Bokelskere.no

Åh gud, jeg hater hvordan vampyrer har blitt så totalt ødelagt med disse bøkene her. Hva er det som får folk til å tenke at vampyrer er romantiske førsteelskere med mulighet for å være snille??? Kan noen forklare meg det?? Også det der at de liksom er "veganvampyrer" som kan VELGE å ikke drikke menneskeblod????? Unnskyld meg, men HVA??? Det er jo hele greia med vampyrer er at de MÅ HA menneskeblod. Det er ikke noe valg, det er det de lever av. INSTIKT!!! Hørt om det ordet, Meyer?? INSTINKT! Akkurat som mennesker må ha vann for å overleve, må vampyrer ha menneskeblod!

Og jeg kunne sikkert skrevet en kjempelang avhandling om Bella Swans og Sookie Stackhouses funksjoner som grusomme og elendige forbilder for ungjenter. Men jeg orker ikke nå. Jeg blir bare så sint.

Hehe, jeg må bare le... Unnskyld, men det ligger BLODIG alvor bak... Kommer nok ikke til å lese bøkene, fordi jeg har sett tre av filmene (det holder!). Jeg har hele tida lurt på hva Bella skal med han blodfattige, nidkjære vampyren (han ser jo bare dum ut når han prøver å se lidende ut), kunne hun ikke gå for den kjekke varulv-indianeren istedet?? Ja hun er et dårlig forbilde...

Eg interesserer meg for regency-tida i England, og har derfor opparbeida meg litt kunnskap på ymse internettsider om denne perioden. Eg leste ein eller anna plass at diktaren Lord Byron, som var ei slags rockestjerne på den tida, for ikkje å snakke om uhelbredeleg kvinnebedårar visstnok skal ha inspirert nokon til å skrive ei bok kor dei tar utgangspunkt i ein lord Byron-aktig vampyr, som seinare har inspirert til moderne vampyrfortellinger, kor vampyrar gjerne har interesse for vakre menneskejenter. Dette er kanskje litt svar på spørsmålet ditt om kva som får folk til å tenkje på vampyrar som romantiske førsteelskarar.

Er forsåvidt enig i at Bella Swan er eit heller dårleg forbilde for ungjenter.

John William Polidoris the Vampyre er det du nok tenker på. Historien ble unnfanget på samme ferieturen til Sveits(?) som også var grunnlaget for Mary Shelleys Frankenstein.

Dén var det eg tenkte på ja, tusen takk! :)

Jeg synes det er morsomt å lese bøker som har helt forskjellige syn på samme tema. Fascinerende å se hvordan forfatterne ser for seg det de skriver om. Det er vel ikke gitt hvordan vampyrer skal være? I Meyers verden har de et moralsk dilemma, mens hos andre er de stereotyper. For meg er det en del av opplevelsen ved å lese/fantasere. Det du skaper kan være akkurat hva du vil, det finnes ikke grenser. Jeg liker de snille vampyrene jeg:)

Akkurat når det gjelder vampyrer synes jeg det er gitt at de er onde. Akkurat på samme måten som varulver er det, eller trollene i de norske folkeeventyrene. Vampyren er jo ikke noe som er skapt i moderne tid, den er faktisk et mytologisk (og ondt) vesen fra øst-europeisk mytologi. De er levende døde som oppsøker levende for å suge blodet dems. Det er det som er deres funksjon. Om man skal ha snille, romantiske helter får man skrive om det; ikke omskrive en hel mytologi. Det finnes massevis av variasjoner innen vampyrer, selv om de beskrives som korrekt onde: det er adelsmannvampyren a la Dracula, det er de originale vampyrene Stoker baserte sin Dracula på, som minner mer om det vi ser i dagens zombiefilmer, eller mer katteaktige rovdyr som går på jakt på samme måte som villdyr. Men poenget med vampyr er at de er blodsugere. Fraviker man det punktet, er de jo ikke lenger vampyr, men noe annet.

Vel, dei er jo blodsugarar. Dei berre unnvik frå å suge menneskeblod fordi dei har eit samvete, og sug istaden dyreblod. Så der tek du feil. Det at dei glitrar i sollys derimot, avvikar ganske kraftig frå gamal mytologi, as far as my knowledge goes.

Jeg synes ikke jeg tar feil. Jeg mener at vampyrers funksjon (det som gjør vampyrer til vampyrer), er at de suger menneskeblod, og ikke dyreblod. Levende mennesker spiser dyrekjøtt/blod, mens vampyrer lever av menneskeblod. Det er en overlevelsesmekanisme og et instinkt. Hadde vampyrer hatt valget om å kunne leve av noe annet, er de ikke vampyrer.

Tenkte på en ting ang det, mennesker har jo som du sier et instink om å spise dyrekjøtt/blod, men det er likevel mange som velger å la være. Vi blir jo ikke mindre menneskelige av den grunn.

Jeg har forresten en bok igjen å bli ferdig med før jeg endelig skal få begynt på Dracula! Gleder meg skikkelig:)

Det er der instinktet kommer inn. Hvis det kun er en ting du kan ta til deg for å overleve, ingenting annet. Har du da muligheten til å velge?

