Ingunn Øvrebø
Mellom oss sagt
roman
av Marit Eikemo (forfatter).
Samlaget 2007 Heftet
Kjøp boken hos
Ingunn Øvrebøs eksemplar av Mellom oss sagt - roman
Lesetilstand
Skal lese denneHylle
TristLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
"Eikemo skriver morsomt og med satirisk brodd om identitet, intimitet og vennskap i det moderne samfunnet." Maya Troberg Djuve, Dagbladet "En imponerende sikker debut ... ikke hverdagskost med en underholdende pageturner av en debutroman, som samtidig har så mye klokt å si om en virkelighet nær oss." Ane Farsethås, Dagens Næringsliv "Eikemo har eit klokt blikk for slike både tidstypiske og eksistensielle dilemma." Gro Byrkjeland, Bergens Tidende "Smart og underholdende samtidig. Yummi!" Knut Hoem, NRK
Bokdetaljer
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9788252170900
EAN 9788252170900
Omtalt tid 2000-2009
Språk Nynorsk
Sider 234
Utgave 2
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 28 15 2 0 0Bokomtaler
Fryktelig gode observasjoner om hva vi gjør mens vi gjør det vi gjør.
Pageturner står det på omslaget og det stemte på en prikk. Veldig underholdende og godt skrevet med mange underfundige observasjoner om samfunnet vi lever i.
Det tok litt tid før jeg klarte å engasjere meg helt i historien. Etter å ha lest, og elsket, Alt inkludert av samme forfatter ble jeg litt skuffet. Forfatteren skriver godt om det å leve side om side med alle andre som tilsynelatende mestrer og trives med A4-livet, samtidig som man egentlig aldri kommer på innsiden av det. God gjenkjennelsesfaktor, men ikke like slående som jeg opplevde den i Alt inkludert, til tross for at livssituasjonen til hovedpersonen Regine, i denne boka har flere likhetstrekk med min egen...
Det var også en del språklige ting i denne boka som irriterte meg litt. Noe av det jeg falt for med Alt inkludert var den glitrende nynorsken. Den er ikke like naturlig her, synes jeg.
Likevel en god leseopplevlse. Jeg tok meg i å leve meg mer inn i hovedpersonens verden omtrent halvveis ut i boka.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Lisita
JoannaSitater fra dette verket
Folk som har lite å gjere, slit seg pussig nok fortare ut enn dei som har mykje å gjere. Eg har registrert at dei som har mest ingenting å bale med i løpet av ein dag, fell fullstendig saman når det dukkar opp èin uforutsett ting, èi ulyøyst oppgåve, èin ny ting å tenke på. Når datamaskina fell saman, fell alt saman. Veldig mange vil føye ei slik hending inn i den store forteljinga om korleis livet arbeider mot dei.
'Eg vil omskolere meg', sa ho. Eg tenkte mitt. Korleis omskolere seg når ein strengt talt ikkje har skolert seg først? Men for all del, eg skal ikkje legge ein dempar på intitiativet, tenkte eg. 'Hadde du noko spesielt i tankane?', spurde eg da. 'Var det noko du hadde i tankane?' herma ho. 'Unnskyld?' 'Unnskyld?' Hørte eg rett? Sat det ei kvinne på om lag min eigen alder, tilsynelatande heilt normal, litt sliten kanskje, men elles heilt normal - og herma etter meg? Eg hadde kanskje med eit alvorleg kasus å gjere, men irritasjonen låg lengre framme enn redsla. Kvifor skal eg ikkje berre få litt fleire normale kundar? Kva er problemet, har eg gjort dei noko?
Tina Johnsen siterer Mellom oss sagt av Marit Eikemo
13:25, 17. september 2010 2 har det som favoritt.
