Eivind Vaksvik siterer Ekko av en venn av Ingvar Ambj√∏rnsen (side 314)
19:21, 7. juli 2019 Ingen har det som favoritt.
Alt i alt synes jeg at jeg har det riktig så greit. Det er bare å bla om på utenriks, så skjønner man det.
Eivind Vaksvik siterer Ekko av en venn av Ingvar Ambj√∏rnsen (side 279)
18:35, 7. juli 2019 Ingen har det som favoritt.
Og jeg tror nok jeg tør si med en viss autoritet: Den som aldri har spart til noe, som aldri har lagt krone til krone med det for øye å erverve seg opplevelse eller objekt, ja han lider i sannhet et tap som han heldigvis ikke er klar over.
Eivind Vaksvik siterer Ekko av en venn av Ingvar Ambj√∏rnsen (side 205)
16:54, 7. juli 2019* Ingen har det som favoritt.
Noe av hemmeligheten ved å ha et stamsted, er at man ikke innlater seg personlig med verken eiere eller ansatte, tenker jeg fornøyd. Det er der det ligger. Man drar ikke på ferie med hun som serverer en gjennom resten av året.
Eivind Vaksvik siterer Ekko av en venn av Ingvar Ambj√∏rnsen (side 163)
15:36, 7. juli 2019 Ingen har det som favoritt.
Og bak disken: De evig smilende bibliotekarene. Viktige bestanddeler av nasjonens ryggrad Erstatningsmødre for ilanddrevne sjeler. Jo her er det virkelig bare å slappe av. Dessuten ganske lett å orientere seg for oss som har funnet det bryet verdt å lære seg alfabetet.
Hører dere det, gutter? Begynn med alfabetet, så unngår dere både avdeling A og B nede på det gamle botsfengselet nede på Grønlandsleiret.
Eivind Vaksvik siterer Ekko av en venn av Ingvar Ambj√∏rnsen (side 158)
15:28, 7. juli 2019 Ingen har det som favoritt.
Vi var brødskivenes og blingsenes generasjon. Før oss hadde foreldrene våre vokst opp med krig og knapphet på varer. Men da nazistenes åk først var tilintetgjort, ble både frihet og lykke demonstrert og tydeliggjort gjennom maten. I helgene samlet man seg rundt kake og smørbrødfatene utenom de faste middagsmåltidene, og i hverdagen var det brødskiven, gjerne belagt med pålegg, midt i lek og alvor. Jo flere brødskiver utenom de obligatoriske måltidene, desto større var gleden og lykken. Slik så i det minste mødrene på saken, og det var jo de som talte i en tid da mennene ikke befattet seg med slikt, men så og si alt annet. Å styrte inn til mor og forlange en blings, for så å løpe ut og videre med den samme i hånden, var en daglig øvelse i etterkrigsvelstand.
Eivind Vaksvik som svar til Readninggirl30 :
16:18, 6. juli 2019 Diskusjon: Lesehelgen 5 juli- 7 juli 2019
Synes det veksler fint mellom alvor og humor, og det er lett å leve seg inn i handlingen. Og etter det jeg har hørt, har vi enda en Elling- bok å se frem til.
Eivind Vaksvik som svar til Readninggirl30 :
22:58, 5. juli 2019 Diskusjon: Lesehelgen 5 juli- 7 juli 2019
Fortsetter med « Ekko av en venn» av Ingvar Ambjørnsen. Femte bok i serien om Elling. Siden sist er han blitt noen år eldre, men dessverre ganske ensom. På bakgrunn av det jeg har lest hittil, lever boken opp til forventningene. Ser frem til filmversjonen.
Været er blitt bedre, etter en ganske kald start på juli.
God helg til alle:)
Den boken glemmer jeg aldri. En historie som virkelig illustrerer bygdedyrets vesen. Her er et av sitatene jeg la ut her på bokelskere da jeg leste boken: «Bygda. Øynene som ser, ørene som hører, trådene som spinnes i stuene bortover». Den formuleringen sier en hel del.
Eivind Vaksvik siterer Ekko av en venn av Ingvar Ambj√∏rnsen (side 153)
15:34, 3. juli 2019 Ingen har det som favoritt.
Blåtrikken passerer forbi der ute, og i vinduet en liten pike som vinker så iherdig til en, som om Vårherre selv har pålagt henne det. Man vinker tilbake. Man gjør jo det, ellers ville man ha vært et dyr, og ikke et menneske.
