Rubato

roman

av Lars Amund Vaage (forfatter).

Oktober 2004 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.50 (22 terningkast.)

84 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Caroline Ekornes Johannessens eksemplar av Rubato - roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Romanar 1991-2000

Lesedato

2019

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

Tittelen henspiller på musikkuttrykket rubato som betyr fri behandling av tempoet, særlig på mer uttrykksfulle steder. Den er ikke tilfeldig valgt. Romanen starter med at hovedpersonen/fortelleren får beskjed om at bestefaren er død, og at bestefaren ønsket at han skulle spille i begravelsen. Han hadde gått i pianolære hos den kjente Klunger, kommet inn på musikkkonservatoriet i Bergen, men forlot deretter musikken for godt. Budskapet om bestefarens død setter igang tanker og handlinger hos ham, om bestefaren, musikken, og om livet i alminnelighet.

Bokdetaljer

Forlag Oktober

Utgivelsesår 2004

Format Heftet

ISBN13 9788249502554

EAN 9788249502554

Serie Oktober pocket

Språk Nynorsk

Sider 207

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 1995 Nynorsk litteraturpris 1995

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

2 10 9 0 0 1

Bokomtaler

Hilde S om Rubato av Lars Amund Vaage:

11:05, 16. september 2012 Kommentarer: 1

En historie om en ung mann som avbryter starten på sin pianistkarriere før den har begynt, for å kjøre lastebil! Hvor har denne boka gjemt seg?? Hvorfor har jeg ikke lest deg før??

Ei nydelig bok som bruker uvanlige virkemidler for å fange leseren. Her har vi mange musikalske metaforer på livets hendelser og forfatteren, som hovedpersonen, har nok en klassisk bakgrunn eller i alle fall stor interesse og kunnskap om klassisk musikk! Boka åpner med ordene «Eg forsona meg aldri med bestefar min», og bestefar går igjen i boka som en rød tråd, bestefaren som han kom på kant med i barndommen og som han så gjerne vil forsones med.

Tid" er virkemiddel nummer èn i det litterære uttrykket i boka. Bokas hovedperson sier et sted at han vil : "rekke opp tida og sjå kor ho tok til".

Vi tas med fram og tilbake i tid! Ett avsnitt i historiens nåtid, for deretter plutselig å havne tilbake til barndom, ungdomstid og så "tilbake til framtida" igjen. I starten kan det være litt forvirrende, men når man får "taket" på boka så lar man seg følge med, - tilbake til tida med bestefar, fram til kjøreturen med lastebileieren, tilbake til pianoundervisninga, fram til biluhell, tilbake til ungdomskjæresten Astrid, fram til leting etter bilens kardang. Og vi følger med. Vi følger også med når han roter seg bort i byens gater, på samme måte som han roter seg bort i livet.

Hovedpersonen beskriver det slik: "Eg la framtida bak meg. Eg køyrde til fortida. Fortida var også noko nytt. Fortida var heilt ukjend."

De musikalske uttrykkene er et annet viktig virkemiddel. Man trenger slett ikke være fortrolig med disse for å få utbytte av boka, men absolutt en fordel tror jeg. Evt kan en slå opp i leksikon underveis, for bedre å kunne forstå hovedpersonens opplevelse av livet. Det blir nærmest som å lese en dagbok, der tankene til hovedpersonen uttrykkes skriftlig etterhvert som de kommer dalende ned i hodet hans. Du finner flere metaforer via musikalske begreper, men også til litteratur. Når han spiller Chopin sier han: "Eg hadde fortald ei byrjing. Eg hadde vekt deira interesse... I forteljinga er det byrjinga som interesserer, byrjinga er det avgjerande punktet, området for intuisjon, rein og fri. Resten av forteljinga er rasjonalisme, framhald, trykk, retningslaus retning.."

Bokas tittel "Rubato" er et musikalsk uttrykk som betyr "tempoveksling" og er veldig betegnende for boka. Her endrer tempoet seg; hopper i tid, ofte i forrykende fart og uten av vi som leser er forberedt. Nåtidas hendelser blir forklart med lengre tilbakeblikk på fortidas hendelser. Og avslutningen er i et forrykende tempo, lik avslutningen på et kraftfullt musikkstykke. Hele boka er en musikalsk metafor, utrolig vellykket sådan!

Les den! Boka fortjener det, - du fortjener det!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket