2017
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Vi reiser til ukjente steder samtidig som vi alltid må ta med oss selv. Forfatteren forsøker her å kombinere interessen av å reise og oppdage nye steder og kulturer med det å samtidig foreta en "indre" reise for å utvide det personlige og åndelige. Med litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Hvorfor reiser vi . oftere og oftere, lengre og lengre? Hva leter vi etter på Gran Canarias strender, i Venezia eller i Alger? Hva reiser vi til, og hva er det vi reiser fra? Wikström blir fascinert av reisens motsetninger: På den ene siden jakten på de ultimate opplevelsene, på den andre siden reisens melankoli . man kan aldri reise fra seg selv. Enhver reise er en leting etter noe mer. Bak suget etter nye opplevelser ligger en uro, en lengsel etter en dypere tilhørighet. De indre reisene blir dermed like viktige. En livskrise, en hvileperiode eller en ytre reise kan sette i gang prosesser som lar mennesket reise innover . mot seg selv. Vi sier at vi lengter etter å .bare være. . reisen gir en følelse av frihet som vi er blitt avhengige av.
Vi kan være anonyme, ingen bryr seg om hva vi gjør. Dermed får reisen en eksistensiell betydning.
Forlag Genesis
Utgivelsesår 2004
Format Innbundet
ISBN13 9788247603062
EAN 9788247603062
Språk Bokmål
Sider 222
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketUten historie har mennesket verken nåtid eller framtid. Hvert menneske trenger å bli lyttet til, få fortelle sin livshistorie/.../
Pilegrimen søker mot steder som er mettet med en høyere Væren.
Is this where you are? If it is not, go to where you are. I will wait for you there.
Inngravert i gulvet på Gardermoen flyplass.
Når et menneske har roet seg ned og ikke lenger jages, merker det en lengsel etter noe som er mer holdbart enn den forgjengelige nytelsen øyeblikket byr på. Behovet for fornøyelse erstattes av en lengsel etter noe helt Annet.
Når vanskelighetene i tilværelsen blir tydelige, minner dette om en mer dyptgående ensomhet. Da hjelper det ikke å spille golf eller dra til Provence for å smake vin.
De som ikke kan oppholde seg noe annet sted enn på sin framside
...de som aldri åpner feil dør og får se et glimt av det Uidentifiserbare - gå forbi dem!
Tomas Tranströmer: Fra «Guldstekel», För levende och døda (1989)
Sokrates (470-399 f.Kr.): «Hvorfor er du overrasket over at reisene dine ikke hjelper deg? Du drar da på deg selv alle steder! Du er forfulgt av de samme bekymringene som fikk deg til å dra. Hvilken nytelse kan nye land skjenke deg? Eller bekjentskaper med andre byer og steder? Din rastløshet har ikke ført deg noen steder. Du spør hvorfor flukten ikke hjelper deg? Du flykter jo sammen med deg selv!...
Ingenting er så fremmed for et vennskap som at det forvandles til et lærer-elev forhold eller en som beundrer - og den beundrede. En venn er ingen guru. Venner får eller gir ingen undervisning. Venner er ikke åndelige veiledere, gjetere eller stifinnere, men forblir medvandrere.
På flukt fra seg selv virrer mennesket rastløst - uten verken kart eller kompass - gjennom tilværelsen. Men innsikten om livsvilkårene - tiden, døden og friheten - er den indre reisens fundamentale forutsetning. Derfor er oppbremsning like nødvendig som ettertanke og overblikk.
«Nei, sa hun...nei, jeg vil ikke lenger ut og lenger vekk...jeg vil hjem, jeg vil hjem til mitt ordentlige hjem! Men jeg vet bare ikke hvor det finnes. Vet ikke hvor jeg hører hjemme. Jeg synes jeg har mistet meg selv. Synes jeg har solgt min sjel.»
Hjalmar Söderberg: Den allvarsamma leken (1912)