Eivind Vaksvik siterer Ekko av en venn av Ingvar Ambj√∏rnsen (side 110)
14:36, 3. juli 2019 Ingen har det som favoritt.
På nettet er det ikke bare skinnet som kan bedra, men en god del annet også.
Eivind Vaksvik siterer Ekko av en venn av Ingvar Ambj√∏rnsen (side 64)
12:58, 3. juli 2019 Ingen har det som favoritt.
Det er vel neppe helt tilfeldig hvem man velger å åpne felles legepraksis med. Det er noe som heter studietid og glade dager.
Eivind Vaksvik siterer Ekko av en venn av Ingvar Ambj√∏rnsen (side 35)
12:22, 3. juli 2019 Ingen har det som favoritt.
Ja, hva vet ikke kassadamen om kunden om det livet han lever? År ut og år inn sitter hun der og slår inn de samme varene. Hun vet hva hver enkelt velger å putte i seg for å få blodet til å sirkulere i årene. Hvilken såpe de foretrekker å vaske seg med. "Åja, der kommer hun med det ekstra myke toalettpapiret. Jaja. Får håpe det går seg til etter hvert. Ny tannbørste nå igjen? Skal han ikke snart sette inn noe av plast? Øl på en vanlig mandag? Det spørs nok om du ikke må slutte med alt det potetgullet, Trulte.
Men ikke et vondt ord. Bare vennlige smil , og smalltalk i forbifarten.
Irettesettelser og slikt får andre ta seg av .
Eivind Vaksvik siterer Ekko av en venn av Ingvar Ambj√∏rnsen (side 19)
11:58, 3. juli 2019* Ingen har det som favoritt.
Man kan aldri vite hva fremtiden kan tenkes å bringe, selv om tiden er i ferd med å renne ut.
Det første jeg assosierer med bygderoman er Anne Karin Elstads romanserie om Innhaug - folket. Kan absolutt anbefales til alle som liker historiske romaner fra bygdemiljø.
Eivind Vaksvik som svar til ellinoronille :
12:37, 29. juni 2019 Diskusjon: Lesehelgen 28.-30. juni OG halvårsoppdatering
Du har rett i at første film ble basert på bok 3 (Brødre i blodet.) Den hadde premiere i 2001 (jeg sjekket på nettet) - altså er det allerede 18 år siden. Tiden flyr...
Eivind Vaksvik som svar til ellinoronille :
10:47, 29. juni 2019 Diskusjon: Lesehelgen 28.-30. juni OG halvårsoppdatering
Det vil være fornuftig av deg å ta Elling - serien kronologisk, så får du enda bedre grunnlag for å lese Ekko av en venn. Spesielt dersom du ikke har sett filmene som ble laget av de første bøkene. Gleder meg til å lese Stefansson for første gang - det aner meg at jeg kommer til å like ham.
Eivind Vaksvik som svar til ellinoronille :
09:43, 29. juni 2019 Diskusjon: Lesehelgen 28.-30. juni OG halvårsoppdatering
Det føles ikke lenge siden årsskiftet, men nå er faktisk nesten halve 2019 over, og sola har snudd. Det har gått fort, synes jeg.
Mht mengde har jeg lest omtrent som normalt, men mht fordeling skjønnlitteratur - faglitteratur, har det blitt mer av det sistnevnte enn det som er vanlig. Ikke uventet, siden mye av den typen litteratur har vært knyttet til ulike kortvarige studier/kurs jeg har deltatt på.
Den beste boka fra dette halvåret blir nok ". "Stjernejeger" av Jon Larsen. En artig historie om hans innsamling av kosmisk støv fra verdensrommet, som har bidratt til å komme nærmere svar på spørsmålene angående solsystemets begynnelse
Denne helga blir det faglitteratur igjen, men fra neste helg av ønsker jeg å vende tilbake til skjønnlitteraturen. Har en rekke spennende bøker på leselista, f-eks "Himmelrike og helvete" og "Ekko av en venn".
God helg til alle :)
Rufsetufsa som svar til Ava :
00:17, 29. juni 2019 Diskusjon: Rufsetufsa om Leksikon om lys og mørke roman av Simon Stranger av Simon Stranger
Tror du misforstår litt der.Har bare sett på nyhetene av og til at når det blir laget reportasjer om ham, at noen trøndere sier Rinnanbanden på en litt intern måte. Og det er vanskelig å forstå at noen nesten lokalt hadde såpass stor makt på den gale siden.
Jeg sier det ikke for å rippe opp i noe. Håper ikke noe blir misforstått.
