Bokelskere.no

Det blir vel færre etterhvert som vet at gråbein eller skrubb er navn som ble brukt om ulv.

Ja, gråbein og skrubb for ulv - det var vel fordi det var tabu å omtale slike farlige dyr ved dets egentlige navn, det. Tilsvarende hadde vi vel andre "vikarierende" betegnelser på bjørn også - og for ikke snakk om for djevelen - han Gammel-Erik. Det der fenomenet med å bruke "vikar-ord" om farlige ting heter noe spesielt, men husker jeg det? Nei..... Noen som kan hjelpe?

P.S. Ulv kalles/kaltes jo varg også (akkurat som på svensk) - men jeg innbiller meg at "varg" må ha vært like tabu som "ulv"???

når ordet etterhvert ble fullt ut assosiert med meningsinnholdet var det ikke lenger en omskriving; så måtte man finne et nytt for samme

"Mann med ljåen" var et uttrykk som min mormor brukte.

Eldre bergensere sa "Honen" som antagelig er Hinmannen - jeg skal slå opp i Norsk Riksmålsordbok, mitt yndlingsleksikon!

Oi, varg glemte jeg. Grunnen til at de brukte andre ord på "farlige" ting var for ikke å påkalle onde ånder og krefter. Mye overtro før i tiden.

I dag er det vel mest den eldre garde som sier de skal ut å kjøpe benklær og damene nattdrakt, eller?

Benklær er for gammeldags for meg (jeg er 57) men jeg kan definitivt husk at vi sa nattdrakt, nå overtatt av pysj. "Bile" er et annet gammeldags uttrykk for å kjøre bil, og jeg tror nok uttrykket "å være oppskjørtet" definitivt er ute av dagligtalen - min mor sa det, hun var født i 1916. Men det er vel slik, alle dere bokelskere, at fordi vi er glad i bøker så har vi et stort ordforråd som ikke inngår i dagligtale, men som er litterært.

Jeg er en gammel dame (60!), men heller ikke jeg er så gammel at jeg har brukt "benklær", - og det tror jeg ikke min mor gjorde heller (også hun født i 1916), - men min mormor derimot, gjorde det! (Feil! Hun brukte det aldri, men hun kunne nok kalle bukser for benklær!)

Men da jeg "bilte" til hytta i sommer, opplevde jeg mye rart ... Og "oppskjørtet" har jeg nå vært noen ganger, både i overført betydning og bokstavelig talt, for jeg har gått mye i lange skjørt, og når jeg har skullet skynde meg, særlig i trapper, har jeg jo måttet løfte litt på skjørtene! Da skjønte jeg veldig godt hva uttrykket skrev seg fra! :-)

kona mi blir lett oppskjørtet, selv om hun stadig vekk går i benklær!

Jepp - det gjaldt å ikke pådra seg ulykke, som du sier. Nå slo det meg at jeg kunne google tabu, og kanskje dermed finne frem til betegnelsen på "vikar-ord" som "gråbein", "skrubb" og så videre. Yesss! Jeg fant svaret: slike "erstatningsord" kalles NOA-ORD eller NOA-NAVN - følg lenken til wikipedia-artikkelen om noa-navn/noa-ord, så står alt det andre jeg ikke kan om dette der.... Det er ganske interessant lesning, faktisk!

Nå er det visst på tide at jeg får på meg nattdrakten og kommer meg i seng, forresten... :-)

"Drosje" er et lite brukt ord i dag. I min barndom hadde "drosjebilene" spesielle registreringsskilt der det sto "drodge" med små skrift. Ellers synes jeg jo at "slubbert" er et ord det fortsatt burde være plass til i vårt vokabular.

heime brukte dei gamle å sei rutebilen om bussen...!

Hva med tusseladd? En verbal måte å gjøre noen små på! Verbale albuestikk!

Slubberter har jeg sansen for!
Hva med et skabernakkel...

Hva med en slubbert kledd i pjekkert? - Lydsterke ord, ikke sant?

Pjekkert hadde jeg glemt!
Slubberter - gikk ikke de helst i overall??

Tja, du har vel rett i det, dessuten er det jo litt gammel svung over det klesplagget også. Vi kalte det helst for overalls (med norsk uttale). Apropos kesplagg, husker du Kleivalua?

Den er jo glitrende! I mitt vokabular heter det skaberakk, men jeg har hørt skabernakkel også. Ved siden av "min" bruksbetydning: stygg skranglete ting, f.eks en sykkel, har skaberakk en leksikalsk betydning: kostbart hestedekken. Et annet ord for dårlig skranglete sykkel er skrægg.

Ellers kan jeg by opp med ordet malesjøsjk (lumsk, ondskapsfull)

Malesjøsjk må da være importvare - "malicious" på engelsk, "malicieux" på fransk... (og da ligger vel den franske varianten nærmest den "norske" uttalen, med trykk på siste stavelse?) Hvor i landet (vårt, mener jeg) fjonger man seg med slike betegnelser, da?

dette er typisk trønderfransk; må ha vært borgerskapet i byen som omga seg med noen av disse; men de har nå sneket seg inn i litteratur (eks Bør Børson) og helt opp til Namdalen; hvor jeg er fra; sjangdobelt er jo en ting og påddepeeesj (plysj på tenna etter en festlig aften/natt for eksempel er et annet.. vi har ikke vært så lukket et land hele tiden; import og eksport av ord gjør jo at de kommer tilbake til oss, og så tror vi til og med at det ikke er vårt; f. eks dashbord; bag; fine norrøne greier!

Østfold er et godt spor!

Aha! Ja, byene i Østfold hadde jo mye kontakt med det store utland i seilskipstiden, så dette er kanskje en del av arven fra den tiden.

Tja, i fare for å utsette meg for medsøstres vrede...
Jeg assosierer skabernakkel med et gammelt, skrøpelig og kranglevorent vesen av hunkjønn, dog med en viss sjarme..

Jeg er helt med deg der, men jeg hadde ikke mot til å si det!

he, he - en hedersbetegnelse :-)

det forekom noen slubberter i drosjebransjen her for en tid tilbake, i det minste! ,-)

Drosja kommer hit hver dag og henter skoleungene. :-)

Det høres bra ut. Mitt inntrykk er at drosjene bor på landet og taxiene bor i byen, stemmer det med din verden?

Ja, ja, - jeg tar nå drosje i byen også jeg da, men så er jeg jo også så gammal! :-)

Det stemmer veldig bra. Jeg jobber i Oslo, men bor godt ute på landet.Når jeg er på jobb i Oslo, bestiller jeg taxi. Når jeg er hjemme, bestiller jeg drosje.... Tilpasningsdyktig kaller man det! :)

Definitivt.

så lenge man har unger som er skrubbsultne, er det håp!