Bokelskere.no

Pilegrimen søker mot steder som er mettet med en høyere Væren.

Når vanskelighetene i tilværelsen blir tydelige, minner dette om en mer dyptgående ensomhet. Da hjelper det ikke å spille golf eller dra til Provence for å smake vin.

Når et menneske har roet seg ned og ikke lenger jages, merker det en lengsel etter noe som er mer holdbart enn den forgjengelige nytelsen øyeblikket byr på. Behovet for fornøyelse erstattes av en lengsel etter noe helt Annet.

I motsetning til den friheten som tilfredsstiller behovet for opplevelser - helst så raskt som mulig, kan friheten som Marcus Aurelius snakker om bare oppnåes gjennom dette lite populære ordet forsakelse.

Friheten må vinnes, mennesket fødes ikke til den. Den må skaffes, den eies ikke. Den er ikke en frihet som befinner seg utenfor oss, den er en indre frihet. Den er avhengig av en forvandling av mennesket. Gjennom en slik dyd utvikler mennesket en sterk karakter. I Marcus Aurelius' tanker ligger et uttrykk som har blitt mistenkeliggjort og som på det tidlige 2000-tallet er fullstendig umoderne; «karakterdannelse».

Ingenting er så fremmed for et vennskap som at det forvandles til et lærer-elev forhold eller en som beundrer - og den beundrede. En venn er ingen guru. Venner får eller gir ingen undervisning. Venner er ikke åndelige veiledere, gjetere eller stifinnere, men forblir medvandrere.

Sokrates (470-399 f.Kr.): «Hvorfor er du overrasket over at reisene dine ikke hjelper deg? Du drar da på deg selv alle steder! Du er forfulgt av de samme bekymringene som fikk deg til å dra. Hvilken nytelse kan nye land skjenke deg? Eller bekjentskaper med andre byer og steder? Din rastløshet har ikke ført deg noen steder. Du spør hvorfor flukten ikke hjelper deg? Du flykter jo sammen med deg selv!...

Men i lengden er det ikke mulig å flykte fra hjertets uro ved stadig mer intenst å søke etter fornøyelser, eller arbeidsnarkomani, makt, utdannelse og strevet etter å holde seg ung.

Heller ikke holder det med sterke kulturelle eller åndelige opplevelser - mer enn leilihetsvis. Mange oppdager til sin forskrekkelse at det heller ikke går an å drive bort hjertets uro gjennom naturopplevelse, ved å lese romaner, tenne lys, røkelsen eller ved å lytte til musikk av Bach i skumringen.

Uten historie har mennesket verken nåtid eller framtid. Hvert menneske trenger å bli lyttet til, få fortelle sin livshistorie/.../

De som ikke kan oppholde seg noe annet sted enn på sin framside
...de som aldri åpner feil dør og får se et glimt av det Uidentifiserbare - gå forbi dem!

Tomas Tranströmer: Fra «Guldstekel», För levende och døda (1989)

Is this where you are? If it is not, go to where you are. I will wait for you there.

Inngravert i gulvet på Gardermoen flyplass.