Bokelskere.no

Jeg tenkte Ålesund og utover også, men ettersom jeg bare kjenner én fra Ålesund (for å kunne sammenligne med nordligere dialekter), var jeg usikker... Indikatoren er å få regn til å rime på igjen med uttalen, og jeg kjenner fler fra Nordmøre. For meg henger nynorsk på greip først når jeg får tonefallet fra en dialekt jeg har hørt endel, tror det er derfor jeg ikke orker å lese nynorsk med mindre jeg kjenner til hvilken dialekt den kommer fra...! For meg er de fineste nynorske dialektene fra nettopp Møre, og fra indre Telemark. Antagelig fordi jeg kan relatere til dem mer enn f.eks. Hordalandsdialekter... Og det skriver jeg ikke for å tråkke på noens tær her inne, jeg har bare færre relasjoner til Hordaland...

Jeg vet hvordan det føles, både det å "gå og trå" og være "unyttig" (husk at det er nyttig å gi deg tid til å bli bra igjen!), det å miste leselysten (frustrerende!), det å være "den siste" som leser en bok/ bøker (føler meg som en ignorant når folk peker ut bra forfattere jeg har nedprioritert...) og det at høsten endelig er her... Fleecepleddene er igjen plassert i sofaen og stolene her også, tehylla er organisert og oppgradert og en mengde bøker ligger klare for inntak...

Det gjelder å gjøre det beste ut av ting... ;) Da blir man så mye gladere!

God bokhelg, Rufsetufsa! The Hunger Games-trilogien er verdt å vente på.

Den har jeg ikke kommet over ennå, men den skal jeg definitivt ha når jeg finner den! Meny-butikkene i Oslo har den sikkert, for det er på rikholdige matbutikker jeg fant de andre ;)

JA. Følelser, reaksjoner, oppvekker, humor

Nei, hvordan skal det kunne skje?? hehe

Jammen, for å lese dem, da vel!!! ;)

Spiller ingen rolle om de ligger 2 timer på vent, 2 uker, 2 år... Tenk om det plutselig kommer dårligere tider og jeg ikke har NOENTING å lese på da...!!

Dessuten er det den eneste formen for shopping jeg gladelig gjør... Bokhandel er ca eneste stedet man kan komme i snakk med vilt fremmede - andre kunder, altså... Hvorfor skulle jeg la være?? Hehe...

Artig! Der fikk jeg en dialektindikator, så jeg måtte visitere profilen din for å se om gjetningen stemte... Havgap heller enn Romsdal, tror jeg? Molde?

Har plukket opp igjen den noe omstendelige The Mists of Avalon av Marion Zimmer Bradley og kommet et godt stykke på jobb denne uka, har igjen ca 1/4 av tjukkasen. I tillegg ble det ny Nemi-bok (Nr IX Du kommer ikke til å angre) og av en eller annen grunn ble det med en annen fullprisbok også, jeg ble sjarmert av En gatekatt ved navn Bob av James Bowen, og satt i gang med den også... Har sikkert med tiden jeg bodde i England, hvor jeg fikk høre endel førstehåndshistorier om livet på gata. Disse menneskene som velger å ta tilbake livene sine rører meg slik, de viser at viljen er en stor kraft om man bruker den...

Likte både De dødes bibliotek og Sjelenes bok - kos deg!!

Som noen nedenfor nevnte så er det mye reklame på nettet. Da mener jeg ikke her, men overalt. Barn er også medlemmer her, da bør reklamen siles - for vi vet at barn er nysgjerrig. Så den ene tingen kan raskt lede til en annen. For mitt vedkommende så ignorerer jeg reklamen.

Det var det som stod på knappen før, etter 2 oppgradering. Nå legger man boken til ved å trykke på knappen +Boksamling. Mao så betyr det samme Boksamling/Følger.

Leste ut Minnet om en skitten engel av Henning Mankell i går kveld, og den føles litt diffus... En bra fortelling, noen observasjoner og poeng er som perler, men det var ingen veldig stor bok, så antagelig har jeg vel nesten glemt den innen året er omme... Etter ei tøff arbeidsuke tror jeg det blir noe lettere i rosa-sjangeren neste...

Nettopp inn igjen fra 13,5 t på jobb, og får beskjed om at jeg må registrere meg først, de spør jaggu om bankkortnr, og fremdeles aner jeg ikke om programmet kommer til å funke på mac'en... Står ingen info om det... Så ingen gratismasserart på meg akkurat nå, er for trøtt og gidder ikke, og senere er det for seint! Men det er kanskje ikke noe stort tap, siden jeg "aldri" hører lydbok (og ser ikke ut til å begynne med det nå heller...). Hmmm...

Cappelen Damm holder på å utgi Stig Sæterbakkens samlede verker. Det Nye Testamentet kommer 10/10. Da kommer vel Estetisk Salighet noen måneder senere, så sant det ikke bare er skjønnlitteraturen de planlegger å gi ut.

Det ble den umiddelbart hos meg også, drivende spennende og helt ulik alle selvsentrerte biografier... Han har virkelig hatt grunn til å fortelle sin historie! Medmenneske, kameratskap, eventyr, ukuelighet... Snakker om å leve hundre prosent, selv om samfunnet gjør sitt beste for å hindre han!

