Bokelskere.no

Samtidig vokser vi opp i et samfunn med stadig større ytre plass - vi er omgitt av reklame og sosiale medier som påvirker oss døgnet rundt, hver eneste dag. Det å ta de rette valgene er ikke bestandig like lett og vi påvirkes i mye større grad enn det vi er klar over. Facebook, Twitter, blogger, aviser, magasiner og tv serier er alle ulike påvirkningskanaler. Vi minnes hver dag på hvor mange perfekte mennesker det finnes der ute. Slankefokus, perfekte kropper, feriebilder, sex og festligheter. Vi viser hvor bra vi har det, men det er bare en brøkdel av sannheten som bare viser overflaten. Jeg var selv jenta med glasskoene som gikk på rød løper og frontet en tom brnasje - uten å tenke på konsekvensene. Jeg visste bare en side av tilværelsen - den overfladiske, som jeg trodde at alle ville se. Innerst inne var jeg egentlig veldig redd for å være alene, jeg var en sukkerjente som gjorde alt for å holde på fasaden.

Jeg tror vi alle er født med ulike talenter og har fått utdelt ulike gaver, men at det er opp til hver og en av oss å utvikle disse. Vi kan velge å være eller ikke å være.

Det som var riktig i går, trenger ikke være det riktige en uke senere. Vi vokser i takt med årene som går og utvikler oss som mennesker hver eneste dag.

Livet er ikke en rett vei, men består av mange humper og omveier. Veien blir til mens vi går, og vi må tilpasse oss ulike utfordringer som vi møter på vår vei.

Valget av profilendring gjør meg godt på flere måter. Jeg får lande mer i meg selv igjen og kjenner at jeg blir elsket for den jeg er.

Jeg oppdaget at jeg hadde svært lav selvfølelse og at jeg egentlig ikke likte den personen jeg var blitt. Jeg så plutselig ingen mening i å ha et kjent navn som sto for overfladiske verdier og usunne holdninger. Årene hadde gått så fort og hele veien hadde jeg løpt for ikke å kjenne etter i frykt for å møte sannhetens ansikt i speilet. Plutselig var jeg blitt Norges svar på det unaturlige, det overfladiske, og jeg hadde gitt usunne verdier et ansikt. Det føltes så uendelig smertefullt. Det var jo alt annet enn det jeg egentlig innerst sto for.

Jeg ville snu, trekke meg, si at jeg angret og vise andre sider ved meg selv som ikke hadde noe med utseendet å gjøre. Kunne jeg virkelig snu? Orket jeg å stå opp for meg selv og si at jeg angret og vise andre sider ved meg selv som ikke hadde noe med utseendet å gjøre. Kunne jeg virkelig å snu? Orket jeg å stå opp for meg selv og si at jeg hadde endret meg, blitt mer voksen og ikke ville mer?

Alt trer frem som i sakte film, og jeg ser en blondine med kunstige store bryster, kunstige lange negler og pålimt blondt extension hår med et omreisende modellteam som står for sånn cirka ingenting. Hvem i all verden er Helene Rask, og hvilke verdier lå det egentlig i alle fanbrevene, invitasjonene fra menn og sene netter på rød løper, når en jente på 12 år drømmer om å gjøre det samme? Hun skal ikke ha dårlige forbilder som oss. Hun skal leke med venner, synge på skolen, være liten, glad og lett og drømme om å bli sykepleier, lege eller frisør.

Jeg gjennomgikk flere brystoperasjoner - de kunne ikke bli store nok. Speilbildet jeg så av meg selv, stemte ikke med virkeligheten. Jeg følte enten at protesene hadde feil form, var for små eller store. Jeg gråt meg til den ene operasjonen etter den andre. Når jeg betraktet meg selv, så jeg alt annet enn det jeg ønsket å være, og all oppmerksomheten som jeg fikk, ble som en besettelse jeg ikke kunne leve uten. Det å operere og fikse på utseendeet ga meg et rush jeg ikke greide å legge fra meg. Jeg var det perfekte byttet for en kynisk industri uten hjerte eller barmhjertighet.

Hva skal vi da forkynne til utsatte? Jo, i tillegg til befrielsen fra syndeskyld må vi bli flinkere til å poengtere at alle, uansett hvor skamfulle vi føler oss, er verdifulle i Guds øyne. Gud ser alt og vet alt. Han ser også vår skam. Men det er på det grunnlaget Han sier at vi er verdifulle i Hans øyne, selv om vi aldri så mye fordømmer oss selv.

Florence Nightingale har ikke "oppfunnet " sykepleien. Men hun er grunnleggeren, skaperen, av den moderne sykepleie. Den som er basert på kunnskap, utdannelse, høy moral - og godhet og respekt for individet.

Ondskap og sladder herjet blant søstrene her også, hvor pene og kristelige de enn var.

Hodene deres er så flatklemt av militær disiplin at de fortsetter å være barn hele livet, barn som ikke tør ta ansvar, aldri tør tenke selv...

Det finnes enkelte knuter som er gordiske. De må bare hugges over. Nå går jeg min egen vei. Jeg har latt meg behandle som et barn altfor lenge. Det sies at det skal være så mye smålig tyranni i klostrene! Håh! Noe mer knugende, smålig tyranni enn i en pen engelsk familie, det eksisterer ikke!