Ah, ser hva du mener, leste ikke nøye nok første gang. Vampyrer har ikke valg, de kan bare leve på menneskeblod, hvis ikke dør de. Og fordi Twilight vampyrene kan velge, er de ikke vampyrer i den definisjon. Skjønner;)

En av grunnene til at jeg ikke fikser True Blood heller. :)

Vel, du spesifiserte ikkje at det var menneskeblod du snakka om. "Blodsugarar" er ein ganske vid definisjon. Blodiglar er t.d blodsugarar. Men eg skjønner kva du meiner.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, men jeg har egentelig ikke noe mot akkuratt det. hehe. Jeg har jo selv vært så glad i varulver at jeg fantaserte om å bli sammen med en. jeg ble bare rett og slett kvalm av klissesnakket mellom denne vampyren og bella. Og bella, jeg blir så sint at jeg river av meg håret. Selv er jeg også veeeeldig glad i Stoker og hans Dracula. Yammi! :D Leser heller den 150 ganger enn hele serien ommatt! Jeg skjønner ikke at jeg brukte et helt år på, ja, dritt?!?!

Ja, det var godt sagt, forstår hva du mener og kan være enig i det. Jeg er veldig glad i mytologi og skjønner at du reagerer på det når det blir såpass omskrevet. Tenkte ikke over det først, men å gi gamle mytologiske vesner en helt annen karakteristikk men fortsatt kalle dem ved samme navn, er noe helt annet enn å "leke" med en gammel myte og gi sin egen personlige vri på den. Men personlig liker jeg fortsatt at vi kan fantasere videre på gammel mytologi. Jeg har ikke noe imot Meyers beskrivelser av vampyrer.
Men litt nysgjerrig, hva ville du syntes om hun kalte vampyrene sine for noe annet? Hvis hun hadde skrevet at de var fjerne slektniger av de øst-europeiske blodsugende vampyrene som på en eller annen måte hadde mutert til en helt annen rase vampyrer? Eller slikt no... :P Da hadde de jo ikke egentlig vært vampyrer, men de kunne fortsatt ha tørstet etter blod?

Det er for eksempel ikke "varulver" i bøkene, de kalles "form-skiftere". men men. Hvor står det at alle som har samme navn eller betegnelse er laget etter en form og ferdig med det? ja, vi har hørt opp igjennom mytologien at vampyrer er onde tvers igjennom, men er alle mennesker like? Er alle mennesker like? er alle snille, eller alle slemme? at noen har fantasi nok til å skape sin egen lille vampyrverden syns jeg bare er morsomt, og for meg som liker fantasi-litteratur, er det nesten toppen av kransekaka. ja, jeg har lest bedre bøker, men jeg drømte meg bort inn i bøkene, ønsker å være en person i boka, ikke nødvendigvis en som er lagd fra før, men en annen i boka. jaja, men.

Enig i det:) Ser logikken bak begge måtene å tenke på, men for meg er det en spennende vri på en gammel myte:)

Godt spørsmål. Tror jeg hadde akseptert det lettere så sant hun hadde gitt en god og troverdig forklaring på det.

Ok:) Skjønner hva du mener, jeg har tenkt det samme om andre bøker. Savner en forklaring som binder det hele sammen og gjør det troverdig for leseren. Noen ganger trenger det ikke engang å være en direkte forklaring, bare ett eller annet som gjør at forfatterens historie ikke kan være noe annet enn sann. Vanskelig å forklare... Jeg har lest veldig lite vampyrlitteratur før Twilight (det betyr ingen ting...) så jeg har ikke et ferdig bilde av hvordan vampyrer er som du. Men nå tenkte jeg at jeg skal prøve meg på Bram Stokers Dracula og se hvordan en "ekte" vampyr skal være;)

Skjønner hva du mener :) Og ja, hvis du skal lese en vampyrbok her i livet, er Dracula tingen. Mange har riktignok reagert på at den er litt lang i perioder hvor lite skjer, men de gangene det skjer noe er det kjempespennende. Og den virkelig kontrasterer de overnaturlige mytene med det vitenskapelige, moderne og lite overtroiske menneske.

Da har jeg kommet meg gjennom Dracula! Men må innrømme at jeg ikke likte den.. For det første så har jeg aldri likt epistolary novels (hvordan sier man det på norsk?:p), og for det andre så har jeg funnet ut at horror virkelig ikke er noe for meg:p Ser for meg å sitte og lese Dracula by candlelight på en mørk og stormfull natt på slutten av 1800-tallet.. Er utrolig lettskremt! Men jeg er enig i at det er en veldig godt skrevet bok som absolutt bør leses av de som er glade i den sjangeren! Men for min egen del foretrekker jeg den romantiserte vampyren til Meyer.. Sikkert den veldig jentete og ikke fullt så modige delen av meg som snakker:)

hehe. Alle har jo forskjellige smaker, det er nå enda godt. :P

Det virker lovende, jeg har ikke noe imot litt lite handling så lenge kvaliteten er god. Dracula er en bok jeg har tenkt på å lese lenge, men aldri kommet rundt til det. Nå har jeg motivasjonen jeg trenger:) Fra Twilight til Dracula, det er så bra at man får utvidet horisonten litt gjennom bokelskere!