandskvinne, mens morfar forsket for de allierte. Jannik skal bli arkitekt, men drømmer om å bli sjømann.
Agathes mor er ofte fjern, og når Agathe spør etter faren får hun ingen respons. Moren er pianist, og hun forsvinner ofte, pyntet, ut av huset
Så gifter moren seg med pianostemmeren, og de flytter til Valle Hovin. Der overlates Agathe til seg selv, og har frie tøyler, men det er noe helt annet hun higer etter. Kan ikke moren bare se henne?
Nok en knakende god bok fra Toril Brekke. Man dras inn i handlingen og er i det hele, og vil egentlig ikke at det skal ta slutt.
Jeg reiser meg og går. Mot Valle og videre, langs husene der det kanskje bodde fyrstikkarbeidere en gang. En tur i det duse solskinnet.
Jeg tenkte ikke på mamma. Jeg tenker på mora og faren til Inger. Snart tenker jeg ikke mere på dem heller, jeg tenker på Grim og noe han sa en gang. Livets største utfordring, Bambi, det er å vokse opp.»
Det hadde vært innmari synd om jeg hadde gått glipp av oppvekstromanen til Toril Brekke Alle elsket moren din utgitt i 2017. Jeg har nok bevisst latt alle omtaler om den passere etter at jeg leste og skrev innlegget om denne boken til forfatteren:
Marmor av Toril Brekke - god start, men så mistet jeg "kjemien" med romanen
Det var etter å ha lest innlegget her på bloggen til Berit om fortsettelsen, romanen Kobrahjerte, at jeg bestemte meg for å lese romanen Alle elsket moren min som romanen Kobrahjerte er en fortsettelse av. Hun skriver at hun likte Alle elsker moren din og at Kobrahjerte scorer enda høyere.
For Alle elsker moren din ble en innertier. Hvor tar Toril Brekke det fra – er noe av dette selvopplevd er en tanke jeg har hatt under lesingen.
Selv om en roman ikke er realisme, er det ikke enkelt å lese en roman om sett fra et barns synsvinkel uten å tenke at dette er voksnes tanker. Det gjorde jeg også noen ganger når jeg leste romanen til Toril Brekke. Samtidig som jeg tenkte det reflektert jeg rundt; hva husker jeg selv om hva jeg tenkte da jeg var på den alderen. Og barn får med seg mye mer enn voksne tror. Uansett; jeg synes at forfatteren har skapt en god historie. En historie det var lett for meg å leve meg inn i.
Dette er den første boka jeg har lest av Toril Brekke, jeg elsker måten hun (i denne boka ihvertfall) brukte virkemidler, alt virker veldig gjenomført og planlagt.
I boka møter vi Agathe som ser tilbake på barndommen sin. Forfatteren bruker et språk som gjenspeiler at det er en voksen dame som forteller fra da hun var barn. Hun forteller hva hun tenkte som barn og beskriver situasjoner og gjenstander som hvordan hun så de da hun var barn.
Språket i boka er pakket full med symboler og overførte betydninger, dette gjør at om man leser mellom linjene blir boka mye "dypere".
Forfatteren bruker mange virkemidler, men fletter dem inn i teksten på en slik måte at det kommer naturlig. Små detaljer (som små deler av skildringer) tidlig i boka viser seg å være viktige senere.
En flott skildring av oppvekstvilkårene på 50-60 tallets Oslo.
Boka omhandler tidsepoken 1950-1960 fra Oslo sett gjennom barnets øyne. Vi får innblikk i hennes opplevelser og hennes tanker rundt de forskjellige hendelsene om det "å vokse opp".
For en fornøyelig bok. Jeg elsker både boka og språket.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