Hva gjør man når et kjært familiemedlem forandrer seg til det verre?
Bare en overbeskyttende mor?
Etter en komplisert og risikabel operasjon, kommer Jacob sakte, men sikkert tilbake til hektene igjen. Han har nettopp gjennomgått en hjertetransplantasjon. Siden han har gjennomgått en slik operasjon, trenger han mye hvile og være nøye med å ta medisinene. Moren hans er en smule overbeskyttende, og behandler ham som et lite barn. Jacob er tross alt en ung mann, så det er litt småmorsomt hvordan moren hans duller med ham. Riktignok er hun og faren hans kjempebekymret siden han har vært svært syk og gjennomgått en tøff operasjon, men likevel er det mye pludring fra morens side. På grensen til komisk ...
Han far er også bekymret for ham, men han er mer avslappet og synes at hans kone overdriver en smule, spesielt når moren merker forandringer angående Jacob etter operasjonen. Han er ikke lenger den søte, snille og gode Jacob han en gang var. Ofte er han sint og aggressiv. Han får humørskiftninger for den minste ting, og moren hans synes ikke å kjenne ham igjen. Derfor gjør hun undersøkelser på Internett, i håp om å få svar. Er det stress som gjør Jacob så sint? Er det på grunn av hjertetransplantasjonen eller bivirkninger av medisinene han tar? Eller er det Jacobs ekte side som trer frem? Boka stiller mange spørsmål.
Kan en hjertetransplantasjon føre til personlighetforandring?
Forfatteren heter Lisa Stone, men hun har tidligere utgitt mange bøker med navnet Cathy Glass, og hun har skrevet en mørk og solid krim om foreldre som er vitne til hvordan deres elskverdige sønn forandrer seg til noen de ikke kjenner igjen. Da noe kriminelt skjer, og noen gir ham skylden, kan de ikke tro det. Deres gutt er da vel ikke ond? Men tidligere tegn og situasjoner, får dem til å tro det verste og så tvil. De stiller seg selv mange spørsmål. Har de ikke gjort en god nok jobb som foreldre, eller kan en slik operasjon som Jacob har gjennomgått, gi personlighetsforandringer? Det er ikke bare de som opplever personlighetsforandringene til Jacob. Også kjæresten hans gjør det. På et brutalt vis ...
The Darkness Within er ikke en bok for alle, særlig ikke unge lesere da den inneholder noe vold og seksuelle scener. Det er interessant å se hvordan Jacob forandrer seg til å være en søt og omtenksom mann, til en frekk, ufin og selvopptatt fremmed. Vil foreldrene få svar på hva som skjer og få kontroll på ham? Kommer de til å ignorere oppførselen hans, eller kommer de til å finne en løsning sammen?
Dette er en karakterdrevet krim. Det er ikke mye action eller stor fremdrift i handlingen, men følte heller ikke at det gjorde noe da persongalleriet var såpass interessante. Man blir svært godt kjent med hver enkelt, og av og til er det som å ta og føle på frustrasjonen som karaktererne føler. Lisa Stone skriver godt, men underveis kan handlingen føles noe ensporet og repetivt. Handlingen byr ikke på så mange vendinger og overraskelser. Det er ikke en sånn type bok. Dette er en nøktern fortalt bok om en familie i knipe, som er vitne til at et familiemedlem forandrer seg til det verre.
En spennende og tankevekkende krim som inneholder mange utfordrende spørsmål, og scener. Det er ikke en bok man glemmer med det første. Anbefales til de som tåler mørke og dystre bøker. Noen ganger er det godt å lese bøker hvor man ikke krever action hele tiden.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eivind Vaksvik siterer Psykologi i et nøtteskall av Pål Johan Karlsen (side 86)
15:39, 26. juni 2019 Ingen har det som favoritt.
Enten vi innrømmer det eller ei, styres mye av selvtilliten og lykken vår av hvordan vi ser oss selv i forhold til andre. Misunnelsen kan komme som små stikk eller forgifte en hel personlighet. Vi misunner ikke nødvendigvis Hollywood Oscar- festen eller Kjell Inge Røkke rikdommen sin. Det er vanligere å misunne små fordeler hos dem som befinner seg nærmere oss i sosial status - som arbeidskolleger og gamle klassekamerater. Når bakgrunnen er lik, eller en jobber innenfor samme felt, er det lettere å tenke at en selv kunne oppnådd det samme, og at en spør seg: " Hva har hun gjort riktig og jeg gjort galt?"
Sist sett