For ikke å glemme "oppfinnelser" av forskjellig art.

Oj, uten tvil Papillon I og II av Henri Charrière... Ikke det at jeg har hatt tid til å lese så mye, travel ferie, så har det blitt mye jobb, opplæring av en ny kollega (noe jeg fryder meg over!) og flytting. Herlige timer på terrassen har det blitt, og jeg tror jeg kommer til å huske at det var der jeg leste denne spennende (selvbiografiske) romanen!

Nina Faber er en aldrende lyriker, har aldri jobbet noe særlig, bor i en kolonihage (året rundt, selv om det ikke er lov, men hun har ikke noe annet sted å bo) og er bitter på at hun aldri vant noen Nordisk Råds litteraturpris. Vareopptelling handler om dagen Nina skal gi ut en ny bok, noe hun ikke har gjort på mange år, en ny diktbok full av dikt hun har skrevet mens hun har vært i Istanbul. Om Istanbul og mannen hun var sammen med der. Og jeg ler. Jeg ler inni meg mens jeg sitter på bussen og leser, av det tåpelige, JA, det tåpelige som dikt kan være, noe det ikke er rent sjeldent. Nei, ofte. Hvor mange teite dikt har man ikke lest, eller selv skrevet, mens man har vært ute og reist, betraktet, sett, skrevet i skriveboka man har med seg, kanskje til et glass lokalt, inkludert meg selv. Spesielt når hun leser dem opp på Litteraturhuset, hvor bare en håndfull av mennesker har dukket opp for å se Nina Faber lese opp sine nye dikt, drita på vin. Hun er jo en lyriker, har levd et vilt liv, nå gjenopptar hun det siden det ikke er bare bare å være ute med en ny bok. Og i salen nede, i Wergelandssalen, er det stappet med folk, flust, der skal Karl Ove Knausgård snakke. Uten ironi spør Nina Faber i det hun ankommer Litteraturhuset om alle disse menneskene har kommet for å se henne, jøss, det tror hun virkelig. Nina Faber er full av seg selv, setter sitt virke som lyriker høyt, men vi lesere får en anelse om at den nye boka er utgitt bare pga. "gamle dager." (Ikke at mitt inntrykk er at hun var noen bedre lyriker før enn nå, det må ha vært alle liggene med de rette folka, som Nina Faber mer eller mindre antyder, som står bak utgivelsene.)

Kritikerne er ikke nådige. Spesielt for kritikeren i Universitas gjennomgå, og det er en riktig morsom seanse hvor Nina driver utspørring av den unge studentens diktkunnskaper (og jeg selv blir litt kry, der jeg sitter på bussen og klarer å svare på alle). Likeså er det med hele situasjonen i Akademia-bokhandelen på Blindern, hvor den innkjøpsansvarlige for humanistiske fag, Bjørn Hansen(!), har avlyst en diktopplesning med Nina Faber pga. en vareopptelling. Det som skjer der minner meg om det som skjer i Dag Solstads Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, muligens er det navnet på den innkjøpsansvarlige for humanistiske fag som allerede har gitt meg et pek til andre av Dag Solstads romaner. Og slike litterære referanser er det mange av i Vareopptelling. Erlend Loe driver et harselas, det er ironisk (bombe?), men ofte tidligere har jeg ikke likt dette hos Erlend Loe, ja, jeg har tenkt at ironien har vært for usympatisk og ugrei. Ikke at fremstillingen av Nina Faber, eller andre deler av litteraturbransjen, er særlig sympatisk fremstilt i Vareopptelling heller, men det synes som om denne fremstillingen er fortjent. Erlend Loe gjør ikke narr av en ung mann som ikke vet hva han skal med livet, eller en mann i førtiårskrise, det føles bedre når det er Nina Faber det gjelder. For ikke er hun særlig sympatisk selv, som jeg tidligere skrev setter hun på en arrogant måte sitt liv og virke svært høyt, høyere enn andres, men samtidig setter hun spørsmålstegn ved livet hun valgte: kunne hun ikke tatt seg en skikkelig utdanning, fått seg en bedre jobb, en ordentlig jobb, som elektriker for eksempel, alle har alltid bruk for elektrikere, hver dag kunne hun ha jobbet som elektriker og fått en lønnslipp en gang i måneden og fått halv skatt i desember. Som andre folk, folk flest. Flere pensjonspoeng også. I stedet ble hun lyriker. Og ikke en særlig god en heller. Var det verdt det?

Romanen, som er liten (jeg leser den i løpet av en busstur tur/retur jobb), svarer ikke på det, den munner rolig ut i slutten, selv om det som faktisk skjer i romanens slutt jo er ganske dramatisk. Det er bare det at jeg venter på noe annet, mer, ja, ikke nødvendigvis på en løsning, men kanskje på noe mer angående en sak, ja, hva skjer egentlig videre med alt som tidligere har blitt åpnet i romanen, den kunne godt vært litt lengre, samtidig som det ikke føles galt at den slutter der den slutter heller. Som om boka i utgangspunktet ikke må taes for høytydelig, uten at det på noen måte har noe å si for det (seriøse) sparket mot hva lyrikk (kanskje for ofte) kan være.

hehe det ville være matematisk umulig, for langt over den tid det trengs å regne ut dette ville sommerfuglen være død for lengst!!!!