Ingen hylle
2015
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er en direkte fortsettelse av romanen Elven. Pianisten Aksel Vinding drar fra Oslo, og ender opp i Sør-Varanger, hvor Marianne Skoogs søster jobber som distriktslege. Møtet med henne minner Aksel om Mariannes død og alt som har hendt tidligere. Han ønsker å finne tilbake til livet igjen, men plages av skyldfølelse. Dette er tredje bok om Aksel Vinding.
Omtale fra forlaget
Aksel Vinding prøver å finne tilbake til livet etter Marianne Skoogs død. Han plages av skyldfølelse og vet ikke hvilken vei han skal gå videre som pianist. Møtet med Mariannes søster Sigrun gjenoppliver gamle minner. Hun er distriktslege i Sør-Varanger, og ektemannen er lærer på en folkehøyskole i Pasvik-dalen. Aksel flykter fra alt som binder ham til Oslo og reiser nordover i et håp om å finne et nytt ståsted i livet. Men Sigruns nærvær gjør Marianne og hennes datter Anja levende igjen. "Damen i dalen" er siste bok i trilogien om Aksel Vinding og er en roman om tap, livslengsel og forsoning.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788203193972
EAN 9788203193972
Serie Aksel Vinding
Språk Bokmål
Sider 375
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
”Damen i dalen” er tredje bind i triologien om Aksel Vinding. Mens ”Til musikken” handlet om ham og Anja Skoog, handlet ”Elven” om Aksel og Anjas mor Marianne. Nå er begge døde, og Aksel forsøker å finne et fotfeste i tilværelsen. Hans musikalske talenter er det liten tvil om, og mange har store forventninger til at han skal bli noe virkelig stort. Problemet er bare at Aksel ikke er klar for dette … ikke enda …
Stikk i strid med alle gode og mindre gode råd, bestemmer Aksel seg for å flykte nordover. Han ønsker å holde konserter i Norges nordligste fylker, og reiser i første omgang til Sør-Varanger. Mens han er i Nord-Norge planlegger han å øve inn Rachmaninovs klaverkonsert nr. 2.
I Sør-Varanger treffer han Mariannes søster Sigrun, som er distrikslege og gift med en lærer. Sigrun og ektemannens store sorg er at de ikke kan få barn. De er heller ikke spesielt lykkelige. I lokalmiljøet omtales Sigrun som ”damen i dalen”.
I stedet for å komme bort fra minnene om Anja og Marianne, opplever Aksel at minnene blir levendegjort gjennom Sigrun. Vil han noen gang klare å komme løs fra Skoog-familien? Og hva er viktig for at han skal komme videre med livet sitt?
”Damen i dalen” har mye av den samme stemningen som preget de to første bøkene. Aksels musikk har imidlertid kommet noe mer i bakgrunnen, ettersom denne boka mest av alt handler om løsrivelse og det å bli ordentlig mann. Innimellom er det en del lattervekkende scener der Aksels Oslo Vest-adferd kolliderer fullstendig med det typiske nord-norske. Selv om denne siste boka er mer på det jevne enn hva jeg opplevde de to første som, må jeg si at jeg er forundret over at det ikke blir mer blest rundt Bjørnstads bøker i Norge. I utlandet blir han derimot lagt merke til, og i 2008 mottok han den prestisjefylte franske leserprisen Prix des Lecteurs. Bøkene hans er oversatt til flere språk.
Avslutningsvis vil jeg gjerne fremheve at oppleseren Haakon Strøm er et navn å merke seg. Han har virkelig en behagelig oppleserstemme! Ekstra morsomt var det at musikken som ble omtalt i boka, ble spilt når kapitler tonet inn og ut.
Jeg gir boka terningkast fire fordi jeg mener at denne tredje boka er noe svakere enn de to foregående.
Ketil Bjørnstad skriver drivende godt om klassisk musikk og menneskeskjebner. I kveld skal Bjørnstad intervjues om bøkene sine på tv, og hvorfor han har så mye om musikk i bøkene sine. Han har selv sagt at det hører sammen. Forfattere og musikere har mye til felles.
En veldig bra trilogi fra Kjetil Bjørnstad. Mange "berøringspunkt" mellom Aksel Vinding og hans venninner og venner. Kjempende mennesker på hver sin front.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketÅ kunne være tilstede i øyeblikket. Å kunne kjenne seg selv godt nok til å ta de riktige valgene.
Ingenting er lettere enn å finne hverandre i musikken.
Jeg bruker all min energi på å være alene. Det er ikke så vanskelig, fordi alle andre instinktivt skyr den som sørger.
Det viktigste han lærte meg, var at man må like seg selv, ihvertfall over et visst minimum, for å kunne prestere noe.
"Fordi alle kritikere ønsker å finne nytt land der de kan være landmålere", sier jeg. "Det er forståelig. Vi ønsker alle å sette spor."