Hun hadde ikke tenkt så mye over Jesu liv tidligere, men selv om hun ikke trodde at han var Messias, var hun helt overbevist om at han hadde vært et godt menneske som var blitt urettmessig henrettet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Men når man blir vant å gjemme seg trygt og godt innenfor et beskyttende skall, er det vanskeligere enn man skulle tro å tre frem og si i virkeligheten, folkens, er det denne personen jeg er.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg gleder meg til å høre hva du syns om boka Marit!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Haha! Kanskje jeg burde gitt den fire stjerner. Jeg har bare blitt litt kresen etter hvert. Men jeg skriver ofte bokbeskrivelser etter en slags oppskrift for å formidle boka til mulige lesere. Selv om jeg synes boka var midt på treet kan den være perfekt for andre lesere. Jeg jobber med skjønnlitteratur på Sølvberget, så jeg leser et bredt spekter av bøker.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Diktsamlinga Flør av Krista Lien Indrehus er stemningsfull og ettertenksom om sorg, natur og tidens gang. Etter at bestemødre dør besøker jeg-et landskapene og husene de levde i. Her betrakter hun hvordan naturen endrer seg fra årstid til årstid. Naturen hun beskriver virker påde gjestmild og farefull. Hun reflekterer over generasjonenes gang. Det at naturen knyttes opp mot menneskenes tid på jorden maler et større bilde. Det føles både nært og eksistensielt. Kanskje de som likte Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord vil like denne.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"For kven er vi til sjuande og sist, i eige og andres blikk?" Det er noko av det Skinliv av Oda Malmin sirklar seg inn på. Me får innblikk i liva til fire personar i ein bygård i Oslo. Det er i det indre psykologiske dramaet spenninga ligg. Korleis personane ser seg sjølve står i sterk kontrast til korleis naboene oppfattar dei. Alle sliter med sine ting. Særleg studenten Astrid som slit med angst gjorde inntrykk. Det er ei litt urovekkande stemning i boka. Og vekslinga mellom karakterane gjev godt driv. Personane vart verande i tankane etter endt lesing. Korleis går det med dei videre?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vi trenger alle kjærlighet for å overleve.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Reklame: Leseeksemplar frå @uberpress.
Eg opna denne og forelska meg umiddelbart fordi den lukta usedvanleg sterkt NY BOK. Ok, så har det kanskje gått ei stund sidan sist eg var i ein bokhandel. Eg skal vurdere å komme meg meir ut.

Konseptet får full skår hos meg. Eg kunne kjenne hjernen utvide seg når eg prøvde å sjå for meg korleis denne verda fungerer, og eg har sjeldan kjent ein så sterk utforskartrang i eit litterært univers. Eg pleier ofte å synes at verdsbygginga i fantasy er litt kjedeleg, men her måtte eg berre bla vidare for å sjå korleis det ville vere viss stein, jord og plantar hadde motsett tyngdekraft av alt anna. Eg elskar landskapa, fargane, kontrastane og korleis veslebroren ikkje rekk heilt opp til ruta si.

Dialogen er kort og presis og har dei viktigaste(?) orda utheva i snakkeboblene. Eg tenker at det er ei god tilrettelegging for umodne lesarar, men med eit vaksent blikk følast dialogen både overflatisk og masete. Språket flyt som om det skulle ha vore altfor kjapt omsett frå engelsk og det er vanskeleg for meg å tilgje at "dessverre" konsekvent blir skrive med éin s i ei bok som har potensial til å bli viktig lesetrening for dei som ikkje er så glade i vanlege bøker. Men dette vil neppe plage barna like mykje som det plagar meg.

Barna er opptekne av ei spennande historie, og det får dei opptil fleire av. Men som mange teikneseriebøker følast den ikkje heilt som éi samanhengande historie, og kjensla av å "måtte" lese vidare for å finne ut korleis det gjekk var alltid kortvarig. Den store umoglege reisa med dei to tenåringane på framsida som eg trudde at boka skulle handle om byrjar eigentleg ikkje før Issadora seier "OK, la oss dra!" nedst på side 138 og det er litt seint i ei bok på 156 sider. Men så er det noko ved denne sagaen som likevel gjer at eg er meir spent enn skuffa. Eg heiar på bok to, men eg blei ikkje overtydd om at ein sta arkitekt kan gjere jobben til ein forfattar.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En gruppevoldtekt skaper ringvirkninger i livet til de involverte, i familienes liv, og samfunnet rundt.
I sentrum av fortellingen er Gusten Grippe som anmeldte voldtekten han selv var en del av. Nå, mange år etter, vil kameraten Cosmo lage en film om hendelsen, og dette ripper opp minner.
Vi hopper frem og tilbake mellom ulike fortellere som har tilknytning til hverandre. Vi møter blant annet moren til Gusten som er operasangerinne, og barndomsvenninnen hennes Annelise som er økonom og næringslivsjurist. Sønnen til Annelise blir utpekt som hoved-gjerningsmann i gruppevoldtekten. Dette er ikke karakterer man nødvendigvis får sympati for, men fascinerende portrettert er de.
Språket er muntlig og lekent med et vell av språklige bilder og assosiasjoner. I tillegg til de dypt personlige portrettene aner vi en klassebevisst samfunnskritikk i måten voldtekten ble håndtert i media og snakket om i ulike kretser.
Boken vant Nordisk råds litteraturpris 2020, og er hyllet av kritikere som et stilistisk mesterstykke. En urovekkende bok man blir sugd inn i på grunn av den særegne fortellerstilen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det som ligger bak oss kan vi ikke forandre på. Vi kan ikke gjøre noe med det, uansett hvor inderlig vi ønsker det. Fremtiden derimot, det som ligger foran og venter på oss, det kan vi gjøre noe med.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du må ikke tro at du kan måle rikdom i døde ting, Aurora. Rikest er du hvis du alltid kan bære med deg den lille pakken som du har her inne. Hun løftet hånden og pekte på brystet sitt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

