Denne boken skal liksom gi den overvektige leser god hjelp til å gå ned i vekt. Selv om ideen er velment og god så tror jeg dette ikke blir så enkelt for den sterkt overvektige i praksis. Maria Arlén Larsen gir inntrykk av at hennes måte er lett i forhold til alle diettene der ute som så mange mislykkes i å følge, og blant dem er det bl.a. lavkarbo som får gjennomgå litt. Det artige er at lavkarboeksperter som f.eks. Sofie Hexeberg hevder at mange som har prøvd forskjellige dietter og måter å gå ned i vekt på, eller bli medisinfrie eller friske på og har mislykkes, har kommet til henne og fått god og langvarig effekt av å få et lavkarbotilpasset kosthold å følge. Arlén Larsen viser at hun ikke har så mye innsikt i et LCHF kosthold når det finnes over tusen(hvis ikke flere tusen) forskningsartikler som påpeker helsefordelene med nevnte kosthold. Larsen hevder bl.a. at hjernen har behov for karbohydrater for å fungere, men mye tyder på at det ikke er tilfellet, og at hjernen godt, hvis ikke bedre kan fungere på fettrikt og ketogent kosthold med lite karbohydrater.

Forfatteren ser også ut til å være en tilhenger av kostholdsplanen som norske helsemyndigheter anbefaler, et kosthold som dessverre er dømt til å mislykkes. Et standard norsk kosthold er ikke effektivt når det gjelder å gå ned i vekt og vil heller føre til at man etter hvert er mer tilbøyelig for diverse autoimmune sykdommer. Grove kornprodukter og lavfettprodukter er heller ikke veien å gå, og det er rart at ikke Arlén Larsen har holdt seg oppdatert på forskningen innenfor det mettede fettet. Kanskje siste store metastudie om at det ikke er noen sammenheng med dette og hjerte og kar sykdommer bør ringe en bjelle, eller måten den populære fetthypotesen fikk sitt inntog i kostholdet vårt? Det finnes heller ikke noe solid vitenskapelig grunnlag for å hevde at rødt kjøtt er skadelig eller årsak til verken tarmkreft eller hjerte og kar sykdommer.

Det er allikevel fint at boken har fokus på vår mentale helse og betydning det kan ha med tanke på vektnedgang. Da påpekes det hvordan dårlig mental helse kan hindre varig vektnedgang. Selv om det er bra at hun tar for seg dette så blir det litt for mye fokus på det og hun glemmer litt bort relasjonen mellom fettet og den mentale helsen midt i sin engasjerte formidling, selv om hun innimellom nevner fettet i forbifarten. Boken blir en litt klisjé helsebok som prøver å være unik og en god hjelp til de som sliter med vektnedgang. Grunnen til at mange sliter er jo at de fokuserer slik på vektnedgang istedenfor god og varig helse. Dette har Arlén også litt for lite fokus på og alt ser ut til å handle om vekta.

Forfatteren skriver at et kosthold med svært lite karbohydrater og mye fett og kalorier kan gi forhøyede nivåer av det kroniske stresshormonet kortisol. Det er fint at hun har henvist til studien. Jeg fant fram til studien og ved et nærmere innblikk så påpeker den at langtidsvirkningene er ukjente selve studien er en ministudie med ytterst få mannlige deltakere som er overvektige. Det sier ingenting om et lavkarbokosthold som en livstil for folk flest. Boken er også noe kritisk til periodisk faste som noe som bør unngås, men forskningen er klar og tydelig på fordelene med dette. Les gjerne Jason Fungs bok: ”Faste: Den komplette guiden”. I tillegg påpeker hun hvor viktig det er med å få i seg frokost, selv om man egentlig ikke føler at man er sulten. Her burde forfatteren ha lest Terence Kealys bok: ”Breakfast is a dangerous meal” om hvorfor frokost er dagens minst viktige måltid og kan faktisk være helseskadelig for deg. Kealys bok er full av henvisninger til relevant forskning.
Alrén Larsens bok er heller ikke noe godt forbilde rundt dette med kosthold, for det virker som det omtrent er det samme hva du spiser bare du unngår sukker sånn passe, passer på din mentale helse og lærer deg dine følelser å kjenne, trener/beveger deg litt og så skal ting ordne seg, ved at du gjerne får med deg noen støttespillere på laget. Satt litt på spissen. I slutten av boken så takker hun mormoren sin som har gitt henne jevnlig påfyll av verdens beste daim-iskake. Kanskje du forstår poenget mitt? Avslutningsvis så ber hun leseren tenke over når, hvor og hva vedkommende putter i munnen. Som om hennes fremgangsmåte ikke havner i diettrekken på minst lik linje med andre dietter som hevder at de ikke er dietter. Jeg ser ikke bort ifra at Arlén Larsens fremgangsmåte kan virke hos noen, men som jeg kan se så kommer hun ikke med en eneste pasienthistorie om langvarige positive og helsemessige gode virkninger av livsstilen hun presenterer.

Boken får pluss av meg for den mentale delen som flere ”dietter” burde innført i arbeidsmåtene sine, men også for en noe interessant innføring i fettet som et viktig næringsstoff.