Bare en mor. Roy Jacobsen.
Denne fyren her altså. Han har gitt oss så mye, og jeg har lest altfor lite av ham.
Men denne trilogien, som vokste seg til fire bøker, den har jeg kosa meg med. Roy er en jordnær forteller i en klasse for seg.
Den begynte med De usynlige, gikk videre til Hvitt hav, Riegels øyne, så kom han på at han måtte skrive ei bok til om Ingrid frå Barrøy. For meg ser det ut seg om han flyter sakte men sikkert mot Oslos blokkbebyggelse, så det er nok flere enn meg som håper han biter tak i sine tidligere verker. Vi som lever får se.
Som i de andre bøkene er det ikke alle som overlever. Det er jo naturens og historiske romaners virkelighet. I den boka er Ingrid voksen, klok og ei dame som følger med, og som folk går til når liv og død butter i mot.
Skikkelig kjekt å leve livet på Barrøy sammen med Ingrid igjen - og jeg håper på et gjensyn, om det blir videre i ei bok, eller om det blir på fjernsyn. Serien roper etter et flimselskap

Nok ei god bok av Jacobsen om Ingrid og livet på Barrøy.
I denne boka er vi tilbake på Barrøy igjen, etter Ingrids reise i forrige bok Rigels øyne. Ingrid får i denne boka ansvaret for Mathias, en gutt som mora har reist i fra. Når far også forsvinner på mystisk vis, blir Mathias en del av ungeflokken til Ingrid, som består av egne og andres unger. Felix og Suzanna er voksne nå, men Suzanna sliter fortsatt på tålmodigheten til sin fostermor. Krigen er over, men krigens ettervirkninger sitter fortsatt igjen i livet på Barrøy også.
Synes denne boka er på høyde med de to første bøkene De usynlige og hvitt hav, etter en noe svakere tredje bok - Rigels øyne.
Sleit med å få persongalleriet på plass igjen da det er noen år siden jeg leste de to første bøkene. Det burde ha vært opplysninger om persongalleriet i en serie hvor så mange personer omtales, gjerne kun i korte ordelag. Bortsett fra det var det ei nytelse å høre denne boka.

Som femåring mister Mattis både far og mor. Sistnevnte er bare borte en dag, faren setter ham i land på Barrøy, og forsvinner deretter sporløst. Ingrids datter, Kaja, er jevnaldrende med Mattis, og han søker seg umiddelbart mot henne. Det er kun henne han snakker med. Samuel prest foreslår at Ingrid blir Mattis`verge, og at han får tilbake døpenavnet Mathias.
Etterdønningene av krigen er også et sentralt tema i boken. Noen vil bare glemme, mens andre er hevngjerrige. Midt i alt dette står Ingrid støtt som en bauta, i hvert fall tilsynelatende. Hun har ansvar for så mange nå - både egne og andres barn. Makter hun nok et barn?

Velskrevet og fengende fra første side om det lille samfunnet i nord med Ingrid i spissen.

Fjerde bok om Ingrid på Barrøy.

Igjen en nytelse å lese om Ingrid og de andre på Barrøy

Her må det komme en oppfølger!

Historien om Ingrid og folket hennes fortsetter å engasjere. Det er lett å forsvinne inn i bøkene fra Jacobsen. Inn i en annen tid, og sammen med mennesker som kanskje har et helt annet perspektiv på livet enn det som er normalen i urbane strøk i dag.

Har lest denne serien på 4 bøker med stor leseglede. Lavmælte, kloke bøker. Kort, enkelt språk og samtidig fullt av utrolig mengde innstukne, enkle detaljer som gjør at jeg ser bildene for meg. Historien fenget meg!! SVÆRT gode bøker.

Handlingen foregår på den lille øya Barrøy ved Helgelandskysten. Her bor det en liten flokk mennesker, noen få menn, mest kvinner og mindre barn. Mennene er store deler av året ute på fiske med båten Salthammer. Med jevne mellomrom kommer øvrighetspersoner fra hovedøya innom Barrøy. Da ofte for å fortelle nytt eller for å rådføre seg med Ingrid som på mange måter har blitt den ledende personen på Barrøy. Da ofte for å fortelle nytt eller for å rådføre seg med Ingrid som på mange måter har blitt den ledende personen på Barrøy. Krigen er over, men mange spor sitter igjen. Ingrid selv kan ikke slippe tanken på den russiske Alexander som er far til Ingrids lille datter, Kaia.

På en annen av øyene har det skjedd dramatiske ting. En kvinne har plutselig forlatt sin mann og lille sønn. Trolig har hun reist til Tyskland, til soldaten hun forelsket seg i og fikk barn med under krigen. Mannen som er blitt forlatt, takler dette ikke. Han forsvinner fra båten sin. Trolig har han valgt å drukne seg. Men først leverer han den lille sønnen sin, Mattias, hos Ingtid på Barrøy. Gutten er på samme aldre som som Kaia, og det varer ikke lenge før de to er uadskillelige. Mattias viser seg etter hvert å være svært gløgg og forstandig. Senere da eiendommen som hans familie har besittet, skal selges, er det Ingrid som er den ansvarlige, og hun gir seg ikke før kjøpeprisen fra kommunen har nådd et anstendig nivå. Da meldingen kommer fra Tyskland om at mor til Mattias er død, sørger Ingrid for å få adoptere gutten.

Vi hører også om en av øyas unge kvinner, Suzanne, som reiser til hovedstaden, først og fremst for å jobbe, og så gifter seg og bosetter seg der. Hun sender brev hjem og dagliglivet i drabantbyen, en tilværelse som høres svært fremmed ut for folk på Barrøy.

Så inntreffer den aller største katastrofen. Båten Salthammer går ned og ingen overlever. Det blir et stort tap for Barrøy. Nå er det ingen mannfolk tilbake her. Heldigvis kommer slektninger fra byen for å hjele til på øya i sommerferien. Men da sommeren er slutt, må også disse reise. Det samme med øyas ungdommer (bl.a. Kaia og Mattias). De må til byen for å få videre skolegang. Tilbake på øya er kun Ingrid og et par andre kvinner.

Oppdateres løpende

Målet er minst 75 bøker