Bokelskere.no

Arvingen til en rik slektning ønsker å arrangere en høytidelig begravelse, men klager over at det ikke lykkes, «for (sier han) jo mer penger jeg gir de sørgende for å se triste ut, desto gladere blir de.»

Alt forbausende har sin metode, helt til vi konstaterer at det forbausende ikke er forbausende, ikke har noen metode. De beste plassene som fantasien spiller på. (Det finnes bare hovedrolleinnehavere i biroller.)

Vel, sa Glaukon, - fortell, fortell. Denne veien opp til Athen er jo faktisk som skapt til å kortes av med en prat.

"Hva har du spist? Det høres interessant ut."

"Jaså, du blir profesjonelt interessert? Tja, det er altså tofu hele veien. Tofu og intet annet enn tofu. Det er godt, det er ikke det, men det er fortsatt bare tofu... Dampet egg med tofu, bakt og grillet tofu i misosaus, frityrstekt tofu, tofu med sitrusfrukt, tofu med sesamfrø - alt er tofu. Og gjett hva som var i en klare suppen? Bingo! Egg-tofu. [...]

I det gjennomsiktige kveldslyset begynte vi å spise det overdådige måltidet jeg hadde laget. Salat, pai, stuing, kroketter, frityrstekt tofu, kokt spinat med bonito-flak, bønnesalat med kylling (alt med egne sauser og dips), kylling Kiev, eddikmarinert svinekjøtt, dampede kinesiske shumai... mat fra mange forskjellige land. Vi spiste i timevis og drakk vin til. Vi endte med å spise opp alt, og ble stappmette. [...]

"Det å se så vakkert måneskinn påvirker sikkert hvordan man lager mat. Ikke i betydningen Se-månen-nudler, altså." Heisen stoppet brått. Da han sa det, kjente jeg meg hul i hjertet, som om han kunne lese meg.

"På en mer fundamental måte?"

"Ja, nettopp. På en mer menneskelig måte. Forstår du?"

"Ja. Og det er en forbindelse. Helt sikkert."

Jeg sa meg enig med en gang. Om man hadde spurt folk i spørreprogrammet "Vi spør 100 mennesker" hadde sikkert alle stemmene stemt i med "det er en forbindelse!" i gjallende enighet.

"Nettopp. Jeg tenker på deg som en kunstner. Når det dreier seg om matlaging... Ja. Du elsker virkelig å arbeide på kjøkkenet, ikke sant? Det er kjempefint." Yuichi gikk og nikket, enig med seg selv. Han gikk og hadde en samtale med seg selv.

Mens jeg pugget oppskriften, laget jeg gulrotkake som inneholdt litt av min sjel. På supermarkedet kunne jeg stirre på en knallrød tomat og elske den helhjertet. På denne måten lærte jeg hva det er å ha det hyggelig, og jeg ville ikke kunne vende tilbake til slik det var før.

Det ville være latterlig dersom noen med høye tanker om sin egen smak mente å rettferdiggjøre seg ved å si: «Denne gjenstanden (bygningen vi ser, klærne den personen går med, konserten vi hører, diktet som er fremlagt til bedømmelse) er skjønn for meg.» Han må nemlig unngå å kalle noe skjønt når han egentlig bare finner det behagelig. Mange ting kan for ham være sjarmerende og behagelige – ingen har problemer med det –, men holder han noe for å være skjønt, så forventer han at andre har et lignende velbehag; han dømmer ikke bare for seg selv, men for enhver, og taler om skjønnhet som om den var en egenskap ved tingene.

Why, there is it: come, sing me a bawdy song, make me merry. I was as virtuously given as a gentleman need to be; virtuous enough; swore little; diced not above seven times--a week; went to a bawdy-house not above once in a quarter--of an hour; paid money that I borrowed--three or four times; lived well, and in good compass; and now I live out of all order, out of all compass.

The expense of spirit in a waste of shame
Is lust in action; and till action, lust
Is perjured, murderous, bloody, full of blame,
Savage, extreme, rude, cruel, not to trust,
Enjoy'd no sooner but despised straight,
Past reason hunted, and no sooner had
Past reason hated, as a swallow'd bait
On purpose laid to make the taker mad;
Mad in pursuit and in possession so;
Had, having, and in quest to have, extreme;
A bliss in proof, and proved, a very woe;
Before, a joy proposed; behind, a dream.
All this the world well knows; yet none knows well
To shun the heaven that leads men to this hell.

sonette 129.

But just forget about stuff like The Little Prince. It's so lame. Saint-Exupéry was a total freak - he makes me want to vomit. Sunsets, conversations with flowers, crap words like ephemeral.

I would as soon attempt to warm
The bossom where the frost has lain
Ages beneath the mould –

These are the days when skies resume
The old – old sophistries of June –
A blue and gold mistake.

Å FØLGE ELVER INN I NATTA

av Tom Clark, gjendiktet av Terje Thorsen

Jeg tipper det er fordi det eneste i Vesten

jeg fortsatt har riktig respekt for

er det vakre ved det furete

og det vakre i naturen

og du vet at de to

avføder hverandre

i de lange kilometrene hvor

det ikke er noe annet å gjøre

mens sola går ned

over den flate horisonten

enn å se den forgylle

elvenes overflater

fra Belle-Fourche

(eller Foosh som folk derfra sier)

til Cimarron-elva

som trøkker på innover

i mørket med lyset

skimrende over seg som hud.

Til og med sola, til å stikke øya ut på,

så skarp og eselsparkende

over hele Arizona

var der for å minne oss

om ikke å krysse

delstatsgrensa

Dette blir del av

den gamle, langsomme historien om Vesten

som begynner med

det første snøfallet

og slutter når

gjesten drar

jeg husker jeg var nitten. Nå er jeg femogtredve, over alt har jeg møtt par som ligner deg og meg