2021
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter.
Forlag Nova
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788282810111
EAN 9788282810111
Serie Alvdalsaken (1)
Genre Biografisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 239
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En fantastisk bok. Det denne jenta har vært gjennom er helt forferdelig, og det at hun vil dele det med oss er utrolig sterkt og fint gjort. Boken gir oss et inblikk i en oppvekst preget av vold, incest, misbruk, et hjem uten grenser, hvordan barnevernet sviktet flere ganger og hvordan ingen trodde på det jenta sa foregikk hjemme. Hun ble ikke bare sviktet av sin egen familie, men også samfunnet rundt. Dette er en lærerik bok som alle burde lese.
En hjerteskjærende historie om en fortapt barndom. En historie som er vanskelig å ta inn, som gjør så vondt at det kjennes fysisk mens jeg leser.
Det er helt ubegripelig at misbruk og mishandling kan ha foregått i så mange år, og med en hel søskenflokk, i så mange år, uten at noen slo full alarm.
Vold, mishandling, voldtekt og omsorgssvikt. Og ikke minst det store sviket, fra mor først og fremst, men også av samfunnet rundt, som burde har reagert mye før og mye tydeligere på det som foregikk.
Noen barn er løvetannbarn; de klarer seg selv om alle odds er imot dem. Men det har kostet. Og hva det har kostet, vet bare de som har kjent all den grusomme ondskapen og volden på kroppen, i år etter år etter år.
Jeg håper virkelig at saken i Alvdal og Gjerdrum kan lære oss noe. Ha øynene åpne for hva som foregår med barn i vår nærhet, slik at disse barna kan reddes og få et bedre liv enn hva bokas "Eline" har vært så modig å fortelle åpent om.
Det må være bedre å varsle en gang for mye enn en gang for lite, hvis man har mistanke om at barn lider under omsorgssvikt og mishandling.
En forferdelig bok å lese, men veldig viktig. Hvor var alle som skulle hjulpet Eline? Hvor var hjelpeapparatet, barnevernet, naboer, lærere osv? Jeg har svært vanskelig for å akseptere at slikt som dette kan skje rett foran øynene på oss. Vi har alle et ansvar for å varsle dersom vi har mistanker. Det er ikke alle barn forunt å vokse opp med foresatte som er glad i dem, dessverre.
Blir feil å gi terningkast siden det er ren dokumentasjon av overgrep både av nær familie og fra barnevernets side. Hele systemet sviktet denne jenta og søsknene hennes på det groveste. Grusomt å lese !
Et reflekterende innblikk i hvordan det er å være medlem av en dysfunksjonell familie ...
I 2011 var det ikke bare terroren som rystet landet, men også Alvdal - saken. Rettsaken om barnepornografi og incest. Dette er nettopp boka som gir et innblikk i denne grusomme hendelsen som er fortalt av eldstedatteren til hovedtiltalte. Det er ikke Anne - Britt Harsem som har opplevd det som blir fortalt i boka. Men hun skriver på vegne av Eline som vil fortelle hennes grusomme, urovekkende, men modige historie. Må innrømme at denne leseren var litt redd for å lese boka. Det er ikke ofte jeg leser dokumentarbøker, eller bøker fra virkeligheten, men det hender seg. Og jeg syns det blir litt feil å gi "terningkast" til slike bøker som omhandler sanne historier, men det er slik det fungerer på denne bloggen og rett skal være rett. Jeg behandler denne boka på akkurat samme måte som andre bøker jeg leser selv om dette er en forferdelig sak og håper dere ikke ser på det som negativt. En anmeldelse er en anmeldelse.
Selv husker jeg saken veldig godt. Det var om det på nyhetene og det var artikkel etter artikkel om det i den ene avisen etter den andre. Og saken er nesten tatt ut av en skrekk/slasher-film som man forventer ikke skjer i virkeligheten, men dessverre gjør det det. Man vet aldri hva som skjer innenfor husets fire vegger. En familie kan virke perfekt og normal på utsiden, mens det egentlig bare er en fasade. Altfor mange kommer fra hjem der vold og trusler hersker. Selv har jeg vært heldig og fått en trygg og god oppvekst. Men ikke alle er like heldig, dessverre, og det gjør meg vondt.
