2024
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I 2011 var Tonje Brenna 23 år og generalsekretær i AUF. Hun brukte all sin tid på politisk arbeid, menneskene i organisasjonen - og på å forberede sommerleiren på Utøya.
I denne åpne og tankevekkende boka forteller hun om dagene og årene etter terroren.
Det er en sterk øyenvitneskildring om hva som skjedde den dagen. Hvordan det var å stå i den offentlige sorgen etterpå, om ansvaret og motsetningene. Om å bli voksen, få egne barn og se ting med andre øyne. Og ikke minst: Om å få tid og plass til å tenke som seg selv, et enkeltmenneske - uten å representere en hel gruppe av de overlevende.
Ti år etter setter Tonje Brenna sammen bruddstykker av minner, hendelser og erfaringer til en historie som stadig må fortelles om igjen. Til barn som nettopp har begynt på skolen, som ikke var født i 2011. Til ungdom, som var barn den gangen, som husker hendelsen gjennom foreldrenes reaksjoner. Til voksne som ikke vet hvordan de skal snakke om 22. juli.
22. juli og alle dagene etterpå er hennes bidrag til å sette ord på noe av det som bør huskes og stå igjen etter den sommeren og årene etter.
Forlag J.M. Stenersens forlag
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788272017223
EAN 9788272017223
Genre Biografisk litteratur
Omtalt tid 2010-2019
Omtalt person Tonje Brenna
Språk Bokmål
Sider 191
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ikke noen omfangsrik bok, men viktig å ha lest for å prøve å forstå den 22 juli. FrP og høyre levnes ikke mye ære etter at de overtok regjeringsansvaret. Viktig påminnelse om damen som ikke ville brukt de ordene. Hun har ikke sagt hvilke ord hun ville brukt...
En liten bok både i format og tekst, lettlest og god flyt i teksten,
Det er få fremmedord og ordene svever godt i hverandre, en god bok å lese.
Forfatteren gir oss personlige skildringer og betroelser.
Hun skriver levende billedlige og tilstedeværende i historien er til å ta og føle på.
Det siste kapittelet i boka har hun brukt på å beskrive mange sentrale lederskikkelser i andre partiet. Navngitte personer fra Høyre, KrF og FrP får skarp kritikk fra en subjektiv forfatter, dette kunne forfatteren ha droppet. Hun viser lite rom for at andre politikere kan ha annen mening enn Ap.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI dagene etter terroren lovet vi hverandre å aldri glemme, men hva er vi enige om å huske? I skrivende stund omtales gjerne terroren 22. juli som hendelsene eller katastrofen. Som om det var en ulykke eller en naturkatastrofe. Og litt etter litt, gjennom å endre hvordan vi snakker om det, endres også minnet eller fortellingen om hva det var som skjedde. Det var ikke en ulykke eller en hendelse. Det var villet vold, og det var politisk motivert. Ved å ikke være enige om hva vi skal huske, er jeg redd vi også blir uenige om hva som skjedde, og hvorfor. Og hvis vi ikke vet hvorfor det skjedde, vet vi heller ikke hva vi skal gjøre for at noe lignende ikke skal skje igjen.