Kritikk av dømmekraften
av Immanuel Kant (forfatter).
Pax 1995 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Med "Kritikk av dømmekraften" avslutter Kant (1724-1804) sitt kritiske prosjekt. Den tredje kritikken danner et bindeledd mellom hans erkjennelseslære og moralfilosofi, og tar for seg dømmekraftens bruk i kunst og vitenskap. I de to første kritikkene trakk han opp fornuftens formale grenser. Det er verkets første del, "Kritikk av den estetiske dømmekraft", som er oversatt her. Der fremsetter Kant sin estetikk. Har litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Med "Kritikk av dømmekraften" avslutter Kant (1724-1804) sitt kritiske prosjekt. Den tredje kritikken danner et bindeledd mellom hans erkjennelseslære og moralfilosofi, og tar for seg dømmekraftens bruk i kunst og vitenskap. I de to første kritikkene trakk han opp fornuftens formale grenser. Det er verkets første del, "Kritikk av den estetiske dømmekraft", som er oversatt her. Der fremsetter Kant sin estetikk. Har litteraturliste.
Bokdetaljer
Forlag Pax
Utgivelsesår 1995
Format Heftet
ISBN13 9788253017198
EAN 9788253017198
Serie Pax Palimpsest (8)
Språk Bokmål
Sider 240
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 3 2 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Eirik Røkkum siterer Kritikk av dømmekraften av Immanuel Kant
17:32, 7. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Arvingen til en rik slektning ønsker å arrangere en høytidelig begravelse, men klager over at det ikke lykkes, «for (sier han) jo mer penger jeg gir de sørgende for å se triste ut, desto gladere blir de.»
Eirik Røkkum siterer Kritikk av dømmekraften av Immanuel Kant
19:09, 1. februar 2012* Ingen har det som favoritt.
Det ville være latterlig dersom noen med høye tanker om sin egen smak mente å rettferdiggjøre seg ved å si: «Denne gjenstanden (bygningen vi ser, klærne den personen går med, konserten vi hører, diktet som er fremlagt til bedømmelse) er skjønn for meg.» Han må nemlig unngå å kalle noe skjønt når han egentlig bare finner det behagelig. Mange ting kan for ham være sjarmerende og behagelige – ingen har problemer med det –, men holder han noe for å være skjønt, så forventer han at andre har et lignende velbehag; han dømmer ikke bare for seg selv, men for enhver, og taler om skjønnhet som om den var en egenskap ved tingene.
Eirik Røkkum siterer Kritikk av dømmekraften av Immanuel Kant
13:16, 19. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Djerve, overhengende, nærmest truende klipper, tordenskyer som tårner seg opp på himmelen og trekker med seg lyn og brak, vulkaner i hele sin destruktive voldsomhet, orkaner som etterlater seg ødeleggelse, det grenseløse oseanet hensatt i opprør, et høyt vannfall fra en mektig elv og lignende ting gjør vår motstand til ubetydelig småtteri sammenlignet med deres makt. Men synet av disse tingene blir desto mer tiltrekkende jo frykteligere det er – forutsatt at vi befinner oss i sikkerhet. Og fordi de forøker den sjelelige styrken utover dens dagligdagse gjennomsnittsnivå og lar oss oppdage en evne til å stå imot av et helt annet slag, en evne som gir oss mot til å måle oss med naturens tilsynelatende allmakt, kaller vi gjerne disse gjenstandene opphøyde.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
