2022
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Romanen åpner med et fotografi, et bilde av en svært ung kvinne. Forfatteren ser et menneske som er fri, lykkelig, i full fart på vei mot fremtiden. Et menneske som både ligner og slett ikke ligner moren han husker fra oppveksten som en utsatt og undertrykt kvinne som oppdro fem barn i fattigdom. I likhet med sin sønn, bryter moren opp, hun i godt voksen alder, for å skape seg et annet liv. Hun oppsøker ham i Paris og ber om å få vaske leiligheten hans mot en beskjeden lønn. Han sier nei, og tilbyr henne litt penger. Senere, etter å ha betraktet hvordan hun utelukkende ved hjelp av egen viljestyrke makter å skape seg en annen tilværelse enn den hun syntes dømt til av samfunnet og menneskene rundt seg, skal han kalle henne «dronningen av Paris». En kvinnes frigjøring er et ømt og skarpt morsportrett, en historie om oppbrudd og forsoning og et litterært manifest. Samtidig belyser den det som kanskje er forfatterens større prosjekt, å vise et slags røntgenbilde av samfunnet gjennom sin egen og sin families historie. Og få andre kan skildre det store i det lille med et bedre og skarpere blikk enn Edouard Louis. «Sterkt og rørende om en mors reise. Louis har mest av alt forsøkt å overleve. Han leter etter et språk som kan oppsummere hva som foregikk og hva det har gjort med ham selv og de rundt ham. Og han gjør det bedre enn noen andre.» Erlend Loe, Aftenposten «Den franske forfatterkometen Edouard Louis skriver inderlig om moren sin i denne knappe, men slående beretningen om lengselen etter frihet. 'En kvinnes frigjøring' er en moden refleksjon rundt familie og frigjøring ... Louis skriver enkelt, men lodder dypt. (...) Det hverdagslige språket, ømt og rasende på en gang, er trygt i Egil Halmøys oversetterhender. Teksten til Édouard Louis er lest på få timer. Tankene han formidler, blir værende.» Anne Cathrine Straume, NRK «... et skarpt, konsist og vakkert morsportrett på 109 sider. Louis kan kunsten å fatte seg i korthet, og årets utgivelse er rik på sterke og såre skildringer. 'En kvinnes frigjøring' lykkes med å male et troverdig og komplekst portrett av et menneske Louis nærer en genuin nysgjerrighet på og respekt for.» Sumaya Jirde Ali, Vinduet «... som å streifes av et mirakel. For det vidunderlige med 'En kvinnes frigjøring' er at den ikke bare skildrer en omveltning. Boken lar seg selv være i forvandling og beveger med det fortellingene som har gått forut. Romanen klarer å si noe, fortelle, uten å lukke seg.» Live Lundh, Morgenbladet «... nok en kraftfull, konsentrert liten bok fra Frankrikes nederlagsstemte nedre lag. Édouard Louis har ikke bare et følsomt blikk for det vonde, nedrige og skamfulle han ser i sine nærmeste, men også viljen til å slipe det til litteratur. (...) I skarpe, episodiske scener gjør Louis presise punktnedslag i et kvinneliv så vel som i det moderne Frankrike, hvor det personlige alltid er politisk.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Ømt og skarpt portrett av en mors vei vekk fra fattigdom og ydmykelse, til et liv i frihet.» Stein Roll, Adresseavisen
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788203369186
EAN 9788203369186
Serie Cadre rouge
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Edouard Louis
Språk Bokmål
Sider 108
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fra før av har han skrevet om sin egen klassereise i "Farvel til Eddy Bellegueule", og om hvordan staten forverrer livet til mennesker som sliter i "Hvem drepte faren min". Nå skriver han om moren sin i "En kvinnes frigjøring".
Dette er et personlig morsportrett, men samtidig viser forfatteren samfunnet gjennom familiehistorien. Tror du at fattigdom er selvvalgt? Les denne boka. Tror du at alle har like muligheter? Les denne boka. Tror du at klasser bare er noe man finner i skolen? Les denne boka. Les denne boka!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDa jeg var liten, skammet vi oss sammen – over hjemmet vårt, over fattigdommen. Nå skammet jeg meg over deg. Mot deg. Min skam hadde skilt lag med din.
Gjennom døra ba jeg ham gå og aldri komme tilbake. Aldri mer? spurte han. Aldri mer, gjentok jeg. Han begynte å grine, men jeg sa til meg selv: Ikke gi etter. Det er slutt på å gi etter.»