(...) sterkest er vel de menneskene som våger å vise seg svake.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fordi livet, Aurora, er som en tykk bok. Det består av mange kapitler. Hver gang ett kapittel tar slutt, begynner vi pånytt. Vi kan ikke skrive det samme kapitlet to ganger. Det vil kanskje kunne minne om det forrige kapitlet, dersom vi prøver på det, men det kan aldri bli det samme, og sjelden like bra. Da er det faktisk bedre å begynne på et helt nytt kapittel, enn å prøve gjenskape det forrige.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fem kvinner, fem ulike liv skapt av samfunnet de har vokst opp i, familiene de er en del av, mennesker de møter, valg de tar, og tilfeldigheter. De er mødre, døtre, søstre, de fyller sine roller og de prøver å finne lykken i livet. Et spennende fortellergrep er at kvinnenes historier knyttes sammen på ulike måter.
Engasjerende og rørende. Og det føles ekte og nært, tett på følelsene. En bok for deg som likte Forventning av Anna Hope.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

«Pulsen opp, vekta ned. Store pupiller, liten kropp».
Elise har en stemme av sølv, ser ut som en alv og kommer fra et musikalsk hjem på Uranienborg. Til tross for de beste forutsetninger i livet ender hun som narkoman. Det starter med en spiseforstyrrelse, og snart er hun helt ute av kontroll. Gjennom boka følger vi Elise i forsøk på å komme ut av rusen. Hun kommer til trinn ni i Anonyme Narkomane, men vil hun klare å holde seg nykter?
En rå, hjerteskjærende, poetisk og brutalt ærlig fremstilling av rusens jerngrep.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Kva gjer det med ein familie når ein har eit barn med autisme?
Lea har gått på ein smell etter å ha prøvd å følgje opp sonen Benjamin dei første åra. No bruker ho dagane på å spele Hay Day på mobilen, og ete store mengder usunn mat. Søstera Rakel har tatt over ansvaret for Benjamin, ho er familiens pietist som alltid har orden og kontroll. Søstera Linda er lege og tobarnmor og har sterke meiningar om latskapen til Lea, men tek lite initiativ til å hjelpe med Benjamin. Mora deira Gudrun vil være der for alle, men strekk ikkje til.
Trass alvoret er dette ei humoristisk bok, med skarpe observasjonar av den dysfunksjonelle familiedynamikken.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Det hadde slått ham hvor modige dyr var. Selv etter år med vonde opplevelser kunne de klare å legge fortiden bak seg og la seg lede av et nytt menneske, uten å vite hvilken fremtid som lå foran dem.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nesten hvert ord i avisen synes å ha
en av bokstavene i navnet ditt
nesten alle trappeoppganger
har noe i seg
som minner om øyenfargen din
selv fra minareten nede i byen
synges det nesten bare om deg
sånn har det blitt

Godt sagt! (1) Varsle Svar

De prøver stadig å forstå
hvordan jeg er skrudd sammen
det kommer jeg aldri til å si til deg
for jeg er livredd for at du
skal gå rett hjem
og lage deg en helt ny

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har sett at dere har noe lite håndfast
som er veldig stort
jeg har sett at dere får plass til det
mellom hendene når dere leier
allikevel er det stort nok
til å romme alt det dere går der og leier for.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Hanne Cathrine AasGodemineEivind  VaksvikG LSigrid Blytt TøsdalHildeBjørn SturødKirsten LundTanteMamieVidar RingstrømNora FjelliTore HalsaSynnøve H HoelKristin_Beathe SolbergLene NordahlJulie StensethLars MæhlumEvaV. HulbackStig THegeMorten JensenYvonne JohannesenBjørg Marit TinholtjunieSissel ElisabethLilleviTine SundalmgeSigrid NygaardKjell F TislevollBjørg L.MarenLailaPiippokattaTurid KjendlieSverre HoemTove Obrestad Wøienmarvikkis