Eline forteller om hele oppveksten sin til Anne - Britt Harsem, forfatteren av boka. Eline forteller om oppveksten både fra Gjerdrum og den tiden moren hennes senere flyttet til Alvdal. Og hun forteller åpent og ærlig om hvordan det var hjemme hos henne. Moren hennes som stadig skiftet kjærester, var manipulerende og hadde alle i sin hule hånd. Moren som viste morskjærlighet til søsknene til Eline bortsett fra Eline selv som ble behandlet som et dyr. Spesielt fikk hun gjennomgå da moren hennes var sammen med "Arild". "Arild" som voldtok henne, ga henne juling gang på gang og fikk moren hennes med på laget. Eline fikk til slutt ikke love til å spise middag med familien, men ble innestengt på rommet sitt og fikk heller spise der. Det var en periode hvor hun bare fikk forlate rommet sitt bare når hun skulle på skolen. Uansett om hun fortalte om hjemmesituasjonen til andre, ble hun ikke trodd. Moren hennes hadde god kontakt med barnevernet og skolen, så hun kunne snakke seg ut av det meste og fikk andre på sitt lag. Hun kalte datteren sin for en lystløgner som ingen skulle tro på.
Og når moren hennes flytter til Alvdal, tar hun med seg alle bortsett fra Eline som hun overlater til noen andre. Og vi følger deretter Eline som bor i diverse fosterhjem og på ungdomshjem. Jenta som havner på skråplanet som er fylt av smerte og savn etter en mor og det å bli elsket. En jente som en dag håper at moren tar til vettet og kommer tilbake til henne.
Dette kan lett bli oppfattet som en anmeldelse som avslører for mye av bokas innhold. Hvis noen oppfatter det slik, beklager jeg det på forhånd. Men selv om denne anmeldelsen er detaljert og lang, er dette bare noen av mange tingene Eline må gjennomgå, og min oppgave er åfortelle dere hvor rystende boka er. Det er ingen bok for sarte sjeler og jeg anbefaler den kanskje ikke for nybakte/småbarnsforeldre. Men dessverre er det slik at ikke alle barn får vokse opp i et godt hjem. Og det er et viktig tema å ta opp. Ikke alle er så heldige som har foreldre som meg og kanskje deg som leser dette som støtter meg og deg i nesten alt vi gjør. Noen barn blir dumpet som søppel og av og til behandlet verre enn dyr. Enkelte burde ikke bli foreldre i det hele tatt.
Selv om denne boka er vanskelig og tøff å lese, var det verdt å lese den. Det setter perspektiv på ting. Man må være obs på at ikke alle har det godt. Det er slik verden er. Men likevel er det noen som kommer styrket ut av det, bare se på Eline. Med tanke på helvetet hun har vært gjennom, ga hun aldri opp livet og kom seg gjennom det på et eller annet mystisk vis. Det sier litt om henne.
Det eneste jeg vil trekke ned på når det gjelder denne boka er at i hvert kapittel starter med et utdrag fra dagboka (dagbøkene) til Eline. For min del skulle jeg ønske at hun selv skrev denne boka istedet for å få noen andre til å skrive den, for gjennom utdragene fra dagbøkene hennes, er Eline uten tvil veldig flink til å skrive. Men samtidig skjønner jeg henne også. Noen ting blir alt for vondt å skrive om og dele med andre. Mammas svik er uansett en bok som er verdt å lese!
Utrolig sterk beretning om forfatters oppvekst i et hjem fylt med overgrep og grov omsorgssvikt. Veldig sterk og god bok, men den blir nok ikke lest flere ganger.
Kan ikke gi denne boken terningkast, fordi historien er så skrekkelig. Den er opprivende. Måtte legge fra meg boka flere ganger, for å fordøye hva jeg leste. Den er så sterk at du ikke kan gjøre annet enn å gråte deg i gjennom den. All ære til denne kvinnen, som har stått frem med historien sin, og som for meg, virker som har klart seg bra, til tross for en skrekkelig barndom. Dette er en av de bøkene som har satt aller størst spor i meg.
Denne boken var brutal, rå og viktig. Jeg hadde håpet at den var sensurert noe, for å skåne leserne litt. Det skjønte jeg fort at den ikke var, og også nettopp for at man skal forstå hva som virkelig foregår. Jeg var fysisk uvell, vondt i magen og kjente meg dårlig under stort sett hele lesingen. Allikevel så jeg viktigheten av å lese denne boken, da man også får en større forståelse av barnas tanker, oppfatninger osv. rundt slike viktige temaer.
Vil ikke gi terningkast og har bare en kommentar: utrolig sterkt!
Barn må være noe av det mest lojale som finnes. De nærer en ubetinget hengivenhet og kjærlighet til sine foreldre, fortjent eller ikke.
Jeg kommer aldri til å tilgi mamma for det hun har gjort, for hun kan aldri gjøre det godt igjen. Men jeg vil alltid være glad i henne fordi hun er moren min.
Det verste et barn kan oppleve, er å bli avvist.
Fortsatt kan jeg savne henne. Ikke den mammaen som sitter inne for overgrep i Alvdal. Den syke kvinnen som forgrep seg på sine egne barn. Men jeg savner den trygge, gode mammaen som kunne ha vært. En slik mamma som så mange tar for gitt.
I de årene jeg bodde hjemme, hadde jeg konstant blåmerker og bloduttredelser rundt om på kroppen. Etter som tiden gikk ble det bare verre og verre. Jeg var familiens hakkekylling om dagen og sexleketøy om natta. Det virket som alle grenser, alle sperrer var borte.
Dette var det første avhøret, og det skulle bli mange flere. Jeg forsto ikke på dette tidspunktet hvor omfattende dette skulle bli, og at livet mitt kom til å dreie seg om denne saken i lang, lang tid fremover.
Jeg forsto at jeg hadde vokst opp i et totalt grenseløst hjem. Det føltes uvirkelig og absurd. Fordi grensene mine ble så brutalt visket ut da jeg var barn, har det senere i livet vært praktisk talt umulig for meg å vite hvor grensene skal gå.
For mamma var jeg en tikkende bombe. Hun risikerte at bomben ville gå av før eller siden. At noen vil tro på meg og finne ut hva som faktisk hadde foregått. Mamma ønsket selvfølgelig ikke at dette skulle skje, og sørget derfor at jeg ikke hadde troverdighet .
Når jenta ropte: voldtekt, voldtekt!, sa folk: hun roper voldtekt hele tiden. Når hun kom på skolen med kroppen full av blåmerker og sprukken leppe, så lærere og helsesøster en annen vei. For mor hadde alltid en god forklaring, og Eline, hun var en lystløgner. Det var noe mor hadde sagt til alle, og ingen trodde på de utrolige historiene den lille jenta fortalte.
Hadde Barnevernet grepet inn og stoppet mamma og Arild den gangen, så hadde ikke mamma kunnet reist til Alvdal og forsette. Det hadde ikke blitt en Alvdal - sak og Mariel og Toby kunne vært spart.
Lager en liste over bøker jeg ønsker å lese, mange av dem faktisk basert på omtaler her på bokelskere.no.
Mest som en huskeliste for meg selv.
Lista er i stadig endring, noen bøker blir lest ferdig, og nye ønsker kommer til.
Mange forfattere som for meg vil bli nye bekjentskaper.
Uprioritert rekkefølge.
Vært dårlig med lesing de siste årene.. Så har satt meg mål på 52 bøker i år. Om noen har bokanbefalinger så er det bare å legge igjen en kommentar :)
Jeg leste 245 bøker i 2014.
Her er mine 43 favoritter blant dem.
Rangeringen er tilfeldig, etter når de ble lest.