Bokelskere.no

Men vi henger med!

En fantastisk tittel på en bok! Appelsinpiken ... sukk.

Ja, tenk om det!
-Og tenk om vi var så små som den lille, vakre alven i skogen i boka! Min bestemor hadde denne da jeg var liten. Så da jeg var på besøk, kikket jeg ofte i den og drømte meg inn i en magisk Elsa Beskow-verden.

Hvilken lydbokutgave av SNØMANNEN har du?
Dennis Storhøi leser den utgaven jeg har.
Herlig uhyggelig den også :)

Anbefaler bokbloggen din, jeg også! Titter innom den rett som det er.

Bildene man skaper inne i hodet sitt når man leser en bok er ALLTID bedre enn bildene på kinolerretet :)

Hei, Marianne!
Takk for spennende liste, jeg har notert ned flere av tipsens til senere valg av lesestoff.
Jeg har lest noe av Pat Conroy (Tidevannets fyrste bl.a.).Han skriver gjerne fra den samme tidsepoken som du refererer til.
Jeg husker at jeg ble veldig fanget av "Strandrytmer 1 og 2" som kom ut på nittitallet.
- Verd å kikke på?

Jeg kaller det lytting. Jeg lytter til en som leser fra en bok. På lik linje som jeg leser for mine barn eller møter opp i en litteraturforening for å lytte til en som leser fra sin diktsamlig eller et utdrag fra en bok. Dette, blant annet, gjør at jeg sidestiller lydbøker med bøker i papir.

Hørespill og lydbøker er to forskjellige ting! Det tror jeg både synshemmede og lydbok-"lesere" er enig med meg i.

Takk for interessante opplysninger! Mon tro om det er skrevet noe om "lepraøyene" i Norge?
Det er ganske uvirkelig å tenke på hvor nær historien egentlig er, både geografisk og i tid.

Jeg er enig med deg, Lillevi.
Historien rundt leprasmitten og sjebnen til de som ble rammet, var absolutt det som gjorde at jeg fortsatte å lese. Interessant å lære om hva som skjedde med de som ble ustøtt fra samfunnet.Jeg hadde fra før ingen nevneverdig kunnskap rundt lepra, annet enn det som er nevnt i bibelhistorien.
I tillegg skulle jeg ønske at ektemannen/faren som fraktet de syke og varer over til øya fikk litt mer plass i historien. Mot slutten av boka ble det bare kliss og tøys, og farens død ble kun nevnt i en bisetning.
Denne boken hadde store potensialer, og kunne blitt en godbit. Den endte midt på treet.

Jeg er helt enig med deg der, Ann Christin.
Forøvrig er lydbok i bil, enten man er på bilferie eller bare har en litt seig transportetappe, en fantastisk sosial og hyggelig "aktivitet".
Et godt alternativ til DVD eller lesing, som ofte fører til bilsyke.

Jeg digger denne boka! Humoren treffer meg midt i gliset og jeg lo omtrent for annenhver side i denne 310 sider lange boka. Hovlands forfatterskap skal definitivt utforskes videre! Herlig språk, herlig nynorsk, herlige karakterer, herlig historie, herlig bok!

Jeg humret ikke så mange ganger, jeg, da. Men jeg syns boka var underholdende. Jeg skulle ønske forfatteren hadde brukt litt mer tid rundt Jacobs virke og lidenskap for veterinærfaget. Elefanten var jo bare elskelig. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg sagt at forfatteren la litt vel mye menneskelig i det dyret, men etter hva jeg har lært gjennom tiden, så kan elefantene bl.a gråte tårer? Jeg likte de kapitlene som handlet om Jacob som gammel. Fikk stor sympati for aldrende mennesker og deres opplevelser av å bli umyndiggjort og glemt.

Jeg syns også den var god, troverdige karrakterer og tids- og aldersaktuelle temaer.
Den starter så harmonisk med Pippi som er opptatt av forutsigbarhet, familiebånd og trygghet. At hun er engstelig for sosiale koder og savner godt vennskap, er noe hun viser at hun har kontroll og oversikt over.
Erling er en klippe for henne.

Men så går det over styr. Angsten tar overhånd og hun mister oversikten. Mobbingen eskalerer og det hun håpet var et vennskap er bare løgn. Samtidig skapes et nytt og varmt vennskap, og sakte men sikkert forsøker hun å gjennoppnå balansen.

Boka viktig og alvorlig, og hadde passet godt som emne i en lesesirkel, selv for voksne lesere.
Målgruppen, store barn/ungdom, sitter nok (som jeg) også igjen med noen ubesvarte spørsmål hadde passet godt til drøfting og diskusjon.

Anbefales varmt!

Så typisk Topo! Uten ryggrad og veldig begeistret for kameraten sin ...

Prøv ;O)
Lykke til!

Hva med å ha en liten lapp eller notisbok tilgjengelig når du leser? Da kan du skrive ned sitatet der, og ta det fram neste gang du logger deg på Bokelskere.no.
Selv er jeg ikke redd for eselører i bøkene (med da må det være mine egne, ikke lånte bøker). Til bokmerke lager jeg eseløre i øverste hjørnet. -På sider med gode sitater, lager jeg eselører i nederste hjørnet.
På den måten er det lett å finne tilbake til sidene som hadde de gode sitatene.
Håper det var tips du kan bruke :O)

Leste i en annen tråd her inne om Nalle P som måtte kjøpe seg CD av Paganini før hun leste ferdig boken. Kan godt tenke meg at det ble intenst, ja :O)

Enig.
Jeg ga "Hypnotisøren" terningkast 6.
Denne boken fikk en femmer.
Det var fordi den, til forskjell fra "Hypnotisøren" som stadig tok meg til nye høyder hele tiden, var mer ujevn i intensiteten. I sekvenser der de dypdykket i internasjonale våpeneksport og utenrikspolitikk, ramlet jeg litt av.
Men boken var drivende god likevel. Det var lett å følge historien, og persongalleriet var lite og oversiktlig.
I perioder følte jeg at forfatterne ble litt vel revet med og overdrev en smule i det hesblesende jaget på skurkene.
Et pluss i boka er de korte kapitlene! -Jeg elsker korte kapitler ...