Nei, no måtte eg gi meg. Eg kunne ikkje fortsette slik, eg måtte heim å rydde. Eg hadde hatt behov for ein ferie berre for å rydde opp i alt rotet heime. Eg greidde det ikkje. På gangen stod det ei diger eske med gamle ting som eg flytta ut frå soverommet for fleire veker sidan. Eg kunne ikkje ha den ståande på soverommet. No stod den på gangen, og eg kunne ikkje ha den der heller, men hva skulle eg gjere då? Kvar skulle alle dei gamle tinga vere? Eg hadde ikkje tenkt å ta lett på dette, for eg har hørt om tilsvarande tilfelle. Det begynner gjerne med ein kasse som berre blir stående, og før du veit ordet av det, treng du ei sjukemelding...
Det var i og for seg ikkje noko gale med henne, ho var sikkert grei nok, ho hadde ein jobb å gjere. Ho hadde berre vore på litt for mange kurs om styring og leiing. Derfor snakka ho heile tida om å spele ball, om teambuilding, om å vere plog, om å vere i felten, om å vere proaktiv, om å vere i ein prosess og bygge stein på stein, om nettverksbygging og sparringspartnarar og synergieffektar og gud veit kva. Eg slit med å ta folk alvorleg når dei snakkar på den måten.
Eg tenkte at dei kanskje ville hugse å ringe meg når dei skulle drikke øl den første tida etter dette, men så ville det gå lengre og lengre tid mellom kvar gong dei hugsa på det, og så ville dei gløymme det heilt.
anniken sandvik siterer Mellom oss sagt av Marit Eikemo (side 94)
22:04, 22. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
Alle et den same maten, høyrer på den same musikken og deler dei sama kritiske meiningane og dei same minna. Vel, her har har de mitt bidrag til faglitteraturen: Uansett kva de seier eg er, eller korleis de seier eg var, så vil eg være det motsette av det de seier. Eg blei ikkje nokon sin venn for at de skulle hermetisere meg i eit kollektivt minne. Eg blir kvelt av minna dykkar, eg vil være noko anna.
Før vi veit ordet av det, har vi jobba i Aetat i fem år. Og alle veit at fem år veldig for blir til ti år, og då er det for seint å snakke om det ein eigentleg skal gjere. Om mastergraden ein skal komme i gang med. Det kjem eit punkt då alt slikt går frå å vere karriereplanar til å bli ein perifer drøm om sjølvrealisering.
anniken sandvik siterer Mellom oss sagt av Marit Eikemo (side 71)
21:59, 22. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
Frå der eg sat, kunne eg sjå folk komme og gå, inn og ut av kafeane rundt meg. Eg kunne sjå alt saman slik det ein gong hadde vore. Eg kunne sjå meg sjølv flørte med ein gut eg ikkje har sjans på i køen ein sein laurdag. Eg kunne sjå meg sjølv med tre venninner, latteren vår som ljoma over heile gata. Eg kunne sjå meg sjølv sjage åleine ut døra, og eg kunne sjå meg sjølv gå med feil mann. Og der, der kunne eg sjå meg sjølv med Jens og Trond, Vebjørn og Monica. Vebjørn med armen rundt Monica - og eg? Eg kjem igjen etter et par dagar, og då går eg heim med rett mann. Mannen snur seg mot meg på benken og vinkar. Det er Martin. Det kunne like gjerne vore Terje eller Henning. Dei har også vore rette ein gong.
anniken sandvik siterer Mellom oss sagt av Marit Eikemo (side 74)
22:02, 22. juni 2018* Ingen har det som favoritt.
I begynnelsen var vi alltid fulle når vi gjekk denne vegen saman heim på nettene - etter å ha sirkla oss inn på kvarandre i løpet av dei hektiske kveldane på dei overfylte kafeane. Eg var i lykkerus, Korleis kan ein forklare slikt, at eg fleire år seinare gjekk i den same gata og såg etter ein annan mann?
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Hvor hører du til?
Hva vil det si å høre til? Hva betyr det for deg?
Hva er det som binder deg og flokken din sammen?
Hva skjer med et menneske som faller utenfor og ikke finner noen tilhørighet?
Bøker eg har lest og leser nå dette året
Ei liste over alle bøker og lydbøker som slukes i år, samt korte kommentarar om kva eg syntes om dei
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
- 5.