Jeg tenker meg at hvert øyeblikk, hvert skritt er forbundet med et stort antall muligheter. I tid og rom. Skal jeg gå ut nå, eller om en time? Gå til høyre eller venstre? prate med den personen jeg møter, eller ikke? vi har så mange valg, selv om vi ikke alltid ser dem, eller hvilke konsekvenser de kan komme til å få.
Nå mens jeg sitter her og skriver, tenker jeg at hvis man er to som husker samme tid og sted, har man kanskje litt større sjanse til å nærme seg den absolutte sannheten. Tror du at det kan stemme? Ville bildet av vår tid blitt sannere hvis jeg kunne legge ditt perspektiv til mitt? Eller har vi rett og slett ulike minner fordi to personer aldri har helt identiske opplevelser av noe som helst.
Men noen ganger har jeg lurt på om vi kanskje bærer med oss alle minnene likevel. Absolutt alle inntrykk sinnet vårt har registrert. Ja, til og med det som hjernen i ettertid har konstruert ut fra våre lagrede inntrykk. I så fall tror jeg at vi har et filter som bare slipper igjennom det vi tåler å bære med oss. Og det betyr jo at alle de bevisste minnene våre er en forvrengning av virkeligheten - tilrettelagte bruddstykker. Vi gjør dem til utholdelige øyeblikksbilder som vi kan sette inn i en oppkonstruert sammenheng. Det er en slags kamp for å skape en begripelig og akseptabel historie av noe som ikke henger sammen.
Når jeg snakker om likeverd mellom kjønn, tenker jeg ikke lik lønn, men likeverd mellom egenskapene vi tillegger kjønnene. Det rasjonelle versus emosjonelle. Mange ønsker å definere maskulinitet som det motsatte av feminitet. At det ene forklarer det andre som det motsatte av. Slik er det ikke. Feminin og maskulin komplementerer hverandre, De er på ingen måte motsetninger og skal derfor heller ikke defineres ut fra hverandre. De er to separate ting. To fantastiske ting.
Det er på tide å utvide begrepet mann. Det må være bredere. Det må favne mer. Romme flere typer maskulinitet.
Når sorgen først har slått rot, dør den aldri ut, men blusser opp og tiltar når den finner det for godt.
Hvis du fortell nåkka om deg sjølv, så skal det godt gjøres at du ikkje fortell nåkka om andre og. Hvis du fortell det som e sant. (Kari Bremnes)
Ingen er hundre prosent introvert eller hundre prosent ekstrovert. Det gjelder like mye for barn som for voksne. Vi befinner oss alle på hvert vårt unike sted i spekteret mellom de ekstremt ekstroverte i den ene enden og de ekstremt introvert i den andre.
Hva sier det ikke om sivilisasjon når det er nor suspekt i å være alene, når man må unnskylde seg for det, komme med bortforklaringer, skjule det faktum at man liker ensomheten - som en hemmelig last. (Anne Morrow Lindberg)
Selvsagt kan vi introverte også glede oss til sosiale arrgamenter. Vi er ikke asosiale eller misantropiske. Vi foretrekker bare å være sosiale på en annen måte enn de ekstroverte.
Alle bør få sjansen til å skape et bedre liv for seg selv - uansett hvor godt eller dårlig utgangspunkt de har.
Hva kan stå i veien for ekte kjærlighet? Vel, klassetilhørighet, sosial status, egen usikkerhet og en hel haug med ting kan sabotere for denne kjærlighetshistorien.
Vi følger Marianne og Connell fra videregående til studenttiden. Marianne kommer fra en rik familie, men hun har et ganske kjølig forhold til moren og broren sin. På skolen er hun flink og venneløs. Connells mor jobber som vaskehjelp for familien til Marianne. Det er slik Connell blir kjent med henne. Han er populær på skolen og vil holde vennskapet med Marianne hemmelig.
Dette er bare det første hinderet, men de kommer stadig tilbake til hverandre gjennom de neste årene. Synsvinkelen veksler mellom de to, og det gjør at vi forstår begge og kan se sammenhenger de ikke kan se.
Boken setter ord på finstilte følelser. Den får frem usikkerheten i relasjoner og ulike sosiale sammenhenger. Hva som blir sagt, hva som ikke sies, hva som ligger mellom linjene.
Boken maler frem en magisk stemning. Alle følelsene, det føles så inderlig og ekte. Til tider er det hjerteskjærende, trist og rått, til tider vakkert. Akkurat som livet er.
Samme hvor lang unna
det virker som jeg er
og hvor mye kulde
og nedbør
jeg har å komme med
så skal jeg
dukke opp i livet ditt
hver dag
akkurat som
Longyearbyen
blir klippet inn
oppe i venstre hjørne
på værkartet
som verdens mest
naturlig ting
Om du bare
kunne svart
på alt
jeg ikke spør om
Klart det er du
som skal være ankeret mitt
hvem vil ha et anker
som ikke aner hvordan
det ser ut på bunnen
Når hjertet mitt stopper
skal det ikke være
en millimeter til overs
alt skal være
brukt opp
Flekkene du ikke kan viske ut
skal du male over
og over
og over
til mørket er så dekket av lys
at ikke engang natten
kjenner seg igjen lenger
Vi følger tre venninner i 30-årene, samtidig som vi får tilbakeblikk fra studietiden deres og den kronglete veien videre.
Lissas skuespillerkarriere går ikke som planlagt, det viser seg at Hannah ikke klarer å bli gravid, Cate ble plutselig gift, fikk barn, flyttet til landet og er brått usikker på alt.
Det handler om livet, forventninger, og hvordan ting ikke alltid blir som man hadde tenkt. Både i vennskap, kjærlighet, familie og arbeid.
Det er stemningsfulle beskrivelser av situasjoner både i nåtid og tilbakeblikk. De tre kvinnenes historier er nydelig vevd sammen. Hver side var en fryd å lese, innsiktsfullt og engasjerende.
Dette er en bok det er lett å kjenne seg igjen i.
Vi følger tre venninner i 30-årene, samtidig som vi får tilbakeblikk fra studietiden deres og den kronglete veien videre. Lissas skuespillerkarriere går ikke som planlagt, det viser seg at Hannah ikke klarer å bli gravid, Cate ble plutselig gift, fikk barn, flyttet til landet og er brått usikker på alt.
Det handler om livet, forventninger, og hvordan ting ikke alltid blir som man hadde tenkt. Både i vennskap, kjærlighet, familie og arbeid.
Det er stemningsfulle beskrivelser av situasjoner både i nåtid og tilbakeblikk. De tre kvinnenes historier er nydelig vevd sammen. Hver side var en fryd å lese, innsiktsfullt og engasjerende.
Dette er en bok det er lett å kjenne seg igjen i.
Bri vil bli hip hop artist som faren var, men det er ikke lett å nå drømmen når man blir stemplet som gangster og familien knapt har råd til mat og strøm. Bri tenker tekster, hun assosierer i rim og lager strofer hun kan bruke i ringen. En dag får hun muligheten til å battle i ringen, dette kan bli startskuddet på veien mot drømmen.
En medrivende ungdomsbok full av musikk og samfunnskritikk.