Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Romanen skildrer hvor alene hvert menneske kan være i en familierelasjon, og hvor hardt en sorg kan ramme, men også hvordan en sorg kanskje kan gi grobunn til forandring. Av og til tenkte de at om Jonna hadde vært liten, kanskje fem år eller ti år, da ville tvilen vært mindre. Da ville de vært helt sikre på at datteren deres var drept. Og siden gjemt, og gravet ned eller kastet på sjøen. Det ville ha vært lettere. Men hun kunne ikke ha rømt! Hvor skulle hun ha gjort av seg? Jonna er søtten år og forsvinner sporløst fjerde november. Det fins ingen brev eller dagbok som kan forklare noe, og etter flere uker lever foreldrene, Magnhild og Jon, fremdeles i uvisse. Er dette deres skyld? Les utdrag fra boken [pdf] Anmeldelser: "Sterk Fossum". "Karin Fossum har med den intense samlivsromanen Natt til fjerde november skrevet en av sine sterkeste bøker." Berit Kobro, VG "Et intenst kammerspill om en forsvinning og familiens reaksjoner." Torunn Borge, Dagsavisen Les hele anmeldelsen "Hva vet vi om våre barn? spør Karin Fossum i velregissert psykologisk familiedrama." Anne Merete Prinos, Aftenposten "Natt til fjerde november er et dirrende kammerspill som med få virkemidler og et neddempet språk spiller ut velkjente scener omkring familien." Lars Helge Nilsen, Bergens Tidende Les hele anmeldelsen "En spennende bok som faller noe utenom de andre krimbøkene." Ragnhild Erevik Lea, Spot.no Les hele anmeldelsen Artikler: Savnet etter far Dagbladet, 9.9.03
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2004
Format Heftet
ISBN13 9788202235147
EAN 9788202235147
Serie Cappelens utvalgte billigbøker
Språk Bokmål
Sider 175
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Men en unge, tenkte hun, den glir inn under huden på en. Den flyter i årene, den er som berøring overalt, en tone i hodet, et sus i ørene. Den er i sjelen som et evig luende lys, den er i hjertet som små pulserende støt. Ungen sitter i nesen som en lukt, i munnen som en smak.
"Vi mennesker er så absolutt noe mer enn fysikk og kjemi", sa Strand. "Jeg mener, vi er mer enn summen av våre bestanddeler. Det er mye magi mellom mennesker, det har det alltid vært".
"Så underlig", tenker Jon. "Så rart allting er. Vi vet ingenting om det som skal komme. Vi tror livet er staket ut, det var slutt for oss nå, vi trodde det, bare tunge dager, men så skjer det forunderlige ting. Fra nå av er alt mulig".
Hun følte at munnen var full av verk, og nå rant det over. Det sprengte overalt, hun holdt det ikke ut. Denne stillheten, full av anklager.
Han var altfor sjenert til å nærme seg sin sytten år gamle datter. Han så henne for seg når hun vandret omkring i huset. Med bar mave, med de runde brystene sprengende under genseren.