Ingen hylle
Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er en roman om Portugal gjennom dikteren Fernando Pessoas øyne. Men det er også en roman om sjelens labyrinter, om kjærlighet og unnfallenhet, om politisk dårskap og følelsenes villnis, om alt det som gjør mennesket til menneske. Pessoas skrev under flere navn og levde sine pseudonymers liv. Saramago tar Pessoa på ordet når han lar et av heteronymene, legen Ricardo Reis, vende tilbake til Lisboa fra Brasil i 1935, bare en månede etter den virkelige Pessoas død. Han blir gjenstand for Lidias varme følelser, opptar legegjerningen og betrakter med resignasjon verden rundt seg, en verden på kanten av stupet.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788202324421
EAN 9788202324421
Omtalt tid 1918-1939
Omtalt sted Portugal
Språk Bokmål
Sider 382
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bastianprisen. Voksen 1999 Brageprisen oversettelse av skjønnlitteratur 1998 Årets beste utenlandske bok 1998
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
...ensomhet er ikke det samme som å leve alene, ensomhet er å være ute av stand til å leve med den eller det som bor inne i en selv, ensomhet er ikke et enslig tre midt ute på en stor slette, det er avstanden mellom sevjen og barken, mellom bladet og roten.
Det har atter begynt å regne, det lyder som dryssende sand på taket, søvndyssende. hypnotiserende, hvem vet om ikke den barmhjertelige Gud i sin store syndflod bysser menneskene i søvn på denne måten for at døden skal være dem behagelig....
..., ensomhet er å være ute av stand til å leve med den eller det som bor inne i en selv ...
Det som ikke er noen mangelvare her i huset, er støv og tråder og spredte grå hår som generasjoner har latt falle, til og med edderkoppens nett blir gammelt og tungt av støv, og edderkoppen selv ligger uttørket og med krøllete ben i sin luftige grav blant ørsmå fluerester, ingen unnslipper sin skjebne, ingen blir igjen et frø, dette er den store sannhet
Et menneske burde lese litt av hvert, i hvert fall det man rekker over, og mer bør man ikke kreve, livets korthet og verdens utbredelse tatt i betraktning.
Verden glemmer så mye at den ikke engang legger merke til fraværet av det den har glemt.
Etter mitt skjønn kan et skuespill aldri være naturlig, det som foregår på en scene, er teater, det er ikke livet, ikke liv, for livet lar seg ikke gjengi, selv det som synes å være det mest sannferdige gjengivelsen, speilbildet, gjør høyre til venstre og venstre til høyre.
[...] det skjer iblant at tilværelsens monotoni brytes, og godt er det, vi tror vi er kommet til veis ende, og så er det ikke annet enn en sving som åpner for nye landskaper og nye undringer.
Denne dagen er over, det som er igjen av den svever langt der ute over havet og flykter lenger og lenger bort [...]
Hvem er du når det blir natt, og veien er vandret til ende.
Dette er en oversikt over nobelprisvinnere jeg har lest. Jeg har valgt ut ett verk fra hver forfatter (med unntak av Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter). Noen av disse forfatterne har jeg lest en eller få bøker av, andre mange.
Blant disse nobelprisvinnerne finnes flere av mine favorittforfattere, for eksempel Sigrid Undseth, García Marques, John Steinbeck og José